Publisert på

Knask eller knep – arbeid med grunnleggende ferdigheter!

av Runar Ragnarson Brataas

Å nei! Nå er det den tida på året igjen!”, er det jeg husker best at en av mine kollegaer sa for et par år siden da det nærmet seg Halloween. I dag er hun en av dem som bruker Halloween og tida fram mot den store knask eller knep-festen til å jobbe med elevenes interesser, ulike fagområder og grunnleggende ferdigheter. Målet? Som alltid, større motivasjon og læringsutbytte.

I arbeidet med grunnleggende ferdigheter handler det om å la elevene muntlig, skriftlig, gjennom regning og digitalt, uttrykke seg på ulike måter og ulike nivåer. I heftet Halloweenoppgaver får elevene lov til å jobbe på ulike måter med hele seg. 50 sider med moro du kan ta  i bruk i klasserommet!

I aktivitetene vi deler ut i Fredagstipset denne gangen, kan du jobbe på følgende måte:

Trollmannens skrivemaskin
Laminer eller bruk oppgavearket som det er. Bruk som en oppstartsaktivitet, på en stasjon eller en lengre læringsaktivitet. La elevene jobbe alene, i par eller i mindre grupper. Bruk skrivebok eller la elevene jobbe muntlig med å formulere egne setninger. En annen vri kan være at elevene skal dramatisere og uttale en setning som passer til ordet de fårnår de kaster terningen. I min utprøving av opplegget har vi også valgt ut en eller flere figurer eller gjenstander og lagd et lite tablå eller en improvisasjon som teatersport. Vi har også brukt ordene for å jobbe med ulike adjektiv som kan passe til ordet,  og sett på hvilke motsetninger eller synonymer som passer til.

Jakt på halloweenord
Kopier opp til elevene eller bruk plastlommer med whiteboardtusj på en stasjon. Målet med aktiviteten er at elevene skal kjenne igjen og kunne markere ordene de er  på jakt etter. Etterarbeid kan være at elevene skal bruke ordene og lage egne setninger i skriveboka si. Videre kan elevene få i oppgave å forklare med egne ord hva ordet betyr og hva som definerer det. Elevene kan også lage egne begrepskart knyttet til det enkelte ordet og finne ut i hvilken sammenheng det kan settes inn.

Mørke samtaler
I heftet finner du 24 ulike oppgaver for tenkeskriving eller oppdagende skriving.. De kan lamineres eller klippes opp som oppgavekort.. Mørke samtaler kan brukes som oppstartsaktivitet i starten av timen eller som grunnlag for oppdagende eller kreativ skriving og tenkeskriving. Presenter oppgaven og la elevene diskutere i par. Bruk blanke ark, nettbrett eller whiteboard slik at elevene kan notere det de diskuterer ved behov og ut i fra aldersgruppe. I idéfasen er det lurt å modellere hvordan ord og setninger skrives ved at læreren er sekretær på tavla.Spør gjerne om elevene kan finne rimord, hvor mange stavelser ordet har, synonymer, antonymer eller hva som er spesielt med måten ordet skrives eller uttales. La elevene skrive ord, setninger eller fortelling ut i fra trinn, mål for perioden og formål. Sett av tid til at elevene får tegne til og lage et helhetlig produkt.

Jeg ønsker deg lykke til med arbeidet i klasserommet fram mot Halloween, og håper at du lar deg inspirere til å arbeide med det som opptar elevene, og samtidig gjennom kloke og velvalgte oppgaver  lar dem få uttrykke seg og øke læringsutbyttet sitt.

Smakebiter fra Halloweenoppgaver finner du på bokmål her og nynorsk her.

 

Publisert på

Kreative tegneinstruksjoner og arbeid med rettskriving

-av Runar Ragnarson Brataas

Vi har i høst arbeidet med rettskriving i serien Skriveforståelse på 3.–4. trinn. Denne gir elevene gode leseopplevelser knyttet til det å lære seg hvordan de ulike lydene skrives og vi har jobbet med teksten om Laila, og hvordan diftonger skrives.  Tekstene som inneholder snert og humor gjør at elevene raskt lar seg fenge.

Da Kateterskuffen åpnet i høst var en av produktene jeg måtte ha, Thors tegneinstruksjoner. Hvorfor? Jo, fordi kreativitet og arbeidet med rettskriving og tektskaping samhandler så godt sammen, og i dette tipset skal vi se på hvordan du kan arbeide med dette i klasserommet.

Her skal vi først arbeide med en flott tegning og så bruke denne som utgangspunkt for en kreativ skriveoppgave. Det er ingen hemmelighet at jeg digger måten Thor tegner på, og hvordan tegningene hans motiverer og inspirerer elevene. Derfor kan du gjøre slik jeg beskriver her i tipset, eller bruke tegneinstruksjonene frittstående som en del av kunst- & håndverksfaget!

Forarbeid
– Skriv ut en av Thors tegneinstruksjoner.
(du finner en til fri nedlastning nederst i dette tipset).
– Tenk over hvilken oppgave du ønsker å gi og hvordan den skal presenteres.
– Tegn og modeller din egen tegning etter Thors tegneinstruksjoner.
– Pass på at hver elev får tilgang på et ark med tegnerute på forsiden og skrivelinjer på baksiden. Friske og skarpe grå- og fargeblyanter og et viskelær er også helt nødvendig!

1. Skap forventninger
Start timen med å lage en liten gåte om hvem eller hva det er du vil fram til i tegneinstruksjonen du skal bruke. Skal du jobbe med bokstaven ‘o’ og tegne en av Thors dronninger kan du bruke, «Hun bor i et mye større hus enn de fleste andre i Norge, og er gift med kongen». Skal dere jobbe med diftonger eller bare tegne den kule haien jeg deler med deg i Fredagstipset, kan du bruke gåten: «Med sine spisse tenner og sin størrelse vil du ikke møte på denne under vann». For de minste kan en runde med Hangman ha samme effekt og trene bokstavlydene samtidig!

2. Vis instruksjonene
A. Vis tegneinstruksjonen for elevene. Gå igjennom den først før du deler ut til hver elev. Forklar kriteriene du har bestemt deg for på forhånd, og som dere skal bruke når dere setter i gang etter å ha øvd. Selv bruker jeg å ha følgende kriterier:
– Følg instruksjonene steg for steg så godt du kan.
– Bruk gråblyant når du tegner.
– Tegn over med sort blyant når læreren har godkjent tegningen din.
– Lag en passende bakgrunn til.
– Bruk sterke farger og fyll hele tegneområdet.

B. Fortell elevene at dere skal øve først. Bruk white- eller smartboard og tegn sammen med elevene slik at de kan følge deg steg for steg. Vær åpen for ulike uttrykk og minn på at kriteriene også gjelder når dere øver. Elevene øver enten i kladderuta under eller på tusjtavler eller egne ark.

C. Sett i gang med selve arbeidet med den ferdige skissen til tegningen de skal lage. Forklar elevene at de nå skal få 5 minutter på å tegne på arket du deler ut til dem, og at de ikke må tegne mer enn motivet i første omgang. Tegningen skal være del av en større oppgave. De skal ikke fargelegge eller lage bakgrunn til tegningen før arbeidet med den oppdagende- og frie skrivingen er gjort.

3. Avslør oppgaven
Velg om du skal la elevene skrive fritt eller om du skal lede dem på vei knyttet til et spesielt rettskrivingstema. Gi dem en starter i form av en situasjon: en setnings- og skrivestarter. Ut i fra denne skrivestarteren, skriver barna en liten tekst. Velger du en oppgave som er helt fri, må du være åpen for å tilpasse, slik at noen skriver ord, andre skriver setninger og de sterkeste fortellinger. Motivasjonen ligger i at elevene får lov til å uttrykke seg gjennom noe som har med tegningen å gjøre, og at den inspirerer i form av det den er nå og hvilken bakgrunn og tegnearbeid som kan legges til.

I vårt opplegg var det naturlig å ta utgangspunkt i diftongene. Elevene var veldig motiverte etter arbeid med teksten «På leir med Laila» i Skriveforståelse 4.
Elevene var veldig spente på hvilken skriveoppgave de ville få når omrisset av haien var ferdig. Oppgaven de fikk var denne: og konstruert helt uavhengig av verken bøker eller tidligere erfaringer, men med hint av diftongen ai.

«Haien Aina har reist til Hawaii. Det første hun får øye på etter å ha sett en trailer i full fart, er en kai. På kaia ser hun at det står mange ulike varer som trailersjåføren har lastet av. Hun skjønner raskt at hun må skynde seg hvis hun skal få fatt på noen av dem før båten kommer for å hente dem».

Denne starteren har en hint av diftonger, man kan brukes uavhengig av bøker eller opplegg for øvrig. Da elevene begynte å skrive, oppdaget vi voksne underveis i arbeidet at elevene raskt koblet haien Aina opp mot arbeidet vi hadde vært igjennom med diftongene ei, au, oi, og øy selv om det ikke var et krav i seg selv. Tekstene inneholdt derfor både ord med og uten diftonger. Målet i seg selv var jo nemlig at elevene skulle få skrive og være motivert av det de hadde tegnet og selv bli inspirert og inspirere andre. Gjennom at de fikk snakke sammen om sine haitegninger, spørre om hvordan ulike ord skulle skrives og vise skrivemåte til og for hverandre, fikk vi både trent på kunst- og håndverk, rettskriving og samarbeid. Hvis du ønsker, kan du i tillegg til tegnekriteriene, legge til ord eller ønsker om hvilke ord som skal være med, eller la oppgaven være helt åpen slik vi gjorde. Under ser du noen av de ulike elevarbeidene som elevene presenterte, og deretter la inn i portofoliene sine.

 

La den kreative skrivingen bli en lek hvor elevene selv skaper sine egne figurer og bruker sine forkunnskaper ved hjelp av åpne oppgaver og kreativiteten i Thors tegneinstruksjoner. Få forberedelser, men et enormt læringsbytte og rom for inkludering og tilpasset læring.

Prøv deg på en hai neste uke, da vel! God helg!

Her laster du ned haien fra Thors tegneinstruksjoner på bokmål eller på nynorsk.

Alle Thors tegneinstruksjoner kan du kjøpe her.

Publisert på

Timens tall – ulike tall og mestring for den enkelte

Timens eller dagens tall er en aktivitet som mange kjenner fra før av. Ofte tar man utgangspunkt i et gitt tall og gitte oppgaver, men hvordan ivaretar man da den tilpasningen og spekteret som finnes i en klasse eller gruppe? Løsningen kan være rimelig enkel og med få forberedelser. I Fredagstipset ser vi på ulike varianter av hvordan du kan gjennomføre timens tall med dine elever allerede på mandag.

Felles type oppstart for alle varianter er at du som lærer enten bruker små post-its eller papirlapper som du enten har hengt opp på døra, på et bord, tavla eller lagt ut på pulten til den enkelte elev eller læringspar. Hvilke tall du velger å bruke vil du se avhenger av hvilket alternativ du velger. Her ser du bilde av klasseromsdøra til klassen jeg prøvde ut opplegget i,

Oppstartsalternativ 1
Hvis det er første gang du skal jobbe med timens tall kan det være lurt å velge ut et, to eller tre tall til å starte med. Da vil du også lettere kunne plassere elever som jobbet med samme tall sammen senere. Tall du kan bruke er f.eks 16, 48 og 143.

Oppstartsalternativ 2
Lag ulike tall ut i fra elevgruppen din slik jeg har gjort med hjelp oppe på bildet fra døra. Et stort spenn i gruppa gjorde at man måtte velge ut mange ulike tall og ulike vanskelighetsgrader. Elevene var her godt vant til metodikken og vant til å velge ut tall som enten utfordret, var på deres nivå eller var kjent fra før av og trygt å jobbe med.

Oppstart og organisering
Hvis det er første gang du gjennomfører aktiviteten i klasserommet bør du veilede elevene og bruke noen av spørsmålene jeg foreslår under, mens hvis elevene dine er vant med å bli utfordret på denne måten å jobbe på, kan du gjerne starte med å spørre «Hva kan du fortelle om det tallet du har foran deg?» eller «Hva kan vi si om tallet som står her på tavla? Diskuter med læringspartneren din»Spørsmål du kan bruke innledningsvis de første gangene du gjennomfører aktiviteten eller i læresamtale med elever eller læringspar underveis i arbeidet kan være,

– Hvordan er tallet bygd opp?
– Er tallet et partall eller oddetall?
– Hvor mange siffer har tallet?
– Hva er det største eller minste sifferet?
– Hvilket siffer har høyest eller lavest verdi – og hvorfor?
– Hvor mange enere og tiere har tallet?

– Hva skjer hvis vi legger til eller trekker fra et tall?
(Utfordre elevene gradvis 10, 20, 34, 50 100, 319, 1000, 1299 osv.) 
– Hvor mange veier finnes det til tallet du har foran deg?
(59 = 58 + 1, 100 – 41, 10 + 48, 53 + 4, 1000 – 941)
– Hva er tverrsummen?
– Hvordan kan vi runde tallet opp eller ned?
– Hvordan skrives tallet på utvidet form?
– Hva er det dobbelte eller halvparten av tallet?
– Hvilke(n) regnefortelling(er) kan passe og gir tallet som svar?
– Kan vi lage en åpen oppgave til tallet?
(Jeg har 4 esker med til sammen 59 sjokolader, hvor mange sjokolader kan det være i hver?)
– Er tallet et primtall?
– Er tallet delelig med et partall og gir et heltall til svar?

I, under og etter arbeidet med tallet
Ut i fra hvordan du velger å arbeide med aktiviteten kan elevene enten jobbe individuelt eller i læringspar. Hvis elevene jobber individuelt med samme eller ulike tall kan du senere utfordre dem på å lage et kart over eller diskutere og fortelle hverandre hva som var likt eller ulikt med tankene de har gjort seg. Kanskje kan de til og med prøve å løse de ulike oppgavene de selv har lagd og se om de virker eller burde vært endret på. Som lærer er din jobb å hele veien være den som veileder, spør og undersøker hvordan elevene tenker og hvordan de velger å løse denne oppgaven som du har gitt dem. Utfordre gjerne elever som sier at «Jeg kan jo dette og vet mange måter» med, «Så flott, kan du vise meg hvordan man kommer frem til dette tallet ved hjelp av et høyere tall eller ved multiplikasjon eller divisjon?».

Husk også at elevene ikke alltid kommuniserer på papiret hva de har tenkt og at du ved første øyekast enten tenker at de ikke har gjort noe eller gjort feil. Da kan det være lurt å spørre, «Kan du vise meg hvordan du kom frem til det?» eller «Hvordan tenkte du her? Kan du vise meg det?»

Jobber man ut i fra et gitt tall de første gangene er det viktig at man prøver å fylle tavla opp gjennom en læresamtale hvor alle innspill som hører med blir ført opp. Da får elevene se alle de ulike veiene til tallet, og ikke minst ideer om hvordan de kan jobbe neste gang. Jobber man med et sett ulike tall, f.eks. tre som foreslått innledningsvis, kan man gjerne gruppere disse sammen og la de foreta en læresamtale etter modell av deg, og referere og forklare på et stort A3-ark. Du som lærer går rundt og observerer og veileder. La elevene så langt det lar seg gjøre styre samtalen og oppfordre dem til å bruke ord som, «Jeg tenkte at» eller «Jeg tror at det kan være at». På den måten øver du opp matematisk språk og en matematisk samtale som på sikt kan bygges ut med flere begreper. Trekk gjerne en ordstyrer eller la dette gå på rundgang hvis du har mer faste grupper for en periode.

Hvorfor gjør vi dette?
Min erfaring som grunnskolelærer er at elever som får lov til å selv problematisere og undersøke tall og sammenhenger oftere klarer å gå i dybden på matematikkens ulike veier til både tall, algoritmer og sammenhenger. Klarer vi å gjøre dette fra første skoledag og etter hvert avanserer mer og mer gir vi elevene gode grunnleggende matematikkferdigheter og kompetanser. Samtidig er denne aktiviteten anvendbar for de yngste og de største og kan ivareta alle de fem grunnleggende ferdighetene og kan løses på nettbrett. Tidsbruken vil kunne variere, men alt fra 10-15 minutter per time til en hel undervisningstime i uka kan både være en fordel og veldig motiverende i tillegg til at det er lærerikt. Forskjellen blir at med timens tall er det elevene selv som skal både undersøke, problematisere og prøve ut, og helst med tall som både er innenfor og litt utenfor deres proksimale utviklingssone.

Her laster du ned en tom kopioriginal av samme type som den som er fylt ut over.
Lykke til!

For mer aktiv matematikk og ut av boka-aktiviteter, sjekk ut TEMA Matematikk.

Publisert på

Valgspesial!


Denne høsten møter barn og unge høstens stortingsvalg på mange ulike måter. Gjennom valgtorg, media og ivrige politikere som ringer på dører og er til stede på arenaer hvor barn og unge ferdes på fritiden. Hvem er det som egentlig bestemmer i Norge, og hvordan kan vi forklare elevene på barnetrinnet på en forståelige måte hvordan et valg og demokrati foregår ? Her kommer noen gode forslag til hvordan du kan jobbe med valg i klasserommet, og i tillegg kan du laste ned et oppslag fra Spire 3 Samfunnsfag som du kan bruke i undervisningen.

Introduksjon
Oppstart av et tema bør gi elevene en liten teaser og på en oversiktlig måte forklare og illustrere hva vi skal lære. I denne videoen finner du mange gode stoppunkt og samtalepunkter som du kan bruke underveis. La gjerne elevene diskutere sammen i læringspar, og la dem notere nøkkelord enten på eget tankekart eller at du fungerer som sekretær på tavla underveis. Forslag stoppunkter og spørsmål kan være,

– Hvem bestemmer i Norge?
– Hva betyr ordet demokrati?
– Hvor mange politiske partier finnes – og hvilke vet du om?
– Hvilke politikere kjenner du til?
– Hvor mange representanter / politikere sitter på Stortinget og kan avgi sin stemme?
– Hva er en regjering, og hvorfor må partiene samarbeid?
– Hvem bestemmer i regjeringen og hvem bestemmer i dag?
– Hva er stemmerett?

2. Oppslag fra Spire 3 Samfunnsfag

Med utgangspunkt i introduksjonen kan du og elevene snakke om og beskrive de ulike ordene valg, demokrati, parti, politiker, regjering og statsminister. Lag gjerne begrepskart eller ta utgangspunkt i tankekartet fra introduksjonen og be elevene utdype, beskrive og formulere hva ordene betyr for dem – og be dem sjekke med medelever, læringspartner(e) eller andre par. Jobb videre med oppslaget og avhengig av hvordan du startet økta, vil elevene kunne jobbe både med lesing og å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig.

Les teksten om Stortinget og la elevene forklare for hverandre. Et tips kan være å gi elevene fem Post-its hver eller per læringspar. La dem skrive forklaringer for hvert ord og bruk dette som en læringssjekk ved avslutning av økta.

3. Lag ditt eget parti!
Uavhengig om du jobber med de yngste eller eldste på barnetrinnet er denne aktiviteten lærerik og lar elevene jobbe på mange ulike måter. I «Lag ditt eget parti» foreslår jeg tre varianter som kan utfordre, men som er ulike i vanskelighetsgrad, tidsbruk og  gjennomføring. Bruk gjerne mitt forslag med valgplakater under, i forhold til fiktive og ulike partier elevene kan jobbe med.

Alternativ 1 er at elevene jobber slik oppslaget i Spire 3 Samfunnsfag legger opp til ved at de får lage sitt helt eget parti i grupper på 2 til 4 elever.

Alternativ 2 er å lage et tverrfaglig prosjekt hvor de grunnleggende ferdighetene og kreativiteten står i fokus. Elevene får da velge eller trekke et fiktivt parti og må ut i fra deres frie valgplakat lage både slagord og program, bestemme hvem som står på valg og hvorfor, utforme ny logo og ikke minst – argumentere, diskutere og beskrive hvorfor partiet mener det de mener. Jeg vet at dersom du velger denne kan du bli forbløffet og inspirert av elevenes egne tanker, meninger, interesser og argumenter – og bli enda bedre kjent med elevene dine – enten de er nye denne høsten eller det er en gjeng du trodde du kjente. Hvis læringsmiljøet tillater det kan man også avholde et fiktivt valg med stemmesedler, men unngå personvalg.

Alternativ 3 som kanskje passer best for de minste, gjøres ved at du som lærer beskriver partiene slik du ønsker ut i fra valgplakatene, og lar elevene være med på å stemme frem en av disse. Kanskje kan du også snu på presentasjonen din, og starte opp med å be elevene diskutere sammen; Hva tror du eller dere at disse partiene står for?

Her laster du ned oppslaget fra Spire 3 Samfunnsfag på bokmål eller nynorsk.

Jeg ønsker deg lykke til med arbeidet om valg og demokrati i klasserommet, og håper at du vil bruke mange av de fine ressursene både jeg og GAN Aschehoug har funnet frem til. Glem ikke å kommentere på Facebookposten vår innen 28. august 2017. Her kan du kan vinne et klassesett og en lærerveiledning til klassen din!

Publisert på

Velkommen!

Velkommen til Katerskuffen.no. Dette er GAN Aschehougs og min nye blogg for å vise frem gode tips, møter med kule og spennende mennesker, og å fortsatt holde kontakten og blogge til og for DEG som skaper magi i klasserommet hver eneste dag. Da jeg bestemte meg for å bli redaktør i GAN Aschehoug var det viktig at annerledes-Runar og bloggeren i meg fikk leve videre, og at stemmen og kreativiteten min ikke skulle begrenses, men derimot få mer plass og nå ut til enda flere. Derfor håper jeg at du vil følge bloggen vår her, og se de spennende arenaene vi har valgt å satse på dette skoleåret.

Jeg ønsker deg lykke til med et nytt skoleår, og håper at du velger å legge igjen en kommentar, enten her eller på våre sosiale medier. I den kommentaren håper jeg du vil skrive litt om f.eks. hva du vil lære mer om, hva du trenger eller ønsker flere tips til, og hvilke fag du syns er morsomme å planlegge og undervise i – eller syns er utfordrende.