Publisert på

Kortreist? Hvor kommer det fra?

Hvor kommer frukten vi spiser fra? Hvilken reise gjør frukt, grønnsaker og andre matvarer før den havner hjemme hos oss? Hva betyr det at vi importerer? I Spire Gul jobber elevene med prosjektet Kortreist – hvor kommer det fra? I Fredagstipset presenterer vi kort hvordan du kan sammen med klassen din kan gjennomføre en liten reise og et prosjekt som kan bli akkurat så stort som du og engasjementet i klassen din vil!

Oppstart og forkunnskaper
Start med å bruke et verdenskart i klasserommet eller via prosjekter og din datamaskin. Hvor er Norge på kartet? Hvor er Afrika eller USA? Vis frem ulike typer frukter og grønnsaker og spør elevene om de vet hvilke opprinnelsesland disse har. På den måten kartlegger du hva de kan fra før av. Videre spørsmål vil være Hvorfor dyrker vi ikke alle typer frukter selv i Norge? Hvilke typer frukter dyrker vi, og hva kan være årsaken?

Les teksten «Norsk eller utenlandsk» i oppslaget «Kortreist?» som du finner sammen med kopiarkene nederst i innlegget. Hva betyr det at noe er utenlandsk? Hvor er utlandet? Snakk om innholdet i teksten, se på illustrasjonene og skriv stikkord over det dere sammen har lest. Lag en tabell med to kolonner. Skriv norsk og utenlandsk i hver sin kolonne. Se på nytt på teksten og finn ut av hva som dyrkes i Norge og hva som dyrkes i utlandet. Få med stikkord om dyrking og hvorfor Norge ikke kan dyrke frukt hele året.

Prosjekt Kortreist – hvor kommer det fra?
– Ta utgangspunkt i de åtte landene / verdensdelene. La elevene søke på nett og lage sine egne faktaark. Et ark per gruppe f.eks. Eventuelt og lettest å administrere før arbeidet med «reisen» som senere omtales, bruk kopiarkene du finner i blogginnlegget. Disse kan, hvis elevene selv skal skape egne faktaark gruppevis, gi utgangspunkt for kriterier og layout.

– Heng opp faktaarkene som ulike poster enten som en natursti ute eller inne i klasserommet. Elevene designer deretter passet sitt som ligger vedlagt, og fyller ut personalia og tegner seg selv.

– Del elevene deretter opp i mindre grupper på 2–4 elever. Kopier opp kopioriginalen «Vi reiser til…» slik at hver gruppe har åtte hver – et ark per land de besøker. I gjennomføringen besøker hver gruppe et bestemt land og starter gjennomføringen sin her. Beregn 10–15 minutter slik at elevene får tid til å lese, bearbeide og jobbe med faktaarket. Opplysningene må de diskutere og ta med seg inn i svararket sitt. Ved gjennomføring inne i klasserommet og for elever fra 4. klasse og oppover kan det ved hver stasjon være plassert et nettbrett eller en datamaskin slik at elevene kan finne ytterligere informasjon. På denne måten kan man lettere tilpasse tiden og elevenes evne til å søke etter og finne ut av enten gitt informasjon eller det de lurer på. Før tida er ute må elevene ved signal, møte opp til passkontroll hos læreren. Her redegjør gruppene hver for seg for læreren, får stempel og signatur i passet, før de sendes ut til et nytt land med et nytt svarark.

Når alle gruppene og klassen har «reist jorda rundt» kan man enten avslutte arbeidet med en liten premiering eller ha en oppsummerende læresamtale. Hver gruppe kan f.eks. få 3–5 minutter ekstra i det siste landet sitt til å kort planlegge hvordan de vil presentere sitt land for resten av klassen og hvem som sier hva. Som premiering kan en frukt fra hvert land være en fin premie og noe en kan kose seg med i «reisefølget». Da deler elevene opp frukten og med hverandre.

Ressursene du trenger til prosjektet
BM / NN – Oppslaget «Kortreist?» laster du ned her.
BM / NN – Faktarkene til prosjektet laster du ned her.
BM / NN – Elevens pass laster du ned her.
BM / NN – Svarark laster du ned her.

Lykke til med prosjektet Kortreist?


Spire
er serie arbeidsbøker i naturfag og samfunnsfag som har en praktisk og undersøkende tilnærming til faget, samtidig som de også fokuserer på lesing og leseforståelse. Oppgavene og aktivitetene i bøkene er varierte og er lagt opp slik at elevene må diskutere, lage enkle hypoteser, undersøke, samarbeide, lage, lese, tegne og skrive. De praktiske aktivitetene krever lite utstyr, de er enkle å forberede
og gjennomføre sammen med elevene.

Publisert på

Kan man lage virus?

Høststorm, regnvær, våte føtter og en haug med skifteklær preger nok skolehverdagen for mange elever og lærere for tida. Hva skjer egentlig med kroppen vår når den blir utsatt for et skikkelig virusangrep? Hva er forskjellen på virus og bakterier? Kan man lage virus?
I Fredagstipset denne gangen får du tips om hvordan du kan lede et undervisningsforløp om «Virus og bakterier» over en eller flere økter Forløpet tar utgangspunkt i boka Spire Blå som er del av et komplett naturfagsverk for småskoletrinnet. I Spire får elevene jobbe tverrfaglig, være kreative, aktive og bruke hele seg. Dette er med på å øke læringsutbyttet og skape en enda større nysgjerrighet og motivasjon for faget.

Hele undervisningsopplegget tar utgangspunkt i oppslaget under. Dette kan du laste ned nederst i blogginnlegget både på bokmål og nynorsk. Er du klar? La oss sette i gang!

Introduksjon av emnet
Se på overskriften og spør elevene, «Hva tror dere vi skal lære?». Gå deretter gjennom læringsmålene før dere ser filmen under om hvordan Ola ble angrepet av et virus. Be elevene diskutere i læringspar hva de husker fra videoen om Ola som er syk. Se gjerne filmen to ganger slik at elevene kan få forsterket den visuelle og auditive læringen som ligger i film som virkemiddel.

Hva er virus?
Forbered elevene på teksten ved å gjennomgå lesespørsmålene. Hva er det vi skal ha fokus på når vi leser teksten? Les teksten sammen og stopp opp underveis. Er det ord vi lurer på eller noe vi ikke forstår? Legg gjerne inn stoppunkter og be elevene forklare for hverandre det dere har lest. Da oppdager du også hvilken forståelse elevene har for det de har lest, og at elevene i større grad lærer av og med hverandre.

Lesespørsmål i par
La elevene arbeide i par med lesespørsmålene og be elevene om å sammen finne ut av og begrunne for hverandre hvorfor de velger å svare og formulere seg slik de gjør. Deretter kan elevene gå sammen i større grupper og snakke om hva de har svart.

Kan du lage et virus?
Ja, i alle fall i klasserommet! Når man utvikler virusvaksiner bruker forskerne svake eller døde virus i vaksinen, så de tar utgangspunkt i virus som allerede finnes for å lage en vaksine. Hvorfor ikke la elevene lage sitt helt eget virus basert på bilder av ordentlige virus? I oppslaget under ser du hvordan elevene kan gå på oppdagelsesferd på internett, og deretter lage sitt eget virus. Så lite som skal til så er du ferdig i en fei! Hverken du eller elevene trenger å være veldig fingernemme. Kanskje er det noen som har et favorittvirus de vil designe til seg selv? Elevene kan også skrive en tekst til viruset sitt, gi det et navn og fortelle hvilken sykdom den gir.

Virus eller bakterie?
Etter å ha lært om virus er det på tide å finne ut av hva en bakterie er. Før dere starter med det, kan det være morsomt å finne ut hva elevene allerede vet om virus og bakterier. I eksemplet under ser dere hvordan elever i 4. klasse i Mo i Rana jobbet med denne aktiviteten på en morsom måte. Læreren hadde hengt opp et ark for hver av sykdommene som er nevnt i oppslaget. Elevene fikk gå rundt i klasserommet og skrive på hva de trodde sykdommen var og eller hva de kunne om den. Læreren presenterte deretter to av disse og sammen argumenterte og beskrev de forskjellen mellom virus og bakterie.

Læreren samlet deretter innspillene til tankekart i ordskyer, slik som i eksemplene unde, til bruk i neste økt. Læreren tok alle innspillene på alvor, nettopp fordi elevene etterpå skulle gjøre grundige undersøkelser selv. I tillegg var det viktig at man kunne avkrefte påstander og lære av tankene elevene hadde. Tankekartene fikk elevene ha med seg når de senere, i små grupper eller læringspar, skulle finne ut av, forklare og vise frem det de hadde funnet ut. Til dette brukte de leksikon, medisinske oppslagsverk og internett. Presentasjonene gjorde de muntlig for hverandre. Her kan man også integrere IKT som grunnleggende ferdighet med presentasjoner enten i form av lyd, film eller presentasjonsverktøy på nettbrett eller pc.

Lykke til med et morsomt undervisningsforløp og la elevene utforske, være kreative, presentere og argumentere i naturfag. Oppslaget «Virusangrep» fra Spire Blå laster du ned her.

Publisert på

Velkommen!

Velkommen til Katerskuffen.no. Dette er GAN Aschehougs og min nye blogg for å vise frem gode tips, møter med kule og spennende mennesker, og å fortsatt holde kontakten og blogge til og for DEG som skaper magi i klasserommet hver eneste dag. Da jeg bestemte meg for å bli redaktør i GAN Aschehoug var det viktig at annerledes-Runar og bloggeren i meg fikk leve videre, og at stemmen og kreativiteten min ikke skulle begrenses, men derimot få mer plass og nå ut til enda flere. Derfor håper jeg at du vil følge bloggen vår her, og se de spennende arenaene vi har valgt å satse på dette skoleåret.

Jeg ønsker deg lykke til med et nytt skoleår, og håper at du velger å legge igjen en kommentar, enten her eller på våre sosiale medier. I den kommentaren håper jeg du vil skrive litt om f.eks. hva du vil lære mer om, hva du trenger eller ønsker flere tips til, og hvilke fag du syns er morsomme å planlegge og undervise i – eller syns er utfordrende.