Publisert på

Læringsstøtte gjennom tipsplakater og læringspartnere

-av Runar Ragnarson Brataas

Vel blåst! Skoleåret er i gang, og de aller fleste er i gang med å avslutte sin andre arbeidsuke. I fjor startet jeg skoleåret med å samtale med Charlotte Duesund i podkasten La stå!. I episoden snakket vi om hvor viktig det er å få til En god start og hva det innebærer. Temaer vi snakket om var hvordan legger vi til rette for god læringsledelse, tilpasset læring og gode relasjoner mellom læreren og elevene? En podkastepisode det absolutt er verdt å høre en gang til – eller for første gang – hvis du ikke allerede har gjort det.

Siden sist har jeg begynt å jobbe som inspektør, og har mye undervisning på småskoletrinnet ved Lovund skole som ligger på øya med samme navn. Men, fortvil ikke! Jeg skal fortsette å skrive bøker, lage opplegg for Kateterskuffen og gjennom høsten la deg få ta del i min praksis, og dele gode tips til undervisninga. Fredagstipset blir altså derfor en vei fra klasserommet mitt til klasserommet ditt!

Våren 2018 holdt jeg mange ulike kurs for BroAschehoug. Felles for kursene var at de handlet om å legge til rette for god tilpasset læring og læringsledelse gjennom samarbeidslæring og ulik metodikk på ulike alderstrinn. Det heteste temaet blant flere hundre kursdeltakere var læringsstøtte og ikke minst mine tipsplakater som jeg bruker og alltid har brukt aktivt for å modellere og vise mine læringsforventninger til elevene. Mange spurte om jeg kunne dele dem, og her er de rikt og morsomt illustrert av illustratør Thor Walter Kristensen som også er redaksjonssjef i GAN Aschehoug. Denne høsten vil jeg derfor både i Fredagstipset og i Kateterskuffen bidra til at du vil finne gode tipsplakater du kan ta rett i bruk!

Læringsstøtte handler om hvordan vi bidrar til å modellere og skape forventninger til elevene og til oss selv som lærere. Det kan være ytre rammer eller våre egne og elevenes forutsetninger for læring, mediering og kunnskap om god undervisning . Kort fortalt er det altså summen av alt det riktige vi gjør for et bedre læringsutbytte for elevene våre. I dette tipset skal vi se på tipsplakater for forventninger til læringsledelse og læringspartnere. Utover høsten ser vi videre på andre tips og hvordan de brukes i undervisningen.

 

Plakat I –  
Mange opplever at det er vanskelig å få elevene til å jobbe på en måte som passer de ulike læringsaktivitetene vi jobber med i løpet av en skoledag eller skoleuke. Med NÅ-plakaten kan man lett og visuelt synliggjøre hvilke læringsforventninger vi har til hvordan elevene skal arbeide med de ulike oppgavene. I tillegg kan vi tydelig vise om elevene skal jobbe sammen eller alene. Jeg bruker alltid god tid de første ukene på å planlegge ulike aktiviteter som gjør at elevene får trene på de ulike måtene å jobbe på, samtidig som jeg også påminner om og modellerer hvordan arbeidet skal foregå. Før vi setter i gang med arbeidet bruker jeg en magnetpil eller en helt vanlig magnet og markerer visuelt hvordan vi skal jobbe. Deretter spør jeg ofte et læringspar eller en eller flere elever om hvilken stemme vi skal bruke, hvordan vi skal jobbe og hvilke forventninger som ligger til akkurat den måten vi skal jobbe på. Underveis kan vi også – sammen som læringsfellesskap – vurdere, påminne eller ved hjelp av modellering bruke et stoppunkt til å korrigere kursen for aktiviteten(e) vi holder på med.

Plakat II – Gode læringspartnere 
Jeg bruker læringspartnere aktivt i undervisningen, og metodikken er et kurs og blogginnlegg i seg selv. Selv om læringspartnere har blitt et utstillingsvindu for arbeidet med VFL – vurdering for læring, er det så mye mer, og en viktig brikke i samarbeidslæringen som skal skje i skolen. Samarbeidslæring er en del av læreplanen og avgjørende for at de fleste kompetansemålene og verbene – les kompetansene og ferdighetene – i læreplanen skal kunne oppfylles. Bruk læringspartnerne aktivt i læresamtaler, oppgaveløsning og i alle fag! Lytt også gjerne til Hilde Ødegaard Olsen som har skrevet bok om dette. Hun jobber ved Skøyen skole som er kjent for sitt gode arbeid med metodikken. Podkastepisoden Vær min læringspartner gir gode tips og en praksisfortelling fra klasserommet verdt å merke seg, og lære med og av.  

Ved oppstart av hvert skoleår, og ikke minst første skoledag med engasjerte førsteklassinger, diskuterer vi og lager tankekart over hva en god læringspartner eller lærevenn skal og må være. Alt er lov, og her vil nok de minste elevene være mer opptatt av hva en god venn er, mens de eldre elevene som kjenner metodikken vet hva som må til for et godt faglig samarbeid. La elevene snakke fritt og lag et stort tankekart som viser hva elevene selv forventer og ønsker. Kom med tips og innspill underveis. Når arbeidet er ferdig har dere kriteriene for hva gode læringspartnere må gjøre for at de skal lære enda mer og ha det hyggelig i klassens læringsarbeid og læringsmiljø. Det snedige er at uansett hvilken klasse du har, og uavhengig av hvordan tankekartet ser ut, oppsummerer tipsplakaten under det som må til.

 

Så spør du sikkert deg selv nå, ”Skal den bare henge der til pynt?”. Tenk igjen! Det skal den nemlig ikke. For gjennom å bruke denne tipsplakaten aktivt, modellerer både du og elevene sammen hva kriteriene for gode læringspartnere er. Videre kan elevene også vurdere seg selv individuelt og sammen og få et innblikk i hva de og hele klassen må jobbe videre med. Selv påminner jeg alltid elevene hver gang de skal jobbe sammen ved raskt å lese, og samtidig peke på, symbolene på plakaten. Etter hvert begynner elevene å si kriteriene av seg selv i kor – sammen med meg! Det er da det sitter, og du raskt vil se at også elevenes ferdigheter og evne til å jobbe som læringspartnere virkelig fungerer!

Nå er det fredag og kanskje er du snart på vei hjem eller har noen timer igjen. Ta deg en løpetur, slapp av i godstolen, lytt til podkast eller ta helt fri. Du har et av verdens viktigste yrker. Vær stolt, vær fornøyd og husk at vi bare så vidt er kommet i gang! God helg – og lykke til med tipsplakater i klasserommet!

Last ned tipsplakatene NÅ og Gode læringspartnere på bokmål her og nynorsk her.

Publisert på

Seks lakser i en lakseeske


Leseteater er for alle! I Fredagstipset har vi i GAN Aschehoug tatt leseteateret tilbake der det hører hjemme – i klasserommet. Nå kan vi stolt presentere at vi gir ut en hel bok, Leseteater – å lese sammen, med små teaterstykker som kan brukes på hele barnetrinnet og på mange ulike måter. La de to flotte guttene over inspirere deg og elevene dine som modellerer hvordan fasene i leseteaterarbeidet kan gjennomføres. Sceneteppet går opp og stykket som spilles er «Seks lakser i en lakseeske».

Den som leser en tekst stille for seg selv, er en stille mottaker. Den som leser høyt, må derimot bearbeide forfatterens tekst for å kunne formidle innholdet til en mottaker. Den som behersker kunsten å muntlig formidle sin egen følelse av hva noen andre har skrevet, får økt tiltro til sin evne til å uttrykke meninger, tanker og følelser.

Med Leseteater – å lese sammen får elevene mulighet til repetert høytlesing på sitt nivå sammen med én eller flere medelever. Tekstene, i likhet med «Seks lakser i en lakseeske» er i første omgang tenkt brukt som underlag for leseteater og høytlesing i klassen, men de kan også brukes som små skuespill for publikum på fellessamlinger, foreldrekvelder eller avslutninger. Det er viktig at elevene har fått god tid til å lese og lære replikkene sine, jobbet med innlevelse og ulike kroppsuttrykk og blitt enige om hvordan de ønsker å dramatisere teksten.

Leseteater – å lese sammen gir et utmerket grunnlag for å ivareta og jobbe med muntlighet som grunnleggende ferdighet i undervisningen, samtidig som ferdigheter som intonasjon, dialekter og ulik stemmebruk ivaretas. Alle tekstene har som mål å oppmuntre elevene til å ta i bruk stemmen sin på lekent vis for å tydeliggjøre og forsterke ulike følelser og karakterer. Tanken er at hver elev skal få prøve å leve seg inn i og lese ulike roller, og ut fra dette erfare ulikhetene som kan finnes i ulike dialoger, sammenhenger og tekster. 

Sånn kan det gjøres!

Modellere
Les gjennom leseteaterteksten på forhånd. Tenk gjennom hvordan du vil presentere og modellere teksten for elevene. Hvordan kan du få frem poenget ved hjelp av teksten som virkemiddel? Hvilke stemmer kan det være lurt å modellere? Hvilke ulike gester, lyder, kropps- og ansiktsuttrykk er det naturlig å bruke? Har karakterene ulike dialekter? Hvor befinner karakterene seg, og i hvilket miljø foregår handlingen? Start læringsøkta ved at du modellerer og går gjennom leseteaterteksten for elevene. Modeller gjerne ulike måter å angripe og presentere teksten på, slik at elevene har et lite repertoar når de selv skal jobbe med den. Del deretter ut teksten og be elevene lese i kor sammen med deg. Repetisjon er viktig og sørger for at alle elevene kjenner rekkefølgen i teksten. På den måten blir det enklere for de ulike leserne i klassen å angripe teksten på ulikt nivå etterpå.

Å lese sammen
Det er en fordel å variere hvem elevene jobber med fra gang til gang. Dette er fordi elever med ulik lesekompetanse ofte kan ha ulike ferdigheter i å fremføre og leve seg inn i tekstene de møter.

Veiled og utfordre elevene i arbeidet med å lese sammen:
– Hvilket toneleie snakker karakterene i, og hva gjør dette med fremføringen?
(Hviske, mumle, prate, rope, synge, lyst, mørkt, hest, svakt, sterkt, skremmende?)
– Hvem er det de henvender seg til i leseteaterstykket?
– Kan ulike gester, handlinger eller ansiktsuttrykk forsterke eller dempe handlingen?
– Har karakterene ulike dialekter?
– Hva skjer etter at leseteaterstykket er slutt?
– Hvilke rekvisitter kan man enkelt inkludere?
– Hva kan man gjøre hvis man blir nervøs?
– Er det mulig å improvisere eller utvide de ulike replikkene?

Å fremføre
Å trene på å fremføre er en viktig del av det å jobbe med høytlesing. Det å starte i det små kan være en fordel. Du kan da la elevene få lov til å fremføre bare for hverandre i små grupper. Gjennom dette kan de høste trygge erfaringer som gir større selvtillit til å stå foran hele gruppa eller foran et større publikum. Etter hvert som dere har jobbet med teksten, kan dere gå tilbake og hente den frem igjen. Da kan elevene øve på nytt og gi et nytt uttrykk til teksten og vise resultatet for hele klassen.

I arbeidet med «Seks lakser i en lakseeske» kan du enkelt trekke ut enkelte par eller grupper som får lov til å vise frem det de har øvd og jobbet frem. Disse fungerer da som modeller og kan modellere for resten av gruppa. Samtidig får de gode treningssituasjoner og erfaringer. Det er likevel viktig at balansen mellom det å være veldig trygg og det å bli utfordret ivaretas. Sørg for at klassemiljøet føles trygt, slik at alle elever på sikt opplever det trygt nok å fremføre for klassen. På forhånd kan man diskutere hvordan man gir lik applaus og ikke kommer med verken tilrop eller for eksempel gester som high five til enkeltelever. Alle er likeverdige i arbeidet med å fremføre, og dette er det viktig at læreren kommuniserer og tydeliggjør i forkant av hver fremføring.

Å utvikle muntlige ferdigheter sammen
Muntlige ferdigheter utvikles gjennom ulike oppgaver og de utfordringene og handlingsrommene hver oppgave gir. La elevene gi hverandre positive tilbakemeldinger på ulik stemmebruk, innlevelse og uttrykk i forbindelse med fremføring og lesing av tekstene. Det å påpeke ulikheter mellom valg av måter å presentere teksten på utvikler elevenes evne til å analysere og selv ta i bruk det de har fått modellert av sine egne medelever.

Aktiv deltakelse i de muntlige høytlesingsaktivitetene er en forutsetning for at de muntlige ferdighetene fremmes og utvikles. Gjennom å starte tidlig i en sjanger som denne blir elevene stadig tryggere og kan senere mestre mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Gjennom å kunne lytte, vente på tur, uttrykke egne følelser, gi respons og fremføre for andre vil elevene ha et godt grunnlag for senere å kunne mestre på et høyere nivå innenfor mer avanserte muntlige ferdigheter og oppgaver.

Her laster du ned leseteaterstykket «Seks lakser i en lakseeske» på bokmål og nynorsk.
Lykke til!

Leseteater – å lese sammen er et nyttig verktøy for læreren. Tekstsamlingen gir elevene mulighet til repetert høytlesing på sitt nivå sammen med én eller flere medelever. Første del av tekstene kan leses i par eller tre og tre, men de kan også leses opp for de andre elevene i klassen.Tekstene er i første omgang tenkt brukt som underlag for leseteater og høytlesing i klassen, men de kan også brukes som små skuespill for publikum på fellessamlinger, foreldrekvelder eller avslutninger. Det er viktig at elevene har fått god tid til å lese og lære replikkene sine, jobbet med innlevelse og ulike kroppsuttrykk og blitt enige om hvordan de ønsker å dramatisere teksten.

Publisert på

What do you like?

Do you like flowers? Yes I do. Hvordan sikrer vi at elevene får uttrykke seg muntlig tidlig i engelskopplæringen? På hvilken måte kan vi sørge for aktive timer og at muntlige ferdigheter føles trygt å øve på og hvor det å øve på å uttale og jobbe med ulike fraser blir en lek, hvor mestring og ikke måling er i fokus? Fredagstipset deler denne gangen en morsom aktivitet du og elevene kan jobbe med og senere videreutvikle i klasserommet.

I boka Tea Time får du gode tips til hvordan du sammen med elevene dine, kan arrangere en liten Tea Time hver uke i klasserommet. Ikke la panikken ta overhånd, det går helt fint om du ikke serverer te eller lar elevene spise mengder med kjeks, selv om det er en hyggelig bonus. I Tea Time møter elevene morsomme spill, muntlige engelskaktiviteter og blir kjent med hverandre på nye måter og får være aktive i å utforme og utvikle sin egen engelskundervisning. I innledningen fra boken skriver forfatteren Lotta Berge, «Tea Time krever sin pedagog. Du må hele tiden være aktiv, gå rundt og hjelpe til og oppsummere». Gjør deg klar til å prøve ut aktiviteten «Find Someone Who» med elevene dine. Are you ready?

Find Someone Who
Alle elever får hver sin kopi av det samme arket. Elevene går deretter rundt i klasserommet og spør medelever ulike spørsmål ut i fra lista. Hvis en elev f.eks. spør en medelev, «Do you like pizza» og vedkommende svarer «Yes, I do», skal eleven skrive navnet på den som svarte. Setningen på arket blir da elevens navn, f.eks. Torill, som gir «Torill likes pizza». Hvis eleven svarer «No, I don’t» må eleven fortsette runden sin. Hvis det er vanskelig for elevene å finne noen som svarer «Yes, I do» på enkelte spørsmål, kan de få gå videre til neste. Det er ikke mulighet å stille samme spørsmål flere ganger til samme person, og ei heller legge til flere navn til spørsmål noen allerede har svart «Yes, I do» på.

En fordel før man starter aktiviteten er å modellere aktiviteten for elevene. På den måten blir elevene trygge på hva de skal gjøre. I opplegget du laster ned, finner du samme illustrasjon som under, som skal gjøre det forutsigbar og trygt for elevene. På den måten står ikke organiseringen i veien for at språkaktivieten skal lykkes. I tillegg er det lurt å modellere for elevene og se på hvilke spørsmål som kommer på lista. Hvordan uttales ordene og hva betyr de? For de yngre elevene kan en også lage en liten ordliste som henger oppe på tavla mens aktiviteten gjennomføres. Prøv ut en liten Tea Time ved første anledning! Opplegget «Find Someone Who» laster du ned her.

I Tea Time har vi samlet ulike muntlige aktiviteter og spill som har vist seg å fungerer godt i klasserommet. Her er aktiviteter for både hel klasse og mindre grupper, alt i form av kopieringsoriginaler med tilhørende veiledning. Veiledningene gir forslag til oppfølging og variasjoner og er meget enkle å følge. Med Tea Time får du inspirasjon til å videreutvikle engelskundervisningen din og mange konkrete ideer som du kan bruke med en gang, samt bygge videre på. Tea Time passe for elever på ca 3-5 klassenivå.

Publisert på

En tur på kirkegården

Vi opplevde meget god respons på Fredagstipset som omtalte leseteater i undervisning. I anledning at Runar har vært ute på kurs og at vi i redaksjonen syns det er kjempemorsomt med leseteater og Halloween, velger vi å dele et nytt med dere. Denne gangen er settingen lagt til «En tur på kirkegården». Videoen under kan du bruke for å modellere, visualisere og inspirere elevene i forhold til stemmebruk, setting og bevegelser som er naturlige å ta med når leseteateret skal dramatiseres. Masse lykke til og ha en riktig kul Halloweenfeiring i klasserommet!

Leseteateret «En tur på kirkegården» laster du ned som elevsider på bokmål og nynorsk her.

Publisert på

Ta i bruk leseteater!


Har du hørt om eller tidligere brukt leseteater i klasserommet? Er du klar for et tips som kan brukes på hele barnetrinnet? Forrige høst gjorde jeg en stor oppdagelse i arbeidet med å få elevene mine i 1. klasse til å tørre å stå frem, få raskere fart på lesinga, på å styrke samholdet og det faglige og sosiale læringsmiljøet. Likeså oppdaget jeg hvor raskt elevene aksepterte både sine egne og andres styrker og svakheter, og hvordan elevenes personlighet, fantasi og innlevelse sterkere fikk komme frem. Fredagstipset denne gangen har derfor temaet leseteater i fokus. Dette gjennom en praksisfortelling, metodiske tips og ikke minst, et ferdig leseteater du kan teste ut i praksis!

Leseteater har i mange år vært veldig vanlig i fremmedspråkene og for nyankomne flyktninger. Leseteater er også en gammel tradisjon med røtter tilbake til det gamle Hellas. Det har videre vært brukt mye gjennom hele utdanningsløpet i USA.  Da jeg gikk grunnskolelærerutdanning for 1–7. trinn prøvde vi ut leseteater i engelskfaget. Omfanget av ferdige tekster var mange, men jeg følte ikke at de fenget elevene. Språket var vanskelig og elevene var ikke kjent med metodikken og famlet selv om jeg modellerte. Da slo det meg at dette måtte jo være topp å gjøre i den første lese- og skriveopplæringa. Raskt innså jeg jo at det fantes flere som gjorde det, mest i USA og andre land, men også noen få i Norge.

Jeg har alltid likt å skrive tekster som er morsomme og som har vendinger som elevene lett forstår og syns er morsomme. Gjennom årenes løp har det resultert i at jeg har fått skrevet nesten 50 ulike leseteaterstykker som jeg har brukt på hele barnetrinnet. Noen bare for å prøve ut med eldre elever, men de aller fleste i mitt eget arbeid med å få elevene raskere i gang med lesingen, og på å bli trygge på å stå fremme foran klassen – og å «ta rommet».

I fjor valgte jeg å starte med dette veldig tidlig på høsten med min førsteklasse. Da var jeg ny lærer i Osloskolen etter flere år i Rana. I begynnelsen var målet at teksten og leseteaterstykket skulle være så kort som mulig, men likevel morsomt, spennende eller uventet. På den måten kunne alle elever, også de som ikke kunne lese, være med, og samtidig bli motivert av et plott de kunne kjenne seg igjen i eller forestille seg. Gjentakelse av replikker med få ord, og høyfrekvente ord som elevene raskt kunne gjenkjenne så jeg fungerte. Det at vi sammen modellerte og at jeg spilte begge rollene i starten, eller at læringspar spontant tok på seg å «stå på scenen» uten å ha lest manuset på forhånd var effektfullt. Gjennom skoleåret så jeg hvordan elevene som ikke var så motiverte for lesinga,  eller gjerne ville gjemme seg litt bort og ikke ta så mye plass, var de som leste mest. De prøvde seg på  å avkode, tok mer og mer plass, og på sikt var det de som fikk best lesestrategier og ville være først ut og vise hva de hadde gjort.  Mye av motivasjonen lå for mange av dem i det å få lov til å dramatisere og spille ut ulike roller, og at opplegget hadde tydelige mål, men samtidig var lekpreget. De sterkeste elevene ble i større grad selvstendige aktører til å selv finne ulike veier for å presentere, og å bygge ut replikkene og rollefigurene sine.

Så hvorfor bruke et langt blogginnlegg på å overbevise deg om å bruke leseteater? I Fredagstipset ønsker vi nettopp å hente frem tips og undervisning som fremmer bruk av både grunnleggende ferdigheter, men også samarbeidslæring og oppgaver samtlige elever i gruppa kan samles rundt. Til deg som nå lurer på om du skal ta leseteater i bruk? JA, med en gang. Start i det små med det ferdige leseteaterstykket under. Nedlastbar PDF med bokmål og nynorsk finner du litt lengre ned.

La elevene jobbe i læringspar som har ulike leseferdigheter og lesenivå. Hovedmålet mitt og også målet for denne aktiviteten er å bygge elevenes motivasjon, selvsikkerhet og standpunkt for at elevene skal kunne stå for det de presenterer og leser (eller lekeleser). I likhet med forskning på ungdomstrinnet, erfarte også jeg at 1. klassingene mine ble flinkere og raskere til å lese. Årsaken til det tror jeg handler om motivasjonen de selv opplevde og fikk igjen hver enkelt og som hel klasse. Det at alle leste det samme i en gitt rekkefølge, og at de både auditivt og visuelt måtte være med både på å presentere sin egen og se de andres fremføring gjorde det trygt og forutsigbart. Det å minst en til to ganger i uken ha mulighet til å ha en liten miniforestilling i klasserommet, det er luksus det!

Sett i gang – sceneteppet er på vei opp!
Leseteateret om Tiril og Theo på telttur laster du ned som PDF her.