Publisert på

Seks lakser i en lakseeske


Leseteater er for alle! I Fredagstipset har vi i GAN Aschehoug tatt leseteateret tilbake der det hører hjemme – i klasserommet. Nå kan vi stolt presentere at vi gir ut en hel bok, Leseteater – å lese sammen, med små teaterstykker som kan brukes på hele barnetrinnet og på mange ulike måter. La de to flotte guttene over inspirere deg og elevene dine som modellerer hvordan fasene i leseteaterarbeidet kan gjennomføres. Sceneteppet går opp og stykket som spilles er «Seks lakser i en lakseeske».

Den som leser en tekst stille for seg selv, er en stille mottaker. Den som leser høyt, må derimot bearbeide forfatterens tekst for å kunne formidle innholdet til en mottaker. Den som behersker kunsten å muntlig formidle sin egen følelse av hva noen andre har skrevet, får økt tiltro til sin evne til å uttrykke meninger, tanker og følelser.

Med Leseteater – å lese sammen får elevene mulighet til repetert høytlesing på sitt nivå sammen med én eller flere medelever. Tekstene, i likhet med «Seks lakser i en lakseeske» er i første omgang tenkt brukt som underlag for leseteater og høytlesing i klassen, men de kan også brukes som små skuespill for publikum på fellessamlinger, foreldrekvelder eller avslutninger. Det er viktig at elevene har fått god tid til å lese og lære replikkene sine, jobbet med innlevelse og ulike kroppsuttrykk og blitt enige om hvordan de ønsker å dramatisere teksten.

Leseteater – å lese sammen gir et utmerket grunnlag for å ivareta og jobbe med muntlighet som grunnleggende ferdighet i undervisningen, samtidig som ferdigheter som intonasjon, dialekter og ulik stemmebruk ivaretas. Alle tekstene har som mål å oppmuntre elevene til å ta i bruk stemmen sin på lekent vis for å tydeliggjøre og forsterke ulike følelser og karakterer. Tanken er at hver elev skal få prøve å leve seg inn i og lese ulike roller, og ut fra dette erfare ulikhetene som kan finnes i ulike dialoger, sammenhenger og tekster. 

Sånn kan det gjøres!

Modellere
Les gjennom leseteaterteksten på forhånd. Tenk gjennom hvordan du vil presentere og modellere teksten for elevene. Hvordan kan du få frem poenget ved hjelp av teksten som virkemiddel? Hvilke stemmer kan det være lurt å modellere? Hvilke ulike gester, lyder, kropps- og ansiktsuttrykk er det naturlig å bruke? Har karakterene ulike dialekter? Hvor befinner karakterene seg, og i hvilket miljø foregår handlingen? Start læringsøkta ved at du modellerer og går gjennom leseteaterteksten for elevene. Modeller gjerne ulike måter å angripe og presentere teksten på, slik at elevene har et lite repertoar når de selv skal jobbe med den. Del deretter ut teksten og be elevene lese i kor sammen med deg. Repetisjon er viktig og sørger for at alle elevene kjenner rekkefølgen i teksten. På den måten blir det enklere for de ulike leserne i klassen å angripe teksten på ulikt nivå etterpå.

Å lese sammen
Det er en fordel å variere hvem elevene jobber med fra gang til gang. Dette er fordi elever med ulik lesekompetanse ofte kan ha ulike ferdigheter i å fremføre og leve seg inn i tekstene de møter.

Veiled og utfordre elevene i arbeidet med å lese sammen:
– Hvilket toneleie snakker karakterene i, og hva gjør dette med fremføringen?
(Hviske, mumle, prate, rope, synge, lyst, mørkt, hest, svakt, sterkt, skremmende?)
– Hvem er det de henvender seg til i leseteaterstykket?
– Kan ulike gester, handlinger eller ansiktsuttrykk forsterke eller dempe handlingen?
– Har karakterene ulike dialekter?
– Hva skjer etter at leseteaterstykket er slutt?
– Hvilke rekvisitter kan man enkelt inkludere?
– Hva kan man gjøre hvis man blir nervøs?
– Er det mulig å improvisere eller utvide de ulike replikkene?

Å fremføre
Å trene på å fremføre er en viktig del av det å jobbe med høytlesing. Det å starte i det små kan være en fordel. Du kan da la elevene få lov til å fremføre bare for hverandre i små grupper. Gjennom dette kan de høste trygge erfaringer som gir større selvtillit til å stå foran hele gruppa eller foran et større publikum. Etter hvert som dere har jobbet med teksten, kan dere gå tilbake og hente den frem igjen. Da kan elevene øve på nytt og gi et nytt uttrykk til teksten og vise resultatet for hele klassen.

I arbeidet med «Seks lakser i en lakseeske» kan du enkelt trekke ut enkelte par eller grupper som får lov til å vise frem det de har øvd og jobbet frem. Disse fungerer da som modeller og kan modellere for resten av gruppa. Samtidig får de gode treningssituasjoner og erfaringer. Det er likevel viktig at balansen mellom det å være veldig trygg og det å bli utfordret ivaretas. Sørg for at klassemiljøet føles trygt, slik at alle elever på sikt opplever det trygt nok å fremføre for klassen. På forhånd kan man diskutere hvordan man gir lik applaus og ikke kommer med verken tilrop eller for eksempel gester som high five til enkeltelever. Alle er likeverdige i arbeidet med å fremføre, og dette er det viktig at læreren kommuniserer og tydeliggjør i forkant av hver fremføring.

Å utvikle muntlige ferdigheter sammen
Muntlige ferdigheter utvikles gjennom ulike oppgaver og de utfordringene og handlingsrommene hver oppgave gir. La elevene gi hverandre positive tilbakemeldinger på ulik stemmebruk, innlevelse og uttrykk i forbindelse med fremføring og lesing av tekstene. Det å påpeke ulikheter mellom valg av måter å presentere teksten på utvikler elevenes evne til å analysere og selv ta i bruk det de har fått modellert av sine egne medelever.

Aktiv deltakelse i de muntlige høytlesingsaktivitetene er en forutsetning for at de muntlige ferdighetene fremmes og utvikles. Gjennom å starte tidlig i en sjanger som denne blir elevene stadig tryggere og kan senere mestre mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Gjennom å kunne lytte, vente på tur, uttrykke egne følelser, gi respons og fremføre for andre vil elevene ha et godt grunnlag for senere å kunne mestre på et høyere nivå innenfor mer avanserte muntlige ferdigheter og oppgaver.

Her laster du ned leseteaterstykket «Seks lakser i en lakseeske» på bokmål og nynorsk.
Lykke til!

Leseteater – å lese sammen er et nyttig verktøy for læreren. Tekstsamlingen gir elevene mulighet til repetert høytlesing på sitt nivå sammen med én eller flere medelever. Første del av tekstene kan leses i par eller tre og tre, men de kan også leses opp for de andre elevene i klassen.Tekstene er i første omgang tenkt brukt som underlag for leseteater og høytlesing i klassen, men de kan også brukes som små skuespill for publikum på fellessamlinger, foreldrekvelder eller avslutninger. Det er viktig at elevene har fått god tid til å lese og lære replikkene sine, jobbet med innlevelse og ulike kroppsuttrykk og blitt enige om hvordan de ønsker å dramatisere teksten.

Publisert på

Den magiske døra

Hva skjuler seg bak den magiske døra? Det å bruke god tid på å arbeide med det kreative, språklige og visuelle rundt å skrive en tekst krever god planlegging og tanker om hvordan arbeidet skal foregå. I Fredagstipset gir vi deg et kjapt tips på hvordan en bokmal fra serien Tverrfaglige kopiark og boka Bokverkstedet kan hjelpe deg som lærer på vei med skrivearbeidet. Dette både ut i fra tilpasning i gruppa, men også fra ulike innfallsvinkler og åpenheten som ligger i boka kopioroignalen er hentet fra.

Innledning
Modeller ved hjelp av at du selv fargelegger en original og lager din egen magiske dør enten i formatet A4 som kopioriginalen er lagd for, eller forstørrer denne til A3. Alternativt kan du ved hjelp av Google og bildeinnstillinger finne frem til et eller flere starterbilder slik som her. Start økta ved å spørre om «Hva skjuler seg bak denne magiske døra?».
La elevene summe i par om hva som kan befinne seg bak døra. Elevene noterer på whiteboardtavler eller kladdeark hvilke tanker de har om hva som befinner seg bak døra. I forhold til aldersspennet som ligger i 1-4. klasse kan du som lærer avgjøre om elevene skal dele sine tankekart inn i ulike kategorier. Dette kan være seg hvilke personer, hvilke gjenstander og hvilke stemninger som befinner seg bak døra.

Etter summing i par, går elevene sammen i større grupper på enten 4 eller 6 elever. Elevene får et halvt minutt hver på å bestemme og ringe rundt hvilke 3 ord eller eventuelt 3 gjenstander, 3 personer og 3 stemninger som kan befinne seg bak døra. Disse presenteres for de andre på gruppa. Nye momenter kan da noteres ned underveis som innspill til sitt eget arbeid senere på tankekartene til den enkelte elev.

Samle elevene og la hver elev få lov til å komme med et innspill til tankekartet ut i fra hvilke kriterier du som lærer har valgt. Idémyldringen og idèveggen eller tavlen dette utgjør, gir elevene en stor og rikholdig ordbank å jobbe med. På den måten kan elever som sliter med å lytte ut lyder eller syns det er vanskelig å komme på noe, få innspill og drahjelp fra læreren. Likeså kan læreren raskt peke på ord som er naturlig for den enkelte elev å ha med. Kanskje kan man hvis man skal skrive i en gitt sjanger eller som en del av en modell velge ut noen ord, personer, stemninger og eller handlinger som skal være med felles for alle?

Skriveprosess og skriveoppdrag
Valg av produkt og mål for skrivearbeidet avgjør videre arbeid. Skal elevene få skrive fritt og oppdagende ut i fra hva som skjuler seg bak døra? Skal det være en fri fortelling med innledning, midtdel og avslutning? Kanskje skal det være et innlegg fra en dagbok om livet bak den lukkede døra? Er det ord vi har bestemt skal være med? Skal sjangertrekk fra eventyr også være seg gjeldende? Under får du forslag til skriverammer du kan bruke, hvor du som lærer må definere og avgjøre hvilke kriterier som skal gjelde for den enkelte elevs tekst. Disse vil også kunne variere og lett tilpasses i forhold til lengde og mål for skrivingen.

Skriverammer og skriveoppdrag
1. Tenk deg at du går hjem fra skolen og at du på skoleveien får øye på en dør. Døra lyser i mot deg fra et sted man ikke skulle tro at det fantes en dør.

2.  …gikk mot lyset. Noen ropte etter hjelp. Ropene ble høyere og høyere. Til slutt hørtes det et stort smell. Lyset fra døra ble brått borte og det ble helt stille.

3. Tenk deg at du er en magisk dør. Hva opplever du gjennom en dag i livet?
Hvem møter du? Hvem snakker du med? Hva gjør du? Hva tenker du på og drømmer du om?

4. Anna og Erik visste at de måtte finne nøkkelen. Hvor kunne den være? Hva kunne skje hvis Reidun og Felix kom seg gjennom den magiske døra før dem?

5. Kasper og Nora løp alt de kunne. Det trehodede monsteret kom løpende rett bak dem og med de 9 armene som prøvde å ta tak i dem måtte de løpe fra side til side. Nora prøvde alt hun kunne å holde Kasper unna monsteret. Plutselig lyste det foran dem. Endelig hadde de nådd døra ut av denne forferdelige verdenen. Nora pustet lettet ut da hun lukket døra bak seg. Plutselig så hun seg rundt og oppdaget at Kasper var borte. I det hun snudde seg oppdaget hun at døren hun hadde gått inn ikke var en dør, men…

I arbeidet med uttesting av Fredagstipset denne gangen skrev elevene på PC og skrev ut teksten og limte den på kopioriginalen med døra. Skal elevene skrive selv for hånd, kan det være en fordel å kladde selv. Under ser du tre eksempler hvorav to elevtekster der elevene  i 3–4. klasse selv har valgt oppgave(r). Tekstene er limt over for å anonymisere elevenes navn og tilknytning.


Her laster du ned kopioriginalen «Dør» fra Bokverkstedet.
Lykke til!

Tverrfaglige kopiark er en serie med bøker for lærere på småskoletrinnet. Her finner læreren arbeidsark , oppgaver, bokmaler og spill til kopiering , samt ideer og forslag til videre arbeid. Høst, Vår og Vinter er knyttet til årstidene, Tea Time er til engelskundervisningen, Bokverkstedet og Lærer, jeg er ferdig! kan brukes nesten når som helst, hvor som helst og av hvem som helst!