Publisert på

Kortreist? Hvor kommer det fra?

Hvor kommer frukten vi spiser fra? Hvilken reise gjør frukt, grønnsaker og andre matvarer før den havner hjemme hos oss? Hva betyr det at vi importerer? I Spire Gul jobber elevene med prosjektet Kortreist – hvor kommer det fra? I Fredagstipset presenterer vi kort hvordan du kan sammen med klassen din kan gjennomføre en liten reise og et prosjekt som kan bli akkurat så stort som du og engasjementet i klassen din vil!

Oppstart og forkunnskaper
Start med å bruke et verdenskart i klasserommet eller via prosjekter og din datamaskin. Hvor er Norge på kartet? Hvor er Afrika eller USA? Vis frem ulike typer frukter og grønnsaker og spør elevene om de vet hvilke opprinnelsesland disse har. På den måten kartlegger du hva de kan fra før av. Videre spørsmål vil være Hvorfor dyrker vi ikke alle typer frukter selv i Norge? Hvilke typer frukter dyrker vi, og hva kan være årsaken?

Les teksten «Norsk eller utenlandsk» i oppslaget «Kortreist?» som du finner sammen med kopiarkene nederst i innlegget. Hva betyr det at noe er utenlandsk? Hvor er utlandet? Snakk om innholdet i teksten, se på illustrasjonene og skriv stikkord over det dere sammen har lest. Lag en tabell med to kolonner. Skriv norsk og utenlandsk i hver sin kolonne. Se på nytt på teksten og finn ut av hva som dyrkes i Norge og hva som dyrkes i utlandet. Få med stikkord om dyrking og hvorfor Norge ikke kan dyrke frukt hele året.

Prosjekt Kortreist – hvor kommer det fra?
– Ta utgangspunkt i de åtte landene / verdensdelene. La elevene søke på nett og lage sine egne faktaark. Et ark per gruppe f.eks. Eventuelt og lettest å administrere før arbeidet med «reisen» som senere omtales, bruk kopiarkene du finner i blogginnlegget. Disse kan, hvis elevene selv skal skape egne faktaark gruppevis, gi utgangspunkt for kriterier og layout.

– Heng opp faktaarkene som ulike poster enten som en natursti ute eller inne i klasserommet. Elevene designer deretter passet sitt som ligger vedlagt, og fyller ut personalia og tegner seg selv.

– Del elevene deretter opp i mindre grupper på 2–4 elever. Kopier opp kopioriginalen «Vi reiser til…» slik at hver gruppe har åtte hver – et ark per land de besøker. I gjennomføringen besøker hver gruppe et bestemt land og starter gjennomføringen sin her. Beregn 10–15 minutter slik at elevene får tid til å lese, bearbeide og jobbe med faktaarket. Opplysningene må de diskutere og ta med seg inn i svararket sitt. Ved gjennomføring inne i klasserommet og for elever fra 4. klasse og oppover kan det ved hver stasjon være plassert et nettbrett eller en datamaskin slik at elevene kan finne ytterligere informasjon. På denne måten kan man lettere tilpasse tiden og elevenes evne til å søke etter og finne ut av enten gitt informasjon eller det de lurer på. Før tida er ute må elevene ved signal, møte opp til passkontroll hos læreren. Her redegjør gruppene hver for seg for læreren, får stempel og signatur i passet, før de sendes ut til et nytt land med et nytt svarark.

Når alle gruppene og klassen har «reist jorda rundt» kan man enten avslutte arbeidet med en liten premiering eller ha en oppsummerende læresamtale. Hver gruppe kan f.eks. få 3–5 minutter ekstra i det siste landet sitt til å kort planlegge hvordan de vil presentere sitt land for resten av klassen og hvem som sier hva. Som premiering kan en frukt fra hvert land være en fin premie og noe en kan kose seg med i «reisefølget». Da deler elevene opp frukten og med hverandre.

Ressursene du trenger til prosjektet
BM / NN – Oppslaget «Kortreist?» laster du ned her.
BM / NN – Faktarkene til prosjektet laster du ned her.
BM / NN – Elevens pass laster du ned her.
BM / NN – Svarark laster du ned her.

Lykke til med prosjektet Kortreist?


Spire
er serie arbeidsbøker i naturfag og samfunnsfag som har en praktisk og undersøkende tilnærming til faget, samtidig som de også fokuserer på lesing og leseforståelse. Oppgavene og aktivitetene i bøkene er varierte og er lagt opp slik at elevene må diskutere, lage enkle hypoteser, undersøke, samarbeide, lage, lese, tegne og skrive. De praktiske aktivitetene krever lite utstyr, de er enkle å forberede
og gjennomføre sammen med elevene.

Publisert på

Hoppeord!

Godt nyttår! Hvordan kombinerer man fysisk aktivitet, grunnleggende ferdigheter og arbeid med ordforråd i flere fag? 2018 startet jeg med å introdusere aktiviteten Hoppeord gjennom kurset mitt «Tidlig innsats og KreAktiviteter» for ivrige, engasjerte og dyktige lærere ved Moflata skole i Skien kommune. Aktiviteten har jeg brukt mye selv, og i Fredagstipset får du veiledningen til å selv gjennomføre denne i klasserommet, i gymsalen eller som en stasjon i stasjonsundervisninga. Det beste av alt,  – aktiviteten kan brukes å hele barnetrinnet.

Den varianten av «Hoppeord» som presenteres i dette Fredagstipset vektlegger det fysiske aspektet, arbeid med ordklassen verb, og de grunnleggende ferdighetene omkring muntlighet, lesing og skriving. Hvilke(t) formål læreren har med aktiviteten avgjør også organiseringen og hvilke vektlegginger som må til. Dette gjør at læreren også med samme paradisbrett kan tilpasse og i større grad motivere til mestring. Under ser du et illustrasjonsbilde av hvordan et lærerprodusert paradis til Hoppeord kan se ut.

Før du starter, må du lage et paradisbrett f.eks i Word eller PowerPoint slik som ovenfor. Du bør ha to litt store 6-sidige terninger og lærerklister. I tillegg må du tenke over hvilken organisering du ønsker og hvor aktiviteten skal gjennomføres. Skal noen elever jobbe etter tur på brettet som en stasjon eller som en aktivitet ved siden av annet arbeid? Skal du ha flere brett slik at alle kan jobbe samtidig og at brettene rullerer på ulike grupper fra gang til gang?  Du må også avgjøre hvilke type ord eller begrep elevene skal møte og jobbe med. Tenk så over om elevene skal møte bildestøtte eller kun møte ordet som tekst. Nederst i dette blogginnlegget finner du et ferdig sett med og uten bildestøtte slik at du kan bruke «Hoppeord» på den måten som passer deg og elevene dine best.

Hoppeord med verb
I gjennomføringen av Hoppeord bør du for høyest utbytte kjøre aktiviteten over flere runder både for å modellere, men også for å skape engasjement, mest mulig trening og læringsutbytte.

Runde og alternativ 1
Elevene står klare ved start. Etter tur kaster de to terninger. Summen angir hvor langt de skal hoppe og lese. Elevene leser hvert ord de hopper paradis over høyt og tydelig. Verbet de lander på skal de utføre for de andre på gruppa. Elevene blir stående ved verbet de landet på til neste kast. Får elevene kast som gjør at de ikke går direkte i mål, må de starte på nytt ved neste kast. En kan velge å bruke tidsstyring på første runde eller la elevene holde på til en av dem når mål.

Runde og alternativ 2
Elevene starter runde 2 på samme måte som i runde 1. Denne gangen skal elevene de skrive ned verbet – enten som gruppe eller individuelt – i kladdeboka si eller på arket sitt. Deretter skal eleven finne en egnet setning som å fremføre muntlig for resten av gruppa. Eleven kan alternativt, mens de andre hopper, skrive ned setningen sin. I likhet med runde 1 er det læreren som avgjør på hvilken måte og hvor lang tid det skal ta før en runde er ferdig.

Runde og alternativ 3
Elevene jobber i runde 3 på samme måte som i runde 2. Nå skal de muntlig i tillegg til å notere ned verbet, bøye det i de ulike tidene de har lært.

Videre arbeid
Selv om elevene må skrive ned samme verb (og i andre tilfeller ord) flere ganger så er dette til hjelp for videre arbeid. Her kan en f.eks jobbe videre på følgende vis:
– 
Lage én setning for hvert ord du har notert ned.
– Illustrere et gitt antall av setningene du skrev. Her kan en oppfordre til morsomme setninger slik som f.eks. «Farmor grynter i godstolen på sykehjemmet» eller «Læreren balanserer på stolen i klasserommet» og så videre.
– Lage bøyningsskjema basert på de verbene en har møtt på og skrive setninger i ulike tider. Dette for å oppdage og se forskjellen med hvordan verbene skal brukes til hvilken tid.
– Sette stavelsesstreker mellom stavelsene i verbene og finne f.eks.  et eller flere substantiv og adjektiv som starter med eller slutter med samme bokstav som hvert enkelt ord.

Differensieringsmuligheter og tips til arbeidsmåter for variasjon:
– Uten bildestøtte og kun med teksten som skal leses.

– Kun bilde på hvert av trinn av paradiset og hvor elevene skal stave enten det norske eller engelske ordet. De andre på gruppa avgjør om ordet er stavet riktig.

– Jobb med adjektiv. Elevene hopper og leser adjektiv. Lander på et adjektiv, og må finne et egnet substantiv som kan passe til og bruke dette i en setning. Dette gjerne muntlig i første runde, for senere skriftlig.

– Jobb med høyfrekvente ord. For system i arbeidet og for din egen del kan det være fornuftig at arkene du laminerer er fargede eller merket med f.eks. A1-A12, A13-24 osv, slik at du kan holde oversikt over hvilke ord en har jobbet med. Det gjør det også lettere å gå tilbake til tidligere serier. I likhet med eksemplet over kan elevene bruke ordene muntlig eller skriftlig i en setning, eller notere dem ned til videre arbeid etterpå.

– Ta utgangspunkt i to ulike paradis med ulik vanskegrad i lengde av ord eller ordklasser. La elevene på hver gruppe selv avgjøre hvilket nivå de ønsker å hoppe på. Noen vil kanskje overraske med å velge lengre ord, mens andre trenger veiledning for å ikke velge letteste utvei. Læresamtalen og prosessen i gruppa og mellom elevene vil være like god, fordi det å bruke et ord i en setning eller i form av notasjon vil være mulig for de andre å gi tilbakemelding på – uavhengig av lengde på ordene som hoppes.

– Miks ulike ordklasser og utfordre elevene til å lese ord, og muntlig uttrykke og  skrive ned like bøyningsmønstre.Elevene kan for hvert hopp notere ordet de landet på, for så senere ut i fra lærerens gitte antall hopp, påbegynne arbeidet selv  i kladdeboka. Da kan elevene bøye ordet, lage setninger til disse og også illustrere setningene sine. Selv om elevene hopper på samme ord flere ganger, vil det også gi flere muligheter til mengdetrening, og ordene skal derfor skrives opp flere ganger.

– Bruk Hoppeord til å jobbe med å forberede eller avslutte arbeidet med periodens engelske ord eller gloser, begreper i naturfag eller samfunnsfag, eller utsagn som skal gjøres ferdige.

Et eksempel på hoppeord på begge målformer kan du laste ned her.  Lykke til!