Publisert på

Den magiske døra

Hva skjuler seg bak den magiske døra? Det å bruke god tid på å arbeide med det kreative, språklige og visuelle rundt å skrive en tekst krever god planlegging og tanker om hvordan arbeidet skal foregå. I Fredagstipset gir vi deg et kjapt tips på hvordan en bokmal fra serien Tverrfaglige kopiark og boka Bokverkstedet kan hjelpe deg som lærer på vei med skrivearbeidet. Dette både ut i fra tilpasning i gruppa, men også fra ulike innfallsvinkler og åpenheten som ligger i boka kopioroignalen er hentet fra.

Innledning
Modeller ved hjelp av at du selv fargelegger en original og lager din egen magiske dør enten i formatet A4 som kopioriginalen er lagd for, eller forstørrer denne til A3. Alternativt kan du ved hjelp av Google og bildeinnstillinger finne frem til et eller flere starterbilder slik som her. Start økta ved å spørre om «Hva skjuler seg bak denne magiske døra?».
La elevene summe i par om hva som kan befinne seg bak døra. Elevene noterer på whiteboardtavler eller kladdeark hvilke tanker de har om hva som befinner seg bak døra. I forhold til aldersspennet som ligger i 1-4. klasse kan du som lærer avgjøre om elevene skal dele sine tankekart inn i ulike kategorier. Dette kan være seg hvilke personer, hvilke gjenstander og hvilke stemninger som befinner seg bak døra.

Etter summing i par, går elevene sammen i større grupper på enten 4 eller 6 elever. Elevene får et halvt minutt hver på å bestemme og ringe rundt hvilke 3 ord eller eventuelt 3 gjenstander, 3 personer og 3 stemninger som kan befinne seg bak døra. Disse presenteres for de andre på gruppa. Nye momenter kan da noteres ned underveis som innspill til sitt eget arbeid senere på tankekartene til den enkelte elev.

Samle elevene og la hver elev få lov til å komme med et innspill til tankekartet ut i fra hvilke kriterier du som lærer har valgt. Idémyldringen og idèveggen eller tavlen dette utgjør, gir elevene en stor og rikholdig ordbank å jobbe med. På den måten kan elever som sliter med å lytte ut lyder eller syns det er vanskelig å komme på noe, få innspill og drahjelp fra læreren. Likeså kan læreren raskt peke på ord som er naturlig for den enkelte elev å ha med. Kanskje kan man hvis man skal skrive i en gitt sjanger eller som en del av en modell velge ut noen ord, personer, stemninger og eller handlinger som skal være med felles for alle?

Skriveprosess og skriveoppdrag
Valg av produkt og mål for skrivearbeidet avgjør videre arbeid. Skal elevene få skrive fritt og oppdagende ut i fra hva som skjuler seg bak døra? Skal det være en fri fortelling med innledning, midtdel og avslutning? Kanskje skal det være et innlegg fra en dagbok om livet bak den lukkede døra? Er det ord vi har bestemt skal være med? Skal sjangertrekk fra eventyr også være seg gjeldende? Under får du forslag til skriverammer du kan bruke, hvor du som lærer må definere og avgjøre hvilke kriterier som skal gjelde for den enkelte elevs tekst. Disse vil også kunne variere og lett tilpasses i forhold til lengde og mål for skrivingen.

Skriverammer og skriveoppdrag
1. Tenk deg at du går hjem fra skolen og at du på skoleveien får øye på en dør. Døra lyser i mot deg fra et sted man ikke skulle tro at det fantes en dør.

2.  …gikk mot lyset. Noen ropte etter hjelp. Ropene ble høyere og høyere. Til slutt hørtes det et stort smell. Lyset fra døra ble brått borte og det ble helt stille.

3. Tenk deg at du er en magisk dør. Hva opplever du gjennom en dag i livet?
Hvem møter du? Hvem snakker du med? Hva gjør du? Hva tenker du på og drømmer du om?

4. Anna og Erik visste at de måtte finne nøkkelen. Hvor kunne den være? Hva kunne skje hvis Reidun og Felix kom seg gjennom den magiske døra før dem?

5. Kasper og Nora løp alt de kunne. Det trehodede monsteret kom løpende rett bak dem og med de 9 armene som prøvde å ta tak i dem måtte de løpe fra side til side. Nora prøvde alt hun kunne å holde Kasper unna monsteret. Plutselig lyste det foran dem. Endelig hadde de nådd døra ut av denne forferdelige verdenen. Nora pustet lettet ut da hun lukket døra bak seg. Plutselig så hun seg rundt og oppdaget at Kasper var borte. I det hun snudde seg oppdaget hun at døren hun hadde gått inn ikke var en dør, men…

I arbeidet med uttesting av Fredagstipset denne gangen skrev elevene på PC og skrev ut teksten og limte den på kopioriginalen med døra. Skal elevene skrive selv for hånd, kan det være en fordel å kladde selv. Under ser du tre eksempler hvorav to elevtekster der elevene  i 3–4. klasse selv har valgt oppgave(r). Tekstene er limt over for å anonymisere elevenes navn og tilknytning.


Her laster du ned kopioriginalen «Dør» fra Bokverkstedet.
Lykke til!

Tverrfaglige kopiark er en serie med bøker for lærere på småskoletrinnet. Her finner læreren arbeidsark , oppgaver, bokmaler og spill til kopiering , samt ideer og forslag til videre arbeid. Høst, Vår og Vinter er knyttet til årstidene, Tea Time er til engelskundervisningen, Bokverkstedet og Lærer, jeg er ferdig! kan brukes nesten når som helst, hvor som helst og av hvem som helst!

Publisert på

Kan man lage virus?

Høststorm, regnvær, våte føtter og en haug med skifteklær preger nok skolehverdagen for mange elever og lærere for tida. Hva skjer egentlig med kroppen vår når den blir utsatt for et skikkelig virusangrep? Hva er forskjellen på virus og bakterier? Kan man lage virus?
I Fredagstipset denne gangen får du tips om hvordan du kan lede et undervisningsforløp om «Virus og bakterier» over en eller flere økter Forløpet tar utgangspunkt i boka Spire Blå som er del av et komplett naturfagsverk for småskoletrinnet. I Spire får elevene jobbe tverrfaglig, være kreative, aktive og bruke hele seg. Dette er med på å øke læringsutbyttet og skape en enda større nysgjerrighet og motivasjon for faget.

Hele undervisningsopplegget tar utgangspunkt i oppslaget under. Dette kan du laste ned nederst i blogginnlegget både på bokmål og nynorsk. Er du klar? La oss sette i gang!

Introduksjon av emnet
Se på overskriften og spør elevene, «Hva tror dere vi skal lære?». Gå deretter gjennom læringsmålene før dere ser filmen under om hvordan Ola ble angrepet av et virus. Be elevene diskutere i læringspar hva de husker fra videoen om Ola som er syk. Se gjerne filmen to ganger slik at elevene kan få forsterket den visuelle og auditive læringen som ligger i film som virkemiddel.

Hva er virus?
Forbered elevene på teksten ved å gjennomgå lesespørsmålene. Hva er det vi skal ha fokus på når vi leser teksten? Les teksten sammen og stopp opp underveis. Er det ord vi lurer på eller noe vi ikke forstår? Legg gjerne inn stoppunkter og be elevene forklare for hverandre det dere har lest. Da oppdager du også hvilken forståelse elevene har for det de har lest, og at elevene i større grad lærer av og med hverandre.

Lesespørsmål i par
La elevene arbeide i par med lesespørsmålene og be elevene om å sammen finne ut av og begrunne for hverandre hvorfor de velger å svare og formulere seg slik de gjør. Deretter kan elevene gå sammen i større grupper og snakke om hva de har svart.

Kan du lage et virus?
Ja, i alle fall i klasserommet! Når man utvikler virusvaksiner bruker forskerne svake eller døde virus i vaksinen, så de tar utgangspunkt i virus som allerede finnes for å lage en vaksine. Hvorfor ikke la elevene lage sitt helt eget virus basert på bilder av ordentlige virus? I oppslaget under ser du hvordan elevene kan gå på oppdagelsesferd på internett, og deretter lage sitt eget virus. Så lite som skal til så er du ferdig i en fei! Hverken du eller elevene trenger å være veldig fingernemme. Kanskje er det noen som har et favorittvirus de vil designe til seg selv? Elevene kan også skrive en tekst til viruset sitt, gi det et navn og fortelle hvilken sykdom den gir.

Virus eller bakterie?
Etter å ha lært om virus er det på tide å finne ut av hva en bakterie er. Før dere starter med det, kan det være morsomt å finne ut hva elevene allerede vet om virus og bakterier. I eksemplet under ser dere hvordan elever i 4. klasse i Mo i Rana jobbet med denne aktiviteten på en morsom måte. Læreren hadde hengt opp et ark for hver av sykdommene som er nevnt i oppslaget. Elevene fikk gå rundt i klasserommet og skrive på hva de trodde sykdommen var og eller hva de kunne om den. Læreren presenterte deretter to av disse og sammen argumenterte og beskrev de forskjellen mellom virus og bakterie.

Læreren samlet deretter innspillene til tankekart i ordskyer, slik som i eksemplene unde, til bruk i neste økt. Læreren tok alle innspillene på alvor, nettopp fordi elevene etterpå skulle gjøre grundige undersøkelser selv. I tillegg var det viktig at man kunne avkrefte påstander og lære av tankene elevene hadde. Tankekartene fikk elevene ha med seg når de senere, i små grupper eller læringspar, skulle finne ut av, forklare og vise frem det de hadde funnet ut. Til dette brukte de leksikon, medisinske oppslagsverk og internett. Presentasjonene gjorde de muntlig for hverandre. Her kan man også integrere IKT som grunnleggende ferdighet med presentasjoner enten i form av lyd, film eller presentasjonsverktøy på nettbrett eller pc.

Lykke til med et morsomt undervisningsforløp og la elevene utforske, være kreative, presentere og argumentere i naturfag. Oppslaget «Virusangrep» fra Spire Blå laster du ned her.