Publisert på

Læringsstøtte gjennom tipsplakater og læringspartnere

-av Runar Ragnarson Brataas

Vel blåst! Skoleåret er i gang, og de aller fleste er i gang med å avslutte sin andre arbeidsuke. I fjor startet jeg skoleåret med å samtale med Charlotte Duesund i podkasten La stå!. I episoden snakket vi om hvor viktig det er å få til En god start og hva det innebærer. Temaer vi snakket om var hvordan legger vi til rette for god læringsledelse, tilpasset læring og gode relasjoner mellom læreren og elevene? En podkastepisode det absolutt er verdt å høre en gang til – eller for første gang – hvis du ikke allerede har gjort det.

Siden sist har jeg begynt å jobbe som inspektør, og har mye undervisning på småskoletrinnet ved Lovund skole som ligger på øya med samme navn. Men, fortvil ikke! Jeg skal fortsette å skrive bøker, lage opplegg for Kateterskuffen og gjennom høsten la deg få ta del i min praksis, og dele gode tips til undervisninga. Fredagstipset blir altså derfor en vei fra klasserommet mitt til klasserommet ditt!

Våren 2018 holdt jeg mange ulike kurs for BroAschehoug. Felles for kursene var at de handlet om å legge til rette for god tilpasset læring og læringsledelse gjennom samarbeidslæring og ulik metodikk på ulike alderstrinn. Det heteste temaet blant flere hundre kursdeltakere var læringsstøtte og ikke minst mine tipsplakater som jeg bruker og alltid har brukt aktivt for å modellere og vise mine læringsforventninger til elevene. Mange spurte om jeg kunne dele dem, og her er de rikt og morsomt illustrert av illustratør Thor Walter Kristensen som også er redaksjonssjef i GAN Aschehoug. Denne høsten vil jeg derfor både i Fredagstipset og i Kateterskuffen bidra til at du vil finne gode tipsplakater du kan ta rett i bruk!

Læringsstøtte handler om hvordan vi bidrar til å modellere og skape forventninger til elevene og til oss selv som lærere. Det kan være ytre rammer eller våre egne og elevenes forutsetninger for læring, mediering og kunnskap om god undervisning . Kort fortalt er det altså summen av alt det riktige vi gjør for et bedre læringsutbytte for elevene våre. I dette tipset skal vi se på tipsplakater for forventninger til læringsledelse og læringspartnere. Utover høsten ser vi videre på andre tips og hvordan de brukes i undervisningen.

 

Plakat I –  
Mange opplever at det er vanskelig å få elevene til å jobbe på en måte som passer de ulike læringsaktivitetene vi jobber med i løpet av en skoledag eller skoleuke. Med NÅ-plakaten kan man lett og visuelt synliggjøre hvilke læringsforventninger vi har til hvordan elevene skal arbeide med de ulike oppgavene. I tillegg kan vi tydelig vise om elevene skal jobbe sammen eller alene. Jeg bruker alltid god tid de første ukene på å planlegge ulike aktiviteter som gjør at elevene får trene på de ulike måtene å jobbe på, samtidig som jeg også påminner om og modellerer hvordan arbeidet skal foregå. Før vi setter i gang med arbeidet bruker jeg en magnetpil eller en helt vanlig magnet og markerer visuelt hvordan vi skal jobbe. Deretter spør jeg ofte et læringspar eller en eller flere elever om hvilken stemme vi skal bruke, hvordan vi skal jobbe og hvilke forventninger som ligger til akkurat den måten vi skal jobbe på. Underveis kan vi også – sammen som læringsfellesskap – vurdere, påminne eller ved hjelp av modellering bruke et stoppunkt til å korrigere kursen for aktiviteten(e) vi holder på med.

Plakat II – Gode læringspartnere 
Jeg bruker læringspartnere aktivt i undervisningen, og metodikken er et kurs og blogginnlegg i seg selv. Selv om læringspartnere har blitt et utstillingsvindu for arbeidet med VFL – vurdering for læring, er det så mye mer, og en viktig brikke i samarbeidslæringen som skal skje i skolen. Samarbeidslæring er en del av læreplanen og avgjørende for at de fleste kompetansemålene og verbene – les kompetansene og ferdighetene – i læreplanen skal kunne oppfylles. Bruk læringspartnerne aktivt i læresamtaler, oppgaveløsning og i alle fag! Lytt også gjerne til Hilde Ødegaard Olsen som har skrevet bok om dette. Hun jobber ved Skøyen skole som er kjent for sitt gode arbeid med metodikken. Podkastepisoden Vær min læringspartner gir gode tips og en praksisfortelling fra klasserommet verdt å merke seg, og lære med og av.  

Ved oppstart av hvert skoleår, og ikke minst første skoledag med engasjerte førsteklassinger, diskuterer vi og lager tankekart over hva en god læringspartner eller lærevenn skal og må være. Alt er lov, og her vil nok de minste elevene være mer opptatt av hva en god venn er, mens de eldre elevene som kjenner metodikken vet hva som må til for et godt faglig samarbeid. La elevene snakke fritt og lag et stort tankekart som viser hva elevene selv forventer og ønsker. Kom med tips og innspill underveis. Når arbeidet er ferdig har dere kriteriene for hva gode læringspartnere må gjøre for at de skal lære enda mer og ha det hyggelig i klassens læringsarbeid og læringsmiljø. Det snedige er at uansett hvilken klasse du har, og uavhengig av hvordan tankekartet ser ut, oppsummerer tipsplakaten under det som må til.

 

Så spør du sikkert deg selv nå, ”Skal den bare henge der til pynt?”. Tenk igjen! Det skal den nemlig ikke. For gjennom å bruke denne tipsplakaten aktivt, modellerer både du og elevene sammen hva kriteriene for gode læringspartnere er. Videre kan elevene også vurdere seg selv individuelt og sammen og få et innblikk i hva de og hele klassen må jobbe videre med. Selv påminner jeg alltid elevene hver gang de skal jobbe sammen ved raskt å lese, og samtidig peke på, symbolene på plakaten. Etter hvert begynner elevene å si kriteriene av seg selv i kor – sammen med meg! Det er da det sitter, og du raskt vil se at også elevenes ferdigheter og evne til å jobbe som læringspartnere virkelig fungerer!

Nå er det fredag og kanskje er du snart på vei hjem eller har noen timer igjen. Ta deg en løpetur, slapp av i godstolen, lytt til podkast eller ta helt fri. Du har et av verdens viktigste yrker. Vær stolt, vær fornøyd og husk at vi bare så vidt er kommet i gang! God helg – og lykke til med tipsplakater i klasserommet!

Last ned tipsplakatene NÅ og Gode læringspartnere på bokmål her og nynorsk her.

Publisert på

Den magiske døra

Hva skjuler seg bak den magiske døra? Det å bruke god tid på å arbeide med det kreative, språklige og visuelle rundt å skrive en tekst krever god planlegging og tanker om hvordan arbeidet skal foregå. I Fredagstipset gir vi deg et kjapt tips på hvordan en bokmal fra serien Tverrfaglige kopiark og boka Bokverkstedet kan hjelpe deg som lærer på vei med skrivearbeidet. Dette både ut i fra tilpasning i gruppa, men også fra ulike innfallsvinkler og åpenheten som ligger i boka kopioroignalen er hentet fra.

Innledning
Modeller ved hjelp av at du selv fargelegger en original og lager din egen magiske dør enten i formatet A4 som kopioriginalen er lagd for, eller forstørrer denne til A3. Alternativt kan du ved hjelp av Google og bildeinnstillinger finne frem til et eller flere starterbilder slik som her. Start økta ved å spørre om «Hva skjuler seg bak denne magiske døra?».
La elevene summe i par om hva som kan befinne seg bak døra. Elevene noterer på whiteboardtavler eller kladdeark hvilke tanker de har om hva som befinner seg bak døra. I forhold til aldersspennet som ligger i 1-4. klasse kan du som lærer avgjøre om elevene skal dele sine tankekart inn i ulike kategorier. Dette kan være seg hvilke personer, hvilke gjenstander og hvilke stemninger som befinner seg bak døra.

Etter summing i par, går elevene sammen i større grupper på enten 4 eller 6 elever. Elevene får et halvt minutt hver på å bestemme og ringe rundt hvilke 3 ord eller eventuelt 3 gjenstander, 3 personer og 3 stemninger som kan befinne seg bak døra. Disse presenteres for de andre på gruppa. Nye momenter kan da noteres ned underveis som innspill til sitt eget arbeid senere på tankekartene til den enkelte elev.

Samle elevene og la hver elev få lov til å komme med et innspill til tankekartet ut i fra hvilke kriterier du som lærer har valgt. Idémyldringen og idèveggen eller tavlen dette utgjør, gir elevene en stor og rikholdig ordbank å jobbe med. På den måten kan elever som sliter med å lytte ut lyder eller syns det er vanskelig å komme på noe, få innspill og drahjelp fra læreren. Likeså kan læreren raskt peke på ord som er naturlig for den enkelte elev å ha med. Kanskje kan man hvis man skal skrive i en gitt sjanger eller som en del av en modell velge ut noen ord, personer, stemninger og eller handlinger som skal være med felles for alle?

Skriveprosess og skriveoppdrag
Valg av produkt og mål for skrivearbeidet avgjør videre arbeid. Skal elevene få skrive fritt og oppdagende ut i fra hva som skjuler seg bak døra? Skal det være en fri fortelling med innledning, midtdel og avslutning? Kanskje skal det være et innlegg fra en dagbok om livet bak den lukkede døra? Er det ord vi har bestemt skal være med? Skal sjangertrekk fra eventyr også være seg gjeldende? Under får du forslag til skriverammer du kan bruke, hvor du som lærer må definere og avgjøre hvilke kriterier som skal gjelde for den enkelte elevs tekst. Disse vil også kunne variere og lett tilpasses i forhold til lengde og mål for skrivingen.

Skriverammer og skriveoppdrag
1. Tenk deg at du går hjem fra skolen og at du på skoleveien får øye på en dør. Døra lyser i mot deg fra et sted man ikke skulle tro at det fantes en dør.

2.  …gikk mot lyset. Noen ropte etter hjelp. Ropene ble høyere og høyere. Til slutt hørtes det et stort smell. Lyset fra døra ble brått borte og det ble helt stille.

3. Tenk deg at du er en magisk dør. Hva opplever du gjennom en dag i livet?
Hvem møter du? Hvem snakker du med? Hva gjør du? Hva tenker du på og drømmer du om?

4. Anna og Erik visste at de måtte finne nøkkelen. Hvor kunne den være? Hva kunne skje hvis Reidun og Felix kom seg gjennom den magiske døra før dem?

5. Kasper og Nora løp alt de kunne. Det trehodede monsteret kom løpende rett bak dem og med de 9 armene som prøvde å ta tak i dem måtte de løpe fra side til side. Nora prøvde alt hun kunne å holde Kasper unna monsteret. Plutselig lyste det foran dem. Endelig hadde de nådd døra ut av denne forferdelige verdenen. Nora pustet lettet ut da hun lukket døra bak seg. Plutselig så hun seg rundt og oppdaget at Kasper var borte. I det hun snudde seg oppdaget hun at døren hun hadde gått inn ikke var en dør, men…

I arbeidet med uttesting av Fredagstipset denne gangen skrev elevene på PC og skrev ut teksten og limte den på kopioriginalen med døra. Skal elevene skrive selv for hånd, kan det være en fordel å kladde selv. Under ser du tre eksempler hvorav to elevtekster der elevene  i 3–4. klasse selv har valgt oppgave(r). Tekstene er limt over for å anonymisere elevenes navn og tilknytning.


Her laster du ned kopioriginalen «Dør» fra Bokverkstedet.
Lykke til!

Tverrfaglige kopiark er en serie med bøker for lærere på småskoletrinnet. Her finner læreren arbeidsark , oppgaver, bokmaler og spill til kopiering , samt ideer og forslag til videre arbeid. Høst, Vår og Vinter er knyttet til årstidene, Tea Time er til engelskundervisningen, Bokverkstedet og Lærer, jeg er ferdig! kan brukes nesten når som helst, hvor som helst og av hvem som helst!

Publisert på

Hoppeord!

Godt nyttår! Hvordan kombinerer man fysisk aktivitet, grunnleggende ferdigheter og arbeid med ordforråd i flere fag? 2018 startet jeg med å introdusere aktiviteten Hoppeord gjennom kurset mitt «Tidlig innsats og KreAktiviteter» for ivrige, engasjerte og dyktige lærere ved Moflata skole i Skien kommune. Aktiviteten har jeg brukt mye selv, og i Fredagstipset får du veiledningen til å selv gjennomføre denne i klasserommet, i gymsalen eller som en stasjon i stasjonsundervisninga. Det beste av alt,  – aktiviteten kan brukes å hele barnetrinnet.

Den varianten av «Hoppeord» som presenteres i dette Fredagstipset vektlegger det fysiske aspektet, arbeid med ordklassen verb, og de grunnleggende ferdighetene omkring muntlighet, lesing og skriving. Hvilke(t) formål læreren har med aktiviteten avgjør også organiseringen og hvilke vektlegginger som må til. Dette gjør at læreren også med samme paradisbrett kan tilpasse og i større grad motivere til mestring. Under ser du et illustrasjonsbilde av hvordan et lærerprodusert paradis til Hoppeord kan se ut.

Før du starter, må du lage et paradisbrett f.eks i Word eller PowerPoint slik som ovenfor. Du bør ha to litt store 6-sidige terninger og lærerklister. I tillegg må du tenke over hvilken organisering du ønsker og hvor aktiviteten skal gjennomføres. Skal noen elever jobbe etter tur på brettet som en stasjon eller som en aktivitet ved siden av annet arbeid? Skal du ha flere brett slik at alle kan jobbe samtidig og at brettene rullerer på ulike grupper fra gang til gang?  Du må også avgjøre hvilke type ord eller begrep elevene skal møte og jobbe med. Tenk så over om elevene skal møte bildestøtte eller kun møte ordet som tekst. Nederst i dette blogginnlegget finner du et ferdig sett med og uten bildestøtte slik at du kan bruke «Hoppeord» på den måten som passer deg og elevene dine best.

Hoppeord med verb
I gjennomføringen av Hoppeord bør du for høyest utbytte kjøre aktiviteten over flere runder både for å modellere, men også for å skape engasjement, mest mulig trening og læringsutbytte.

Runde og alternativ 1
Elevene står klare ved start. Etter tur kaster de to terninger. Summen angir hvor langt de skal hoppe og lese. Elevene leser hvert ord de hopper paradis over høyt og tydelig. Verbet de lander på skal de utføre for de andre på gruppa. Elevene blir stående ved verbet de landet på til neste kast. Får elevene kast som gjør at de ikke går direkte i mål, må de starte på nytt ved neste kast. En kan velge å bruke tidsstyring på første runde eller la elevene holde på til en av dem når mål.

Runde og alternativ 2
Elevene starter runde 2 på samme måte som i runde 1. Denne gangen skal elevene de skrive ned verbet – enten som gruppe eller individuelt – i kladdeboka si eller på arket sitt. Deretter skal eleven finne en egnet setning som å fremføre muntlig for resten av gruppa. Eleven kan alternativt, mens de andre hopper, skrive ned setningen sin. I likhet med runde 1 er det læreren som avgjør på hvilken måte og hvor lang tid det skal ta før en runde er ferdig.

Runde og alternativ 3
Elevene jobber i runde 3 på samme måte som i runde 2. Nå skal de muntlig i tillegg til å notere ned verbet, bøye det i de ulike tidene de har lært.

Videre arbeid
Selv om elevene må skrive ned samme verb (og i andre tilfeller ord) flere ganger så er dette til hjelp for videre arbeid. Her kan en f.eks jobbe videre på følgende vis:
– 
Lage én setning for hvert ord du har notert ned.
– Illustrere et gitt antall av setningene du skrev. Her kan en oppfordre til morsomme setninger slik som f.eks. «Farmor grynter i godstolen på sykehjemmet» eller «Læreren balanserer på stolen i klasserommet» og så videre.
– Lage bøyningsskjema basert på de verbene en har møtt på og skrive setninger i ulike tider. Dette for å oppdage og se forskjellen med hvordan verbene skal brukes til hvilken tid.
– Sette stavelsesstreker mellom stavelsene i verbene og finne f.eks.  et eller flere substantiv og adjektiv som starter med eller slutter med samme bokstav som hvert enkelt ord.

Differensieringsmuligheter og tips til arbeidsmåter for variasjon:
– Uten bildestøtte og kun med teksten som skal leses.

– Kun bilde på hvert av trinn av paradiset og hvor elevene skal stave enten det norske eller engelske ordet. De andre på gruppa avgjør om ordet er stavet riktig.

– Jobb med adjektiv. Elevene hopper og leser adjektiv. Lander på et adjektiv, og må finne et egnet substantiv som kan passe til og bruke dette i en setning. Dette gjerne muntlig i første runde, for senere skriftlig.

– Jobb med høyfrekvente ord. For system i arbeidet og for din egen del kan det være fornuftig at arkene du laminerer er fargede eller merket med f.eks. A1-A12, A13-24 osv, slik at du kan holde oversikt over hvilke ord en har jobbet med. Det gjør det også lettere å gå tilbake til tidligere serier. I likhet med eksemplet over kan elevene bruke ordene muntlig eller skriftlig i en setning, eller notere dem ned til videre arbeid etterpå.

– Ta utgangspunkt i to ulike paradis med ulik vanskegrad i lengde av ord eller ordklasser. La elevene på hver gruppe selv avgjøre hvilket nivå de ønsker å hoppe på. Noen vil kanskje overraske med å velge lengre ord, mens andre trenger veiledning for å ikke velge letteste utvei. Læresamtalen og prosessen i gruppa og mellom elevene vil være like god, fordi det å bruke et ord i en setning eller i form av notasjon vil være mulig for de andre å gi tilbakemelding på – uavhengig av lengde på ordene som hoppes.

– Miks ulike ordklasser og utfordre elevene til å lese ord, og muntlig uttrykke og  skrive ned like bøyningsmønstre.Elevene kan for hvert hopp notere ordet de landet på, for så senere ut i fra lærerens gitte antall hopp, påbegynne arbeidet selv  i kladdeboka. Da kan elevene bøye ordet, lage setninger til disse og også illustrere setningene sine. Selv om elevene hopper på samme ord flere ganger, vil det også gi flere muligheter til mengdetrening, og ordene skal derfor skrives opp flere ganger.

– Bruk Hoppeord til å jobbe med å forberede eller avslutte arbeidet med periodens engelske ord eller gloser, begreper i naturfag eller samfunnsfag, eller utsagn som skal gjøres ferdige.

Et eksempel på hoppeord på begge målformer kan du laste ned her.  Lykke til!

Publisert på

En tur på kirkegården

Vi opplevde meget god respons på Fredagstipset som omtalte leseteater i undervisning. I anledning at Runar har vært ute på kurs og at vi i redaksjonen syns det er kjempemorsomt med leseteater og Halloween, velger vi å dele et nytt med dere. Denne gangen er settingen lagt til «En tur på kirkegården». Videoen under kan du bruke for å modellere, visualisere og inspirere elevene i forhold til stemmebruk, setting og bevegelser som er naturlige å ta med når leseteateret skal dramatiseres. Masse lykke til og ha en riktig kul Halloweenfeiring i klasserommet!

Leseteateret «En tur på kirkegården» laster du ned som elevsider på bokmål og nynorsk her.

Publisert på

Kan man lage virus?

Høststorm, regnvær, våte føtter og en haug med skifteklær preger nok skolehverdagen for mange elever og lærere for tida. Hva skjer egentlig med kroppen vår når den blir utsatt for et skikkelig virusangrep? Hva er forskjellen på virus og bakterier? Kan man lage virus?
I Fredagstipset denne gangen får du tips om hvordan du kan lede et undervisningsforløp om «Virus og bakterier» over en eller flere økter Forløpet tar utgangspunkt i boka Spire Blå som er del av et komplett naturfagsverk for småskoletrinnet. I Spire får elevene jobbe tverrfaglig, være kreative, aktive og bruke hele seg. Dette er med på å øke læringsutbyttet og skape en enda større nysgjerrighet og motivasjon for faget.

Hele undervisningsopplegget tar utgangspunkt i oppslaget under. Dette kan du laste ned nederst i blogginnlegget både på bokmål og nynorsk. Er du klar? La oss sette i gang!

Introduksjon av emnet
Se på overskriften og spør elevene, «Hva tror dere vi skal lære?». Gå deretter gjennom læringsmålene før dere ser filmen under om hvordan Ola ble angrepet av et virus. Be elevene diskutere i læringspar hva de husker fra videoen om Ola som er syk. Se gjerne filmen to ganger slik at elevene kan få forsterket den visuelle og auditive læringen som ligger i film som virkemiddel.

Hva er virus?
Forbered elevene på teksten ved å gjennomgå lesespørsmålene. Hva er det vi skal ha fokus på når vi leser teksten? Les teksten sammen og stopp opp underveis. Er det ord vi lurer på eller noe vi ikke forstår? Legg gjerne inn stoppunkter og be elevene forklare for hverandre det dere har lest. Da oppdager du også hvilken forståelse elevene har for det de har lest, og at elevene i større grad lærer av og med hverandre.

Lesespørsmål i par
La elevene arbeide i par med lesespørsmålene og be elevene om å sammen finne ut av og begrunne for hverandre hvorfor de velger å svare og formulere seg slik de gjør. Deretter kan elevene gå sammen i større grupper og snakke om hva de har svart.

Kan du lage et virus?
Ja, i alle fall i klasserommet! Når man utvikler virusvaksiner bruker forskerne svake eller døde virus i vaksinen, så de tar utgangspunkt i virus som allerede finnes for å lage en vaksine. Hvorfor ikke la elevene lage sitt helt eget virus basert på bilder av ordentlige virus? I oppslaget under ser du hvordan elevene kan gå på oppdagelsesferd på internett, og deretter lage sitt eget virus. Så lite som skal til så er du ferdig i en fei! Hverken du eller elevene trenger å være veldig fingernemme. Kanskje er det noen som har et favorittvirus de vil designe til seg selv? Elevene kan også skrive en tekst til viruset sitt, gi det et navn og fortelle hvilken sykdom den gir.

Virus eller bakterie?
Etter å ha lært om virus er det på tide å finne ut av hva en bakterie er. Før dere starter med det, kan det være morsomt å finne ut hva elevene allerede vet om virus og bakterier. I eksemplet under ser dere hvordan elever i 4. klasse i Mo i Rana jobbet med denne aktiviteten på en morsom måte. Læreren hadde hengt opp et ark for hver av sykdommene som er nevnt i oppslaget. Elevene fikk gå rundt i klasserommet og skrive på hva de trodde sykdommen var og eller hva de kunne om den. Læreren presenterte deretter to av disse og sammen argumenterte og beskrev de forskjellen mellom virus og bakterie.

Læreren samlet deretter innspillene til tankekart i ordskyer, slik som i eksemplene unde, til bruk i neste økt. Læreren tok alle innspillene på alvor, nettopp fordi elevene etterpå skulle gjøre grundige undersøkelser selv. I tillegg var det viktig at man kunne avkrefte påstander og lære av tankene elevene hadde. Tankekartene fikk elevene ha med seg når de senere, i små grupper eller læringspar, skulle finne ut av, forklare og vise frem det de hadde funnet ut. Til dette brukte de leksikon, medisinske oppslagsverk og internett. Presentasjonene gjorde de muntlig for hverandre. Her kan man også integrere IKT som grunnleggende ferdighet med presentasjoner enten i form av lyd, film eller presentasjonsverktøy på nettbrett eller pc.

Lykke til med et morsomt undervisningsforløp og la elevene utforske, være kreative, presentere og argumentere i naturfag. Oppslaget «Virusangrep» fra Spire Blå laster du ned her.

Publisert på

Velkommen!

Velkommen til Katerskuffen.no. Dette er GAN Aschehougs og min nye blogg for å vise frem gode tips, møter med kule og spennende mennesker, og å fortsatt holde kontakten og blogge til og for DEG som skaper magi i klasserommet hver eneste dag. Da jeg bestemte meg for å bli redaktør i GAN Aschehoug var det viktig at annerledes-Runar og bloggeren i meg fikk leve videre, og at stemmen og kreativiteten min ikke skulle begrenses, men derimot få mer plass og nå ut til enda flere. Derfor håper jeg at du vil følge bloggen vår her, og se de spennende arenaene vi har valgt å satse på dette skoleåret.

Jeg ønsker deg lykke til med et nytt skoleår, og håper at du velger å legge igjen en kommentar, enten her eller på våre sosiale medier. I den kommentaren håper jeg du vil skrive litt om f.eks. hva du vil lære mer om, hva du trenger eller ønsker flere tips til, og hvilke fag du syns er morsomme å planlegge og undervise i – eller syns er utfordrende.