Publisert på

Sosial læringsstøtte og fine utfordringer

-av Runar Ragnarson Brataas

Som barneskolelærere flest, er både jeg og elevene godt i gang med å lære oss årets BLIME-dans og sang, med sterk tekst og fengende melodi, anført av Freddy Kalas. September er måneden hvor vennskap, vennlighet og sosial kompetanse bør være i fokus og minne oss om at sosial læringsstøtte og sosial kompetanse er noe vi må jobbe med hele skoleåret. Da jeg første gang hørte sangen ”…sammen vil vi vandre, med målet å forandre”, tenkte jeg på hva jeg gjør for at vi skal ha et best mulig  – og inkluderende læringsmiljø. Det slo meg at selv om både jeg, de andre lærerne og skolen som helhet gjør mye bra, kunne vi kanskje gjøre enda mer. Da kom ideen om å bruke september til å gjennomføre 15 fine og vennlige utfordringer. Hver dag, i tre uker, skal jeg ta meg tid til å gjennomføre en liten tenke-, skrive- eller fysisk aktivitet med fokus på vennlighet og for å øke elevenes sosiale kompetanse og omsorg for seg selv og andre.

Bergkastet, Duesund & Skyseth (2015) beskriver i boka «Inkluderende læringsmiljø – faglig og sosialt», læringsstøtte som «…den støtten og mulighetene vi gir for at elevene skal lykkes best mulig i læringsarbeidet».

Hvordan kan vi gi sosial læringsstøtte til elevene våre? Først og fremst handler det selvfølgelig om det vi gjør hver dag, med gode strukturer, god klasseledelse og tydelige kriterier og læringsforventninger. Den daglige samtalen og møtet med den enkelte elev, arbeidet med sosialt samspill i læringsaktivitetene våre, og ikke bare isolert til hva som skjer i lek eller samspill ute. Hvorfor ikke trene på samarbeid og lek i undervisningstiden enten ute eller inne? Det å modellere og lære opp elevene i ulike leker er også en form for sosial læringsstøtte for de som syns det er vanskelig. Det finnes mange gode tips hos i boka nevnt ovenfor, men også hos Utdanningsdirektoratet, Læringsmiljøsenteret,  eller f.eks en annen inspirerende bok –  Synlig læring for lærere av John Hattie. Hos Aktivitetskassen.no finner du fine leker og aktiviteter som trener samhandling og som kan brukes på tvers av fagene. Likeså har NRK og BLIME lagd fine undervisningsopplegg som er aktuelle i oppkjøringen til BLIME med forslag til filmer og spørsmål for både småskole- og mellomtrinnet.

Hvordan setter du så i gang med de 15 utfordringene? Det bestemmer du helt selv – ut i fra din elevgruppe. Kanskje skal dere arbeide sammen med en utfordring hver dag, og la elevene krysse av og samle det de gjør i et lite hefte eller mappe. Eller kanskje skal dere jobbe i ulik rekkefølge; gjøre noe hjemme, sammen, individuelt eller i mindre grupper. Uansett ønsker jeg dere lykke til med arbeidet i å gjøre september til en enda litt bedre måned på skolen – med fokus på sosial kompetanse!

Aktiviteten 15 fine utfordringer laster du ned på bokmål her og på nynorsk her.

Publisert på

Læringsstøtte gjennom tipsplakater og læringspartnere

-av Runar Ragnarson Brataas

Vel blåst! Skoleåret er i gang, og de aller fleste er i gang med å avslutte sin andre arbeidsuke. I fjor startet jeg skoleåret med å samtale med Charlotte Duesund i podkasten La stå!. I episoden snakket vi om hvor viktig det er å få til En god start og hva det innebærer. Temaer vi snakket om var hvordan legger vi til rette for god læringsledelse, tilpasset læring og gode relasjoner mellom læreren og elevene? En podkastepisode det absolutt er verdt å høre en gang til – eller for første gang – hvis du ikke allerede har gjort det.

Siden sist har jeg begynt å jobbe som inspektør, og har mye undervisning på småskoletrinnet ved Lovund skole som ligger på øya med samme navn. Men, fortvil ikke! Jeg skal fortsette å skrive bøker, lage opplegg for Kateterskuffen og gjennom høsten la deg få ta del i min praksis, og dele gode tips til undervisninga. Fredagstipset blir altså derfor en vei fra klasserommet mitt til klasserommet ditt!

Våren 2018 holdt jeg mange ulike kurs for BroAschehoug. Felles for kursene var at de handlet om å legge til rette for god tilpasset læring og læringsledelse gjennom samarbeidslæring og ulik metodikk på ulike alderstrinn. Det heteste temaet blant flere hundre kursdeltakere var læringsstøtte og ikke minst mine tipsplakater som jeg bruker og alltid har brukt aktivt for å modellere og vise mine læringsforventninger til elevene. Mange spurte om jeg kunne dele dem, og her er de rikt og morsomt illustrert av illustratør Thor Walter Kristensen som også er redaksjonssjef i GAN Aschehoug. Denne høsten vil jeg derfor både i Fredagstipset og i Kateterskuffen bidra til at du vil finne gode tipsplakater du kan ta rett i bruk!

Læringsstøtte handler om hvordan vi bidrar til å modellere og skape forventninger til elevene og til oss selv som lærere. Det kan være ytre rammer eller våre egne og elevenes forutsetninger for læring, mediering og kunnskap om god undervisning . Kort fortalt er det altså summen av alt det riktige vi gjør for et bedre læringsutbytte for elevene våre. I dette tipset skal vi se på tipsplakater for forventninger til læringsledelse og læringspartnere. Utover høsten ser vi videre på andre tips og hvordan de brukes i undervisningen.

 

Plakat I –  
Mange opplever at det er vanskelig å få elevene til å jobbe på en måte som passer de ulike læringsaktivitetene vi jobber med i løpet av en skoledag eller skoleuke. Med NÅ-plakaten kan man lett og visuelt synliggjøre hvilke læringsforventninger vi har til hvordan elevene skal arbeide med de ulike oppgavene. I tillegg kan vi tydelig vise om elevene skal jobbe sammen eller alene. Jeg bruker alltid god tid de første ukene på å planlegge ulike aktiviteter som gjør at elevene får trene på de ulike måtene å jobbe på, samtidig som jeg også påminner om og modellerer hvordan arbeidet skal foregå. Før vi setter i gang med arbeidet bruker jeg en magnetpil eller en helt vanlig magnet og markerer visuelt hvordan vi skal jobbe. Deretter spør jeg ofte et læringspar eller en eller flere elever om hvilken stemme vi skal bruke, hvordan vi skal jobbe og hvilke forventninger som ligger til akkurat den måten vi skal jobbe på. Underveis kan vi også – sammen som læringsfellesskap – vurdere, påminne eller ved hjelp av modellering bruke et stoppunkt til å korrigere kursen for aktiviteten(e) vi holder på med.

Plakat II – Gode læringspartnere 
Jeg bruker læringspartnere aktivt i undervisningen, og metodikken er et kurs og blogginnlegg i seg selv. Selv om læringspartnere har blitt et utstillingsvindu for arbeidet med VFL – vurdering for læring, er det så mye mer, og en viktig brikke i samarbeidslæringen som skal skje i skolen. Samarbeidslæring er en del av læreplanen og avgjørende for at de fleste kompetansemålene og verbene – les kompetansene og ferdighetene – i læreplanen skal kunne oppfylles. Bruk læringspartnerne aktivt i læresamtaler, oppgaveløsning og i alle fag! Lytt også gjerne til Hilde Ødegaard Olsen som har skrevet bok om dette. Hun jobber ved Skøyen skole som er kjent for sitt gode arbeid med metodikken. Podkastepisoden Vær min læringspartner gir gode tips og en praksisfortelling fra klasserommet verdt å merke seg, og lære med og av.  

Ved oppstart av hvert skoleår, og ikke minst første skoledag med engasjerte førsteklassinger, diskuterer vi og lager tankekart over hva en god læringspartner eller lærevenn skal og må være. Alt er lov, og her vil nok de minste elevene være mer opptatt av hva en god venn er, mens de eldre elevene som kjenner metodikken vet hva som må til for et godt faglig samarbeid. La elevene snakke fritt og lag et stort tankekart som viser hva elevene selv forventer og ønsker. Kom med tips og innspill underveis. Når arbeidet er ferdig har dere kriteriene for hva gode læringspartnere må gjøre for at de skal lære enda mer og ha det hyggelig i klassens læringsarbeid og læringsmiljø. Det snedige er at uansett hvilken klasse du har, og uavhengig av hvordan tankekartet ser ut, oppsummerer tipsplakaten under det som må til.

 

Så spør du sikkert deg selv nå, ”Skal den bare henge der til pynt?”. Tenk igjen! Det skal den nemlig ikke. For gjennom å bruke denne tipsplakaten aktivt, modellerer både du og elevene sammen hva kriteriene for gode læringspartnere er. Videre kan elevene også vurdere seg selv individuelt og sammen og få et innblikk i hva de og hele klassen må jobbe videre med. Selv påminner jeg alltid elevene hver gang de skal jobbe sammen ved raskt å lese, og samtidig peke på, symbolene på plakaten. Etter hvert begynner elevene å si kriteriene av seg selv i kor – sammen med meg! Det er da det sitter, og du raskt vil se at også elevenes ferdigheter og evne til å jobbe som læringspartnere virkelig fungerer!

Nå er det fredag og kanskje er du snart på vei hjem eller har noen timer igjen. Ta deg en løpetur, slapp av i godstolen, lytt til podkast eller ta helt fri. Du har et av verdens viktigste yrker. Vær stolt, vær fornøyd og husk at vi bare så vidt er kommet i gang! God helg – og lykke til med tipsplakater i klasserommet!

Last ned tipsplakatene NÅ og Gode læringspartnere på bokmål her og nynorsk her.

Publisert på

En tur på kirkegården

Vi opplevde meget god respons på Fredagstipset som omtalte leseteater i undervisning. I anledning at Runar har vært ute på kurs og at vi i redaksjonen syns det er kjempemorsomt med leseteater og Halloween, velger vi å dele et nytt med dere. Denne gangen er settingen lagt til «En tur på kirkegården». Videoen under kan du bruke for å modellere, visualisere og inspirere elevene i forhold til stemmebruk, setting og bevegelser som er naturlige å ta med når leseteateret skal dramatiseres. Masse lykke til og ha en riktig kul Halloweenfeiring i klasserommet!

Leseteateret «En tur på kirkegården» laster du ned som elevsider på bokmål og nynorsk her.

Publisert på

Ikke prøv deg!

Hva er vel høytlesning, veiledet lesing eller annen bruk av fakta- eller skjønnlitterære tekster, hvis elevene ikke har forstått hva de har lest?  Som lærere vil vi at elevene sitter igjen en opplevelse, nye refleksjoner og eller læring av nye og kule fakta. I dette Fredagstipset får du både boka du trenger, og aktiviteten som fremmer forståelse og læring, samtidig som spill, terning og samarbeid står i fokus. Gjør deg klar til en real spørrebingo i dette Fredagstipset!

Start med å lese boka «Ikke prøv deg» av Åshild Skadberg fra Bokbussen Fakta som du finner digitalt til bruk for prosjektor, nettbrett eller pc på både bokmål og nynorsk under. For best leseopplevelse er det lurt at dere leser boka sammen, eller at man leser side for side og tar stoppunkter for felles diskusjon enten i full klasse eller i læringspar. Forsterk elevenes leseforståelse ved å spørre om «Hva er det som skjer på bildet?» eller «Hva er det med bildet som gjør at du husker det vi har lest?». Bruk tankekart som metode, og veiled og modeller for elevene underveis på tavla . Vis hvordan tankekartet systematisk bør deles  inn i ulike kategorier i tråd med oppslagene i boka. Parallellt med innøving av strategier rundt tankekart, er arbeidet med ord og begreper som elevene lurer på sentralt. I tillegg til dette kommer de åpenbare begrepene som går igjen i det enkelte oppslag.  La elevene beskrive, forklare og vise til likheter og ulikheter mellom ordene og begrepene som dere møter, og la det gå sport i at det er positivt å si i fra når det er et ord eller begrep man ikke skjønner.


Nynorskutgaven finner du her.

Arbeidet med enten lærerens eller elevenes tanke- og begrepskart på tavla eller på store hvite ark kan se litt ut som dette, med flere eller færre tankebobler og tankestreker. Tankekartet kan senere danne grunnlag for elevenes egne styrke- eller kolonnenotater ved f.eks. arbeid med å skrive egne faktatekster rundt hvordan dyr beskytter seg. Kanskje kan elevene bruke andre faktabøker, leksikon eller søke på internett etter mer informasjon om f.eks neshornfugler, marihøner eller stinkdyr?

Etter arbeidet med boka «Ikke prøv deg!» er det klart for spørrebingo. I spørrebingo jobber elevene med å fortelle, forklare og vise hva de har forstått og husker fra teksten man nettopp har jobbet med. Det som skiller denne aktiviteten fra les og svar-metodikk, er at elevene her med sine personlige opplevelser av teksten, kommuniserer sin læring i fellesskapet med egne ord og uttrykk.

Dette gjør at elevene lærer av hverandre i et lærende fellesskap enten i par eller i mindre grupper. Sjansen for at det potensielle læringsutbyttet er tilstede øker da betraktelig fordi en vet at forklaring og læring fra elev til elev gir det aller største læringspotensialet. Velger en å la elevene skrive faktatekster selv, kan spørrebingoen også brukes som en avslutning på temaet. Elevene kan da bruke sine utvidete kunnskaper for å supplere og presentere ny kunnskap de har tilegnet seg etter første møte med boka «Ikke prøv deg». Spørrebingoen har enkle regler og det eneste du trenger en terning og en fargeblyant i ulik farge til hver spiller. Bruker du spørrebingoen som en stasjonsaktivitet kan tellebrikker i fire ulike farger brukes. Spørrebingo på begge målformer laster du ned her.

Lykke til!

Publisert på

Velkommen!

Velkommen til Katerskuffen.no. Dette er GAN Aschehougs og min nye blogg for å vise frem gode tips, møter med kule og spennende mennesker, og å fortsatt holde kontakten og blogge til og for DEG som skaper magi i klasserommet hver eneste dag. Da jeg bestemte meg for å bli redaktør i GAN Aschehoug var det viktig at annerledes-Runar og bloggeren i meg fikk leve videre, og at stemmen og kreativiteten min ikke skulle begrenses, men derimot få mer plass og nå ut til enda flere. Derfor håper jeg at du vil følge bloggen vår her, og se de spennende arenaene vi har valgt å satse på dette skoleåret.

Jeg ønsker deg lykke til med et nytt skoleår, og håper at du velger å legge igjen en kommentar, enten her eller på våre sosiale medier. I den kommentaren håper jeg du vil skrive litt om f.eks. hva du vil lære mer om, hva du trenger eller ønsker flere tips til, og hvilke fag du syns er morsomme å planlegge og undervise i – eller syns er utfordrende.