Publisert på

Et kinderegg av en kjærlighet på pinne

– av Runar Ragnarson Brataas

Da jeg fikk tilsendt Oppdrag X, var jeg ikke tung å be – dette måtte jeg få skrive om! I lang tid har jeg vært en forkjemper for at elevene i størst mulig grad, gjennom terninger, konkreter og spill, skal få oppdage matematikkens underfundigheter som sammenhenger mellom regneartene og veier til tall. Vi vet at fremtidens arbeidsliv i enda større grad enn i dag krever at man samarbeider og utveksler erfaringer og øver på å løse problemer sammen. Hvorfor ikke starte med matematiske oppdrag i klasserommet, når vi vet at elever som lærer av og med hverandre lærer 70% mer enn andre?

I Oppdrag X må elevene snakke, tenke og praktisere matematikk gjennom aktiviteter som er lette å differensiere ved hjelp av terninger, kopiark eller kortstokk. Aktivitetene kan gjøres om og om igjen, med nye innfallsvinkler, i læringspar, på stasjoner eller i mindre grupper. Trenger du ekstra ressurser? Nei, alle aktivitetene er gjennomførbare med én lærer og sikrer inkludering og tilpasset opplæring. Mens mange aktiviteter i matematikkfaget ofte preges av å være statiske, har disse en dynamisk og utforskende innfallsvinkel, hvor elevene i større grad kan oppleve og oppnå dybdelæring, se sammenhenger og få brukt flere av de grunnleggende ferdighetene samtidig. Lese, skrive, regne og å uttrykke seg muntlig og notasjonen kan gjerne skje digitalt!

Hvert oppdrag gjennomgås i fellesskap før elevene går i gang i klasserommet eller får lov til å vise det fram som oppdragsledere hjemme, etter å ha arbeidet gjentatte ganger med det på skolen. På den måten sikrer man at alle elever blir eksperter på å være oppdragsledere, og kan vise og modellere for hverandre, andre elever ved skolen eller de foresatte. I løpet av den tiden oppdraget gjennomføres, skjer selve kommunikasjonen og læringen, og hovedfokuset er at elevene skal bli trygge på sin matematiske kompetanse gjennom å resonnere og samhandle med andre. Til hvert oppdrag finner du som lærer tips til hvordan du kan planlegge og utvide oppdragene. Under ser du noen av oppdragene elevene likte aller best både på småskole- og mellomtrinn i de klassene jeg har undervist i. Helt til slutt går vi gjennom aktiviteten Lollipop som du kan laste ned og prøve ut sammen med dine!


Lollipop
I Lollipop øver vi opp evnen til å bli fortrolige med begrepene dobbelt, halvparten og like mye. Til aktiviteten trenger du spillebrikker (f.eks. multilinkkuber i ulike farger), spillebrett og terninger (differensier med 6-, 8-, 10- eller 12-sidige terninger). Spill to eller flere sammen. En vri er på forhånd å trekke skråstrek over rutene, slik at elevene kan flytte seg halve skritt. Da trenger dere ikke legge til 1 ved oddetall. Elevene kan også spille fra start til mål og tilbake igjen.


Lollipop spilles ved at elevene kaster terningen og forflytter seg på spillebrettet etter tur. Bokstaven i ruten forteller hva eleven skal gjøre ved neste kast. Havner eleven for eksempel på en rute der det står dobbelt, betyr det at eleven ved neste kast skal flytte fram dobbelt så mange skritt som terningen viser. Havner eleven i stedet på en rute der det står halvparten og han eller hun får et oddetall på terningen, legger eleven til 1, slik at tallet blir delelig og gir et heltall til svar. Kanskje kan elevene selv lage egne lignende Lollipop-spill med ulike utfordringer?

Last ned aktiviteten Lollipop og kopiark på bokmål og nynorsk her.

Oppsummert er Oppdrag X rett og slett et kinderegg av oppdrag, matematiske spill og ferdigheter! Lett å ta i bruk og påfyll til både elever og lærere, noe å glede seg til og best av alt – oppdragene øker læringsutbyttet og motivasjonen i faget!

Publisert på

Knask eller knep – arbeid med grunnleggende ferdigheter!

av Runar Ragnarson Brataas

Å nei! Nå er det den tida på året igjen!”, er det jeg husker best at en av mine kollegaer sa for et par år siden da det nærmet seg Halloween. I dag er hun en av dem som bruker Halloween og tida fram mot den store knask eller knep-festen til å jobbe med elevenes interesser, ulike fagområder og grunnleggende ferdigheter. Målet? Som alltid, større motivasjon og læringsutbytte.

I arbeidet med grunnleggende ferdigheter handler det om å la elevene muntlig, skriftlig, gjennom regning og digitalt, uttrykke seg på ulike måter og ulike nivåer. I heftet Halloweenoppgaver får elevene lov til å jobbe på ulike måter med hele seg. 50 sider med moro du kan ta  i bruk i klasserommet!

I aktivitetene vi deler ut i Fredagstipset denne gangen, kan du jobbe på følgende måte:

Trollmannens skrivemaskin
Laminer eller bruk oppgavearket som det er. Bruk som en oppstartsaktivitet, på en stasjon eller en lengre læringsaktivitet. La elevene jobbe alene, i par eller i mindre grupper. Bruk skrivebok eller la elevene jobbe muntlig med å formulere egne setninger. En annen vri kan være at elevene skal dramatisere og uttale en setning som passer til ordet de fårnår de kaster terningen. I min utprøving av opplegget har vi også valgt ut en eller flere figurer eller gjenstander og lagd et lite tablå eller en improvisasjon som teatersport. Vi har også brukt ordene for å jobbe med ulike adjektiv som kan passe til ordet,  og sett på hvilke motsetninger eller synonymer som passer til.

Jakt på halloweenord
Kopier opp til elevene eller bruk plastlommer med whiteboardtusj på en stasjon. Målet med aktiviteten er at elevene skal kjenne igjen og kunne markere ordene de er  på jakt etter. Etterarbeid kan være at elevene skal bruke ordene og lage egne setninger i skriveboka si. Videre kan elevene få i oppgave å forklare med egne ord hva ordet betyr og hva som definerer det. Elevene kan også lage egne begrepskart knyttet til det enkelte ordet og finne ut i hvilken sammenheng det kan settes inn.

Mørke samtaler
I heftet finner du 24 ulike oppgaver for tenkeskriving eller oppdagende skriving.. De kan lamineres eller klippes opp som oppgavekort.. Mørke samtaler kan brukes som oppstartsaktivitet i starten av timen eller som grunnlag for oppdagende eller kreativ skriving og tenkeskriving. Presenter oppgaven og la elevene diskutere i par. Bruk blanke ark, nettbrett eller whiteboard slik at elevene kan notere det de diskuterer ved behov og ut i fra aldersgruppe. I idéfasen er det lurt å modellere hvordan ord og setninger skrives ved at læreren er sekretær på tavla.Spør gjerne om elevene kan finne rimord, hvor mange stavelser ordet har, synonymer, antonymer eller hva som er spesielt med måten ordet skrives eller uttales. La elevene skrive ord, setninger eller fortelling ut i fra trinn, mål for perioden og formål. Sett av tid til at elevene får tegne til og lage et helhetlig produkt.

Jeg ønsker deg lykke til med arbeidet i klasserommet fram mot Halloween, og håper at du lar deg inspirere til å arbeide med det som opptar elevene, og samtidig gjennom kloke og velvalgte oppgaver  lar dem få uttrykke seg og øke læringsutbyttet sitt.

Smakebiter fra Halloweenoppgaver finner du på bokmål her og nynorsk her.

 

Publisert på

Itsy Bitsy Spider og lek med språket

-av Runar Ragnarson Brataas

Siden første gang jeg så materialet og boken Lesson Plans har jeg tenkt på hvor mye av engelskundervisningen som brukes til å pugge gloser og gjennomgå lesetekster, og hvor lite tid som går med til å praktisere språket, leke, synge og utforske.

Med Lesson Plans har du 30 ferdige leksjoner innenfor de grunnleggende emnene som elevene skal lære på småskoletrinnet, og litt til. Boka og dens leksjoner og opplegg inneholder ferdige kopiark og tydelig lærerveiledning til hvert oppslag underveis.

Friheten som ligger i materialet gjorde at jeg ikke var i tvil om hva jeg skulle velge da jeg skulle tilbake i klasserommet i høst.  Den fungerer perfekt sammen med det engelskverket du bruker i dag – men er også komplett frittstående. Hvordan kan det gå an, lurer du kanskje på?

Hvert opplegg er bygget opp på samme måte, og inneholder en felles oppstart for å få alle med, kopiark med læringsaktiviteter for gjennomføring i en eller to økter, spill og leker og en felles avslutning for å oppsummere og lære i og av klassefellesskapet. I tillegg har de fleste leksjonene en oppgave til fordypning hvor elevene i større grad kan jobbe med dybdelæring på sitt nivå og innenfor sitt interessefelt. Dette gjør at læreren, skolen og eleven står friere til å bruke ulike hjelpemidler, være seg nettbrett, pc, veggplakat eller muntlig framføring.

I leksjonen ”Animals 1” er det sangen om Itsy Bitsy Spider som innleder ballet og introduserer elevene for en tradisjonell engelsk regle. Samtidig får de jobbe med navn på ulike dyr gjennom aktivitetene som står omtalt i lærerveiledningen.  Les om aktivitetene i lærerveiledningen, sammen med opplegget her, eller kjøp alle Lesson Plans som bok her eller digitalt i Kateterskuffen her.

På veien kan du få med deg følgende tips til å utvide leksjonen og arbeide enda mer kreativt og i tråd med Lesson Plans:

  • Lag kort med ulike dyrenavn på kladde- eller farget papir. Bruk bildestøtte ved behov. Laminer gjerne for å kunne bruke kortene på nytt. Bruk kortene med eller uten bildestøtte slik at elevene kan trekke kortene og mime dyret de har fått foran hele klassen eller små grupper. La elevene beskrive dyret de har fått på engelsk med små fraser uten å røpe hvilket dyr det er. Heng opp kortene og be elevene stille seg ved riktig kort.
  • La elevene bli med på en tegnefortelling for å teste deres evne til å lytte og forstå muntlig engelsk. Lag en kort historie hvor du forteller med enkel engelsk en handling som for eksempel en tur i skogen eller et besøk ved skolen.  For å avansere kan du la noen dyr gå igjen og elevene høre ulike tallord for å skille mellom entall og flertall. Mens du forteller skal elevene tegne til fortellingen. Til slutt kan de få tid til å gjøre tegningen ferdig og fargelegge. Følg med på hvor elevene ikke fikk med seg antall eller ulike dyreord du brukte. Bruker du fortellingen for å kartlegge, kan det være lurt å skrive ned fortellingen på forhånd.
  • Lag dyrestafett i to eller tre lag. Bruk kortene du har lagd på forhånd og del opp i gårdsdyr og ville dyr og eventuelt kjæledyr. Pass på at det er likt antall ord. La elevene gjennomgå ulike hindringer på vei mot midten hvor kortene ligger med ordet/bildet ned mot gulvet. Når elevene har passert hindringene får de lov til å snu et kort. Får de et kort som tilsvarer kategorien deres lag leter etter, springer de tilbake med kortet. Hvis ikke, må kortet snus tilbake og elevene springe tilbake til laget. Uavhengig av utfall bytter en spiller og fortsetter stafetten slik at alle på laget får prøvd seg. Når det første laget har samlet alle kortene, er leken over, eller en starter på nytt og bytter kategorier.

Masse lykke til – opplegget er ferdig og klart til bruk. Det er bare å sette i gang!

Publisert på

Kreative tegneinstruksjoner og arbeid med rettskriving

-av Runar Ragnarson Brataas

Vi har i høst arbeidet med rettskriving i serien Skriveforståelse på 3.–4. trinn. Denne gir elevene gode leseopplevelser knyttet til det å lære seg hvordan de ulike lydene skrives og vi har jobbet med teksten om Laila, og hvordan diftonger skrives.  Tekstene som inneholder snert og humor gjør at elevene raskt lar seg fenge.

Da Kateterskuffen åpnet i høst var en av produktene jeg måtte ha, Thors tegneinstruksjoner. Hvorfor? Jo, fordi kreativitet og arbeidet med rettskriving og tektskaping samhandler så godt sammen, og i dette tipset skal vi se på hvordan du kan arbeide med dette i klasserommet.

Her skal vi først arbeide med en flott tegning og så bruke denne som utgangspunkt for en kreativ skriveoppgave. Det er ingen hemmelighet at jeg digger måten Thor tegner på, og hvordan tegningene hans motiverer og inspirerer elevene. Derfor kan du gjøre slik jeg beskriver her i tipset, eller bruke tegneinstruksjonene frittstående som en del av kunst- & håndverksfaget!

Forarbeid
– Skriv ut en av Thors tegneinstruksjoner.
(du finner en til fri nedlastning nederst i dette tipset).
– Tenk over hvilken oppgave du ønsker å gi og hvordan den skal presenteres.
– Tegn og modeller din egen tegning etter Thors tegneinstruksjoner.
– Pass på at hver elev får tilgang på et ark med tegnerute på forsiden og skrivelinjer på baksiden. Friske og skarpe grå- og fargeblyanter og et viskelær er også helt nødvendig!

1. Skap forventninger
Start timen med å lage en liten gåte om hvem eller hva det er du vil fram til i tegneinstruksjonen du skal bruke. Skal du jobbe med bokstaven ‘o’ og tegne en av Thors dronninger kan du bruke, «Hun bor i et mye større hus enn de fleste andre i Norge, og er gift med kongen». Skal dere jobbe med diftonger eller bare tegne den kule haien jeg deler med deg i Fredagstipset, kan du bruke gåten: «Med sine spisse tenner og sin størrelse vil du ikke møte på denne under vann». For de minste kan en runde med Hangman ha samme effekt og trene bokstavlydene samtidig!

2. Vis instruksjonene
A. Vis tegneinstruksjonen for elevene. Gå igjennom den først før du deler ut til hver elev. Forklar kriteriene du har bestemt deg for på forhånd, og som dere skal bruke når dere setter i gang etter å ha øvd. Selv bruker jeg å ha følgende kriterier:
– Følg instruksjonene steg for steg så godt du kan.
– Bruk gråblyant når du tegner.
– Tegn over med sort blyant når læreren har godkjent tegningen din.
– Lag en passende bakgrunn til.
– Bruk sterke farger og fyll hele tegneområdet.

B. Fortell elevene at dere skal øve først. Bruk white- eller smartboard og tegn sammen med elevene slik at de kan følge deg steg for steg. Vær åpen for ulike uttrykk og minn på at kriteriene også gjelder når dere øver. Elevene øver enten i kladderuta under eller på tusjtavler eller egne ark.

C. Sett i gang med selve arbeidet med den ferdige skissen til tegningen de skal lage. Forklar elevene at de nå skal få 5 minutter på å tegne på arket du deler ut til dem, og at de ikke må tegne mer enn motivet i første omgang. Tegningen skal være del av en større oppgave. De skal ikke fargelegge eller lage bakgrunn til tegningen før arbeidet med den oppdagende- og frie skrivingen er gjort.

3. Avslør oppgaven
Velg om du skal la elevene skrive fritt eller om du skal lede dem på vei knyttet til et spesielt rettskrivingstema. Gi dem en starter i form av en situasjon: en setnings- og skrivestarter. Ut i fra denne skrivestarteren, skriver barna en liten tekst. Velger du en oppgave som er helt fri, må du være åpen for å tilpasse, slik at noen skriver ord, andre skriver setninger og de sterkeste fortellinger. Motivasjonen ligger i at elevene får lov til å uttrykke seg gjennom noe som har med tegningen å gjøre, og at den inspirerer i form av det den er nå og hvilken bakgrunn og tegnearbeid som kan legges til.

I vårt opplegg var det naturlig å ta utgangspunkt i diftongene. Elevene var veldig motiverte etter arbeid med teksten «På leir med Laila» i Skriveforståelse 4.
Elevene var veldig spente på hvilken skriveoppgave de ville få når omrisset av haien var ferdig. Oppgaven de fikk var denne: og konstruert helt uavhengig av verken bøker eller tidligere erfaringer, men med hint av diftongen ai.

«Haien Aina har reist til Hawaii. Det første hun får øye på etter å ha sett en trailer i full fart, er en kai. På kaia ser hun at det står mange ulike varer som trailersjåføren har lastet av. Hun skjønner raskt at hun må skynde seg hvis hun skal få fatt på noen av dem før båten kommer for å hente dem».

Denne starteren har en hint av diftonger, man kan brukes uavhengig av bøker eller opplegg for øvrig. Da elevene begynte å skrive, oppdaget vi voksne underveis i arbeidet at elevene raskt koblet haien Aina opp mot arbeidet vi hadde vært igjennom med diftongene ei, au, oi, og øy selv om det ikke var et krav i seg selv. Tekstene inneholdt derfor både ord med og uten diftonger. Målet i seg selv var jo nemlig at elevene skulle få skrive og være motivert av det de hadde tegnet og selv bli inspirert og inspirere andre. Gjennom at de fikk snakke sammen om sine haitegninger, spørre om hvordan ulike ord skulle skrives og vise skrivemåte til og for hverandre, fikk vi både trent på kunst- og håndverk, rettskriving og samarbeid. Hvis du ønsker, kan du i tillegg til tegnekriteriene, legge til ord eller ønsker om hvilke ord som skal være med, eller la oppgaven være helt åpen slik vi gjorde. Under ser du noen av de ulike elevarbeidene som elevene presenterte, og deretter la inn i portofoliene sine.

 

La den kreative skrivingen bli en lek hvor elevene selv skaper sine egne figurer og bruker sine forkunnskaper ved hjelp av åpne oppgaver og kreativiteten i Thors tegneinstruksjoner. Få forberedelser, men et enormt læringsbytte og rom for inkludering og tilpasset læring.

Prøv deg på en hai neste uke, da vel! God helg!

Her laster du ned haien fra Thors tegneinstruksjoner på bokmål eller på nynorsk.

Alle Thors tegneinstruksjoner kan du kjøpe her.

Publisert på

Sosial læringsstøtte og fine utfordringer

-av Runar Ragnarson Brataas

Som barneskolelærere flest, er både jeg og elevene godt i gang med å lære oss årets BLIME-dans og sang, med sterk tekst og fengende melodi, anført av Freddy Kalas. September er måneden hvor vennskap, vennlighet og sosial kompetanse bør være i fokus og minne oss om at sosial læringsstøtte og sosial kompetanse er noe vi må jobbe med hele skoleåret. Da jeg første gang hørte sangen ”…sammen vil vi vandre, med målet å forandre”, tenkte jeg på hva jeg gjør for at vi skal ha et best mulig  – og inkluderende læringsmiljø. Det slo meg at selv om både jeg, de andre lærerne og skolen som helhet gjør mye bra, kunne vi kanskje gjøre enda mer. Da kom ideen om å bruke september til å gjennomføre 15 fine og vennlige utfordringer. Hver dag, i tre uker, skal jeg ta meg tid til å gjennomføre en liten tenke-, skrive- eller fysisk aktivitet med fokus på vennlighet og for å øke elevenes sosiale kompetanse og omsorg for seg selv og andre.

Bergkastet, Duesund & Skyseth (2015) beskriver i boka «Inkluderende læringsmiljø – faglig og sosialt», læringsstøtte som «…den støtten og mulighetene vi gir for at elevene skal lykkes best mulig i læringsarbeidet».

Hvordan kan vi gi sosial læringsstøtte til elevene våre? Først og fremst handler det selvfølgelig om det vi gjør hver dag, med gode strukturer, god klasseledelse og tydelige kriterier og læringsforventninger. Den daglige samtalen og møtet med den enkelte elev, arbeidet med sosialt samspill i læringsaktivitetene våre, og ikke bare isolert til hva som skjer i lek eller samspill ute. Hvorfor ikke trene på samarbeid og lek i undervisningstiden enten ute eller inne? Det å modellere og lære opp elevene i ulike leker er også en form for sosial læringsstøtte for de som syns det er vanskelig. Det finnes mange gode tips hos i boka nevnt ovenfor, men også hos Utdanningsdirektoratet, Læringsmiljøsenteret,  eller f.eks en annen inspirerende bok –  Synlig læring for lærere av John Hattie. Hos Aktivitetskassen.no finner du fine leker og aktiviteter som trener samhandling og som kan brukes på tvers av fagene. Likeså har NRK og BLIME lagd fine undervisningsopplegg som er aktuelle i oppkjøringen til BLIME med forslag til filmer og spørsmål for både småskole- og mellomtrinnet.

Hvordan setter du så i gang med de 15 utfordringene? Det bestemmer du helt selv – ut i fra din elevgruppe. Kanskje skal dere arbeide sammen med en utfordring hver dag, og la elevene krysse av og samle det de gjør i et lite hefte eller mappe. Eller kanskje skal dere jobbe i ulik rekkefølge; gjøre noe hjemme, sammen, individuelt eller i mindre grupper. Uansett ønsker jeg dere lykke til med arbeidet i å gjøre september til en enda litt bedre måned på skolen – med fokus på sosial kompetanse!

Aktiviteten 15 fine utfordringer laster du ned på bokmål her og på nynorsk her.

Publisert på

Læringsstøtte gjennom tipsplakater og læringspartnere

-av Runar Ragnarson Brataas

Vel blåst! Skoleåret er i gang, og de aller fleste er i gang med å avslutte sin andre arbeidsuke. I fjor startet jeg skoleåret med å samtale med Charlotte Duesund i podkasten La stå!. I episoden snakket vi om hvor viktig det er å få til En god start og hva det innebærer. Temaer vi snakket om var hvordan legger vi til rette for god læringsledelse, tilpasset læring og gode relasjoner mellom læreren og elevene? En podkastepisode det absolutt er verdt å høre en gang til – eller for første gang – hvis du ikke allerede har gjort det.

Siden sist har jeg begynt å jobbe som inspektør, og har mye undervisning på småskoletrinnet ved Lovund skole som ligger på øya med samme navn. Men, fortvil ikke! Jeg skal fortsette å skrive bøker, lage opplegg for Kateterskuffen og gjennom høsten la deg få ta del i min praksis, og dele gode tips til undervisninga. Fredagstipset blir altså derfor en vei fra klasserommet mitt til klasserommet ditt!

Våren 2018 holdt jeg mange ulike kurs for BroAschehoug. Felles for kursene var at de handlet om å legge til rette for god tilpasset læring og læringsledelse gjennom samarbeidslæring og ulik metodikk på ulike alderstrinn. Det heteste temaet blant flere hundre kursdeltakere var læringsstøtte og ikke minst mine tipsplakater som jeg bruker og alltid har brukt aktivt for å modellere og vise mine læringsforventninger til elevene. Mange spurte om jeg kunne dele dem, og her er de rikt og morsomt illustrert av illustratør Thor Walter Kristensen som også er redaksjonssjef i GAN Aschehoug. Denne høsten vil jeg derfor både i Fredagstipset og i Kateterskuffen bidra til at du vil finne gode tipsplakater du kan ta rett i bruk!

Læringsstøtte handler om hvordan vi bidrar til å modellere og skape forventninger til elevene og til oss selv som lærere. Det kan være ytre rammer eller våre egne og elevenes forutsetninger for læring, mediering og kunnskap om god undervisning . Kort fortalt er det altså summen av alt det riktige vi gjør for et bedre læringsutbytte for elevene våre. I dette tipset skal vi se på tipsplakater for forventninger til læringsledelse og læringspartnere. Utover høsten ser vi videre på andre tips og hvordan de brukes i undervisningen.

 

Plakat I –  
Mange opplever at det er vanskelig å få elevene til å jobbe på en måte som passer de ulike læringsaktivitetene vi jobber med i løpet av en skoledag eller skoleuke. Med NÅ-plakaten kan man lett og visuelt synliggjøre hvilke læringsforventninger vi har til hvordan elevene skal arbeide med de ulike oppgavene. I tillegg kan vi tydelig vise om elevene skal jobbe sammen eller alene. Jeg bruker alltid god tid de første ukene på å planlegge ulike aktiviteter som gjør at elevene får trene på de ulike måtene å jobbe på, samtidig som jeg også påminner om og modellerer hvordan arbeidet skal foregå. Før vi setter i gang med arbeidet bruker jeg en magnetpil eller en helt vanlig magnet og markerer visuelt hvordan vi skal jobbe. Deretter spør jeg ofte et læringspar eller en eller flere elever om hvilken stemme vi skal bruke, hvordan vi skal jobbe og hvilke forventninger som ligger til akkurat den måten vi skal jobbe på. Underveis kan vi også – sammen som læringsfellesskap – vurdere, påminne eller ved hjelp av modellering bruke et stoppunkt til å korrigere kursen for aktiviteten(e) vi holder på med.

Plakat II – Gode læringspartnere 
Jeg bruker læringspartnere aktivt i undervisningen, og metodikken er et kurs og blogginnlegg i seg selv. Selv om læringspartnere har blitt et utstillingsvindu for arbeidet med VFL – vurdering for læring, er det så mye mer, og en viktig brikke i samarbeidslæringen som skal skje i skolen. Samarbeidslæring er en del av læreplanen og avgjørende for at de fleste kompetansemålene og verbene – les kompetansene og ferdighetene – i læreplanen skal kunne oppfylles. Bruk læringspartnerne aktivt i læresamtaler, oppgaveløsning og i alle fag! Lytt også gjerne til Hilde Ødegaard Olsen som har skrevet bok om dette. Hun jobber ved Skøyen skole som er kjent for sitt gode arbeid med metodikken. Podkastepisoden Vær min læringspartner gir gode tips og en praksisfortelling fra klasserommet verdt å merke seg, og lære med og av.  

Ved oppstart av hvert skoleår, og ikke minst første skoledag med engasjerte førsteklassinger, diskuterer vi og lager tankekart over hva en god læringspartner eller lærevenn skal og må være. Alt er lov, og her vil nok de minste elevene være mer opptatt av hva en god venn er, mens de eldre elevene som kjenner metodikken vet hva som må til for et godt faglig samarbeid. La elevene snakke fritt og lag et stort tankekart som viser hva elevene selv forventer og ønsker. Kom med tips og innspill underveis. Når arbeidet er ferdig har dere kriteriene for hva gode læringspartnere må gjøre for at de skal lære enda mer og ha det hyggelig i klassens læringsarbeid og læringsmiljø. Det snedige er at uansett hvilken klasse du har, og uavhengig av hvordan tankekartet ser ut, oppsummerer tipsplakaten under det som må til.

 

Så spør du sikkert deg selv nå, ”Skal den bare henge der til pynt?”. Tenk igjen! Det skal den nemlig ikke. For gjennom å bruke denne tipsplakaten aktivt, modellerer både du og elevene sammen hva kriteriene for gode læringspartnere er. Videre kan elevene også vurdere seg selv individuelt og sammen og få et innblikk i hva de og hele klassen må jobbe videre med. Selv påminner jeg alltid elevene hver gang de skal jobbe sammen ved raskt å lese, og samtidig peke på, symbolene på plakaten. Etter hvert begynner elevene å si kriteriene av seg selv i kor – sammen med meg! Det er da det sitter, og du raskt vil se at også elevenes ferdigheter og evne til å jobbe som læringspartnere virkelig fungerer!

Nå er det fredag og kanskje er du snart på vei hjem eller har noen timer igjen. Ta deg en løpetur, slapp av i godstolen, lytt til podkast eller ta helt fri. Du har et av verdens viktigste yrker. Vær stolt, vær fornøyd og husk at vi bare så vidt er kommet i gang! God helg – og lykke til med tipsplakater i klasserommet!

Last ned tipsplakatene NÅ og Gode læringspartnere på bokmål her og nynorsk her.

Publisert på

En tur på kirkegården

Vi opplevde meget god respons på Fredagstipset som omtalte leseteater i undervisning. I anledning at Runar har vært ute på kurs og at vi i redaksjonen syns det er kjempemorsomt med leseteater og Halloween, velger vi å dele et nytt med dere. Denne gangen er settingen lagt til «En tur på kirkegården». Videoen under kan du bruke for å modellere, visualisere og inspirere elevene i forhold til stemmebruk, setting og bevegelser som er naturlige å ta med når leseteateret skal dramatiseres. Masse lykke til og ha en riktig kul Halloweenfeiring i klasserommet!

Leseteateret «En tur på kirkegården» laster du ned som elevsider på bokmål og nynorsk her.

Publisert på

Ikke prøv deg!

Hva er vel høytlesning, veiledet lesing eller annen bruk av fakta- eller skjønnlitterære tekster, hvis elevene ikke har forstått hva de har lest?  Som lærere vil vi at elevene sitter igjen en opplevelse, nye refleksjoner og eller læring av nye og kule fakta. I dette Fredagstipset får du både boka du trenger, og aktiviteten som fremmer forståelse og læring, samtidig som spill, terning og samarbeid står i fokus. Gjør deg klar til en real spørrebingo i dette Fredagstipset!

Start med å lese boka «Ikke prøv deg» av Åshild Skadberg fra Bokbussen Fakta som du finner digitalt til bruk for prosjektor, nettbrett eller pc på både bokmål og nynorsk under. For best leseopplevelse er det lurt at dere leser boka sammen, eller at man leser side for side og tar stoppunkter for felles diskusjon enten i full klasse eller i læringspar. Forsterk elevenes leseforståelse ved å spørre om «Hva er det som skjer på bildet?» eller «Hva er det med bildet som gjør at du husker det vi har lest?». Bruk tankekart som metode, og veiled og modeller for elevene underveis på tavla . Vis hvordan tankekartet systematisk bør deles  inn i ulike kategorier i tråd med oppslagene i boka. Parallellt med innøving av strategier rundt tankekart, er arbeidet med ord og begreper som elevene lurer på sentralt. I tillegg til dette kommer de åpenbare begrepene som går igjen i det enkelte oppslag.  La elevene beskrive, forklare og vise til likheter og ulikheter mellom ordene og begrepene som dere møter, og la det gå sport i at det er positivt å si i fra når det er et ord eller begrep man ikke skjønner.


Nynorskutgaven finner du her.

Arbeidet med enten lærerens eller elevenes tanke- og begrepskart på tavla eller på store hvite ark kan se litt ut som dette, med flere eller færre tankebobler og tankestreker. Tankekartet kan senere danne grunnlag for elevenes egne styrke- eller kolonnenotater ved f.eks. arbeid med å skrive egne faktatekster rundt hvordan dyr beskytter seg. Kanskje kan elevene bruke andre faktabøker, leksikon eller søke på internett etter mer informasjon om f.eks neshornfugler, marihøner eller stinkdyr?

Etter arbeidet med boka «Ikke prøv deg!» er det klart for spørrebingo. I spørrebingo jobber elevene med å fortelle, forklare og vise hva de har forstått og husker fra teksten man nettopp har jobbet med. Det som skiller denne aktiviteten fra les og svar-metodikk, er at elevene her med sine personlige opplevelser av teksten, kommuniserer sin læring i fellesskapet med egne ord og uttrykk.

Dette gjør at elevene lærer av hverandre i et lærende fellesskap enten i par eller i mindre grupper. Sjansen for at det potensielle læringsutbyttet er tilstede øker da betraktelig fordi en vet at forklaring og læring fra elev til elev gir det aller største læringspotensialet. Velger en å la elevene skrive faktatekster selv, kan spørrebingoen også brukes som en avslutning på temaet. Elevene kan da bruke sine utvidete kunnskaper for å supplere og presentere ny kunnskap de har tilegnet seg etter første møte med boka «Ikke prøv deg». Spørrebingoen har enkle regler og det eneste du trenger en terning og en fargeblyant i ulik farge til hver spiller. Bruker du spørrebingoen som en stasjonsaktivitet kan tellebrikker i fire ulike farger brukes. Spørrebingo på begge målformer laster du ned her.

Lykke til!

Publisert på

Velkommen!

Velkommen til Katerskuffen.no. Dette er GAN Aschehougs og min nye blogg for å vise frem gode tips, møter med kule og spennende mennesker, og å fortsatt holde kontakten og blogge til og for DEG som skaper magi i klasserommet hver eneste dag. Da jeg bestemte meg for å bli redaktør i GAN Aschehoug var det viktig at annerledes-Runar og bloggeren i meg fikk leve videre, og at stemmen og kreativiteten min ikke skulle begrenses, men derimot få mer plass og nå ut til enda flere. Derfor håper jeg at du vil følge bloggen vår her, og se de spennende arenaene vi har valgt å satse på dette skoleåret.

Jeg ønsker deg lykke til med et nytt skoleår, og håper at du velger å legge igjen en kommentar, enten her eller på våre sosiale medier. I den kommentaren håper jeg du vil skrive litt om f.eks. hva du vil lære mer om, hva du trenger eller ønsker flere tips til, og hvilke fag du syns er morsomme å planlegge og undervise i – eller syns er utfordrende.