Publisert på

Et kinderegg av en kjærlighet på pinne

– av Runar Ragnarson Brataas

Da jeg fikk tilsendt Oppdrag X, var jeg ikke tung å be – dette måtte jeg få skrive om! I lang tid har jeg vært en forkjemper for at elevene i størst mulig grad, gjennom terninger, konkreter og spill, skal få oppdage matematikkens underfundigheter som sammenhenger mellom regneartene og veier til tall. Vi vet at fremtidens arbeidsliv i enda større grad enn i dag krever at man samarbeider og utveksler erfaringer og øver på å løse problemer sammen. Hvorfor ikke starte med matematiske oppdrag i klasserommet, når vi vet at elever som lærer av og med hverandre lærer 70% mer enn andre?

I Oppdrag X må elevene snakke, tenke og praktisere matematikk gjennom aktiviteter som er lette å differensiere ved hjelp av terninger, kopiark eller kortstokk. Aktivitetene kan gjøres om og om igjen, med nye innfallsvinkler, i læringspar, på stasjoner eller i mindre grupper. Trenger du ekstra ressurser? Nei, alle aktivitetene er gjennomførbare med én lærer og sikrer inkludering og tilpasset opplæring. Mens mange aktiviteter i matematikkfaget ofte preges av å være statiske, har disse en dynamisk og utforskende innfallsvinkel, hvor elevene i større grad kan oppleve og oppnå dybdelæring, se sammenhenger og få brukt flere av de grunnleggende ferdighetene samtidig. Lese, skrive, regne og å uttrykke seg muntlig og notasjonen kan gjerne skje digitalt!

Hvert oppdrag gjennomgås i fellesskap før elevene går i gang i klasserommet eller får lov til å vise det fram som oppdragsledere hjemme, etter å ha arbeidet gjentatte ganger med det på skolen. På den måten sikrer man at alle elever blir eksperter på å være oppdragsledere, og kan vise og modellere for hverandre, andre elever ved skolen eller de foresatte. I løpet av den tiden oppdraget gjennomføres, skjer selve kommunikasjonen og læringen, og hovedfokuset er at elevene skal bli trygge på sin matematiske kompetanse gjennom å resonnere og samhandle med andre. Til hvert oppdrag finner du som lærer tips til hvordan du kan planlegge og utvide oppdragene. Under ser du noen av oppdragene elevene likte aller best både på småskole- og mellomtrinn i de klassene jeg har undervist i. Helt til slutt går vi gjennom aktiviteten Lollipop som du kan laste ned og prøve ut sammen med dine!


Lollipop
I Lollipop øver vi opp evnen til å bli fortrolige med begrepene dobbelt, halvparten og like mye. Til aktiviteten trenger du spillebrikker (f.eks. multilinkkuber i ulike farger), spillebrett og terninger (differensier med 6-, 8-, 10- eller 12-sidige terninger). Spill to eller flere sammen. En vri er på forhånd å trekke skråstrek over rutene, slik at elevene kan flytte seg halve skritt. Da trenger dere ikke legge til 1 ved oddetall. Elevene kan også spille fra start til mål og tilbake igjen.


Lollipop spilles ved at elevene kaster terningen og forflytter seg på spillebrettet etter tur. Bokstaven i ruten forteller hva eleven skal gjøre ved neste kast. Havner eleven for eksempel på en rute der det står dobbelt, betyr det at eleven ved neste kast skal flytte fram dobbelt så mange skritt som terningen viser. Havner eleven i stedet på en rute der det står halvparten og han eller hun får et oddetall på terningen, legger eleven til 1, slik at tallet blir delelig og gir et heltall til svar. Kanskje kan elevene selv lage egne lignende Lollipop-spill med ulike utfordringer?

Last ned aktiviteten Lollipop og kopiark på bokmål og nynorsk her.

Oppsummert er Oppdrag X rett og slett et kinderegg av oppdrag, matematiske spill og ferdigheter! Lett å ta i bruk og påfyll til både elever og lærere, noe å glede seg til og best av alt – oppdragene øker læringsutbyttet og motivasjonen i faget!

Publisert på

Itsy Bitsy Spider og lek med språket

-av Runar Ragnarson Brataas

Siden første gang jeg så materialet og boken Lesson Plans har jeg tenkt på hvor mye av engelskundervisningen som brukes til å pugge gloser og gjennomgå lesetekster, og hvor lite tid som går med til å praktisere språket, leke, synge og utforske.

Med Lesson Plans har du 30 ferdige leksjoner innenfor de grunnleggende emnene som elevene skal lære på småskoletrinnet, og litt til. Boka og dens leksjoner og opplegg inneholder ferdige kopiark og tydelig lærerveiledning til hvert oppslag underveis.

Friheten som ligger i materialet gjorde at jeg ikke var i tvil om hva jeg skulle velge da jeg skulle tilbake i klasserommet i høst.  Den fungerer perfekt sammen med det engelskverket du bruker i dag – men er også komplett frittstående. Hvordan kan det gå an, lurer du kanskje på?

Hvert opplegg er bygget opp på samme måte, og inneholder en felles oppstart for å få alle med, kopiark med læringsaktiviteter for gjennomføring i en eller to økter, spill og leker og en felles avslutning for å oppsummere og lære i og av klassefellesskapet. I tillegg har de fleste leksjonene en oppgave til fordypning hvor elevene i større grad kan jobbe med dybdelæring på sitt nivå og innenfor sitt interessefelt. Dette gjør at læreren, skolen og eleven står friere til å bruke ulike hjelpemidler, være seg nettbrett, pc, veggplakat eller muntlig framføring.

I leksjonen ”Animals 1” er det sangen om Itsy Bitsy Spider som innleder ballet og introduserer elevene for en tradisjonell engelsk regle. Samtidig får de jobbe med navn på ulike dyr gjennom aktivitetene som står omtalt i lærerveiledningen.  Les om aktivitetene i lærerveiledningen, sammen med opplegget her, eller kjøp alle Lesson Plans som bok her eller digitalt i Kateterskuffen her.

På veien kan du få med deg følgende tips til å utvide leksjonen og arbeide enda mer kreativt og i tråd med Lesson Plans:

  • Lag kort med ulike dyrenavn på kladde- eller farget papir. Bruk bildestøtte ved behov. Laminer gjerne for å kunne bruke kortene på nytt. Bruk kortene med eller uten bildestøtte slik at elevene kan trekke kortene og mime dyret de har fått foran hele klassen eller små grupper. La elevene beskrive dyret de har fått på engelsk med små fraser uten å røpe hvilket dyr det er. Heng opp kortene og be elevene stille seg ved riktig kort.
  • La elevene bli med på en tegnefortelling for å teste deres evne til å lytte og forstå muntlig engelsk. Lag en kort historie hvor du forteller med enkel engelsk en handling som for eksempel en tur i skogen eller et besøk ved skolen.  For å avansere kan du la noen dyr gå igjen og elevene høre ulike tallord for å skille mellom entall og flertall. Mens du forteller skal elevene tegne til fortellingen. Til slutt kan de få tid til å gjøre tegningen ferdig og fargelegge. Følg med på hvor elevene ikke fikk med seg antall eller ulike dyreord du brukte. Bruker du fortellingen for å kartlegge, kan det være lurt å skrive ned fortellingen på forhånd.
  • Lag dyrestafett i to eller tre lag. Bruk kortene du har lagd på forhånd og del opp i gårdsdyr og ville dyr og eventuelt kjæledyr. Pass på at det er likt antall ord. La elevene gjennomgå ulike hindringer på vei mot midten hvor kortene ligger med ordet/bildet ned mot gulvet. Når elevene har passert hindringene får de lov til å snu et kort. Får de et kort som tilsvarer kategorien deres lag leter etter, springer de tilbake med kortet. Hvis ikke, må kortet snus tilbake og elevene springe tilbake til laget. Uavhengig av utfall bytter en spiller og fortsetter stafetten slik at alle på laget får prøvd seg. Når det første laget har samlet alle kortene, er leken over, eller en starter på nytt og bytter kategorier.

Masse lykke til – opplegget er ferdig og klart til bruk. Det er bare å sette i gang!

Publisert på

Kreative tegneinstruksjoner og arbeid med rettskriving

-av Runar Ragnarson Brataas

Vi har i høst arbeidet med rettskriving i serien Skriveforståelse på 3.–4. trinn. Denne gir elevene gode leseopplevelser knyttet til det å lære seg hvordan de ulike lydene skrives og vi har jobbet med teksten om Laila, og hvordan diftonger skrives.  Tekstene som inneholder snert og humor gjør at elevene raskt lar seg fenge.

Da Kateterskuffen åpnet i høst var en av produktene jeg måtte ha, Thors tegneinstruksjoner. Hvorfor? Jo, fordi kreativitet og arbeidet med rettskriving og tektskaping samhandler så godt sammen, og i dette tipset skal vi se på hvordan du kan arbeide med dette i klasserommet.

Her skal vi først arbeide med en flott tegning og så bruke denne som utgangspunkt for en kreativ skriveoppgave. Det er ingen hemmelighet at jeg digger måten Thor tegner på, og hvordan tegningene hans motiverer og inspirerer elevene. Derfor kan du gjøre slik jeg beskriver her i tipset, eller bruke tegneinstruksjonene frittstående som en del av kunst- & håndverksfaget!

Forarbeid
– Skriv ut en av Thors tegneinstruksjoner.
(du finner en til fri nedlastning nederst i dette tipset).
– Tenk over hvilken oppgave du ønsker å gi og hvordan den skal presenteres.
– Tegn og modeller din egen tegning etter Thors tegneinstruksjoner.
– Pass på at hver elev får tilgang på et ark med tegnerute på forsiden og skrivelinjer på baksiden. Friske og skarpe grå- og fargeblyanter og et viskelær er også helt nødvendig!

1. Skap forventninger
Start timen med å lage en liten gåte om hvem eller hva det er du vil fram til i tegneinstruksjonen du skal bruke. Skal du jobbe med bokstaven ‘o’ og tegne en av Thors dronninger kan du bruke, «Hun bor i et mye større hus enn de fleste andre i Norge, og er gift med kongen». Skal dere jobbe med diftonger eller bare tegne den kule haien jeg deler med deg i Fredagstipset, kan du bruke gåten: «Med sine spisse tenner og sin størrelse vil du ikke møte på denne under vann». For de minste kan en runde med Hangman ha samme effekt og trene bokstavlydene samtidig!

2. Vis instruksjonene
A. Vis tegneinstruksjonen for elevene. Gå igjennom den først før du deler ut til hver elev. Forklar kriteriene du har bestemt deg for på forhånd, og som dere skal bruke når dere setter i gang etter å ha øvd. Selv bruker jeg å ha følgende kriterier:
– Følg instruksjonene steg for steg så godt du kan.
– Bruk gråblyant når du tegner.
– Tegn over med sort blyant når læreren har godkjent tegningen din.
– Lag en passende bakgrunn til.
– Bruk sterke farger og fyll hele tegneområdet.

B. Fortell elevene at dere skal øve først. Bruk white- eller smartboard og tegn sammen med elevene slik at de kan følge deg steg for steg. Vær åpen for ulike uttrykk og minn på at kriteriene også gjelder når dere øver. Elevene øver enten i kladderuta under eller på tusjtavler eller egne ark.

C. Sett i gang med selve arbeidet med den ferdige skissen til tegningen de skal lage. Forklar elevene at de nå skal få 5 minutter på å tegne på arket du deler ut til dem, og at de ikke må tegne mer enn motivet i første omgang. Tegningen skal være del av en større oppgave. De skal ikke fargelegge eller lage bakgrunn til tegningen før arbeidet med den oppdagende- og frie skrivingen er gjort.

3. Avslør oppgaven
Velg om du skal la elevene skrive fritt eller om du skal lede dem på vei knyttet til et spesielt rettskrivingstema. Gi dem en starter i form av en situasjon: en setnings- og skrivestarter. Ut i fra denne skrivestarteren, skriver barna en liten tekst. Velger du en oppgave som er helt fri, må du være åpen for å tilpasse, slik at noen skriver ord, andre skriver setninger og de sterkeste fortellinger. Motivasjonen ligger i at elevene får lov til å uttrykke seg gjennom noe som har med tegningen å gjøre, og at den inspirerer i form av det den er nå og hvilken bakgrunn og tegnearbeid som kan legges til.

I vårt opplegg var det naturlig å ta utgangspunkt i diftongene. Elevene var veldig motiverte etter arbeid med teksten «På leir med Laila» i Skriveforståelse 4.
Elevene var veldig spente på hvilken skriveoppgave de ville få når omrisset av haien var ferdig. Oppgaven de fikk var denne: og konstruert helt uavhengig av verken bøker eller tidligere erfaringer, men med hint av diftongen ai.

«Haien Aina har reist til Hawaii. Det første hun får øye på etter å ha sett en trailer i full fart, er en kai. På kaia ser hun at det står mange ulike varer som trailersjåføren har lastet av. Hun skjønner raskt at hun må skynde seg hvis hun skal få fatt på noen av dem før båten kommer for å hente dem».

Denne starteren har en hint av diftonger, man kan brukes uavhengig av bøker eller opplegg for øvrig. Da elevene begynte å skrive, oppdaget vi voksne underveis i arbeidet at elevene raskt koblet haien Aina opp mot arbeidet vi hadde vært igjennom med diftongene ei, au, oi, og øy selv om det ikke var et krav i seg selv. Tekstene inneholdt derfor både ord med og uten diftonger. Målet i seg selv var jo nemlig at elevene skulle få skrive og være motivert av det de hadde tegnet og selv bli inspirert og inspirere andre. Gjennom at de fikk snakke sammen om sine haitegninger, spørre om hvordan ulike ord skulle skrives og vise skrivemåte til og for hverandre, fikk vi både trent på kunst- og håndverk, rettskriving og samarbeid. Hvis du ønsker, kan du i tillegg til tegnekriteriene, legge til ord eller ønsker om hvilke ord som skal være med, eller la oppgaven være helt åpen slik vi gjorde. Under ser du noen av de ulike elevarbeidene som elevene presenterte, og deretter la inn i portofoliene sine.

 

La den kreative skrivingen bli en lek hvor elevene selv skaper sine egne figurer og bruker sine forkunnskaper ved hjelp av åpne oppgaver og kreativiteten i Thors tegneinstruksjoner. Få forberedelser, men et enormt læringsbytte og rom for inkludering og tilpasset læring.

Prøv deg på en hai neste uke, da vel! God helg!

Her laster du ned haien fra Thors tegneinstruksjoner på bokmål eller på nynorsk.

Alle Thors tegneinstruksjoner kan du kjøpe her.

Publisert på

Sosial læringsstøtte og fine utfordringer

-av Runar Ragnarson Brataas

Som barneskolelærere flest, er både jeg og elevene godt i gang med å lære oss årets BLIME-dans og sang, med sterk tekst og fengende melodi, anført av Freddy Kalas. September er måneden hvor vennskap, vennlighet og sosial kompetanse bør være i fokus og minne oss om at sosial læringsstøtte og sosial kompetanse er noe vi må jobbe med hele skoleåret. Da jeg første gang hørte sangen ”…sammen vil vi vandre, med målet å forandre”, tenkte jeg på hva jeg gjør for at vi skal ha et best mulig  – og inkluderende læringsmiljø. Det slo meg at selv om både jeg, de andre lærerne og skolen som helhet gjør mye bra, kunne vi kanskje gjøre enda mer. Da kom ideen om å bruke september til å gjennomføre 15 fine og vennlige utfordringer. Hver dag, i tre uker, skal jeg ta meg tid til å gjennomføre en liten tenke-, skrive- eller fysisk aktivitet med fokus på vennlighet og for å øke elevenes sosiale kompetanse og omsorg for seg selv og andre.

Bergkastet, Duesund & Skyseth (2015) beskriver i boka «Inkluderende læringsmiljø – faglig og sosialt», læringsstøtte som «…den støtten og mulighetene vi gir for at elevene skal lykkes best mulig i læringsarbeidet».

Hvordan kan vi gi sosial læringsstøtte til elevene våre? Først og fremst handler det selvfølgelig om det vi gjør hver dag, med gode strukturer, god klasseledelse og tydelige kriterier og læringsforventninger. Den daglige samtalen og møtet med den enkelte elev, arbeidet med sosialt samspill i læringsaktivitetene våre, og ikke bare isolert til hva som skjer i lek eller samspill ute. Hvorfor ikke trene på samarbeid og lek i undervisningstiden enten ute eller inne? Det å modellere og lære opp elevene i ulike leker er også en form for sosial læringsstøtte for de som syns det er vanskelig. Det finnes mange gode tips hos i boka nevnt ovenfor, men også hos Utdanningsdirektoratet, Læringsmiljøsenteret,  eller f.eks en annen inspirerende bok –  Synlig læring for lærere av John Hattie. Hos Aktivitetskassen.no finner du fine leker og aktiviteter som trener samhandling og som kan brukes på tvers av fagene. Likeså har NRK og BLIME lagd fine undervisningsopplegg som er aktuelle i oppkjøringen til BLIME med forslag til filmer og spørsmål for både småskole- og mellomtrinnet.

Hvordan setter du så i gang med de 15 utfordringene? Det bestemmer du helt selv – ut i fra din elevgruppe. Kanskje skal dere arbeide sammen med en utfordring hver dag, og la elevene krysse av og samle det de gjør i et lite hefte eller mappe. Eller kanskje skal dere jobbe i ulik rekkefølge; gjøre noe hjemme, sammen, individuelt eller i mindre grupper. Uansett ønsker jeg dere lykke til med arbeidet i å gjøre september til en enda litt bedre måned på skolen – med fokus på sosial kompetanse!

Aktiviteten 15 fine utfordringer laster du ned på bokmål her og på nynorsk her.

Publisert på

Ikke prøv deg!

Hva er vel høytlesning, veiledet lesing eller annen bruk av fakta- eller skjønnlitterære tekster, hvis elevene ikke har forstått hva de har lest?  Som lærere vil vi at elevene sitter igjen en opplevelse, nye refleksjoner og eller læring av nye og kule fakta. I dette Fredagstipset får du både boka du trenger, og aktiviteten som fremmer forståelse og læring, samtidig som spill, terning og samarbeid står i fokus. Gjør deg klar til en real spørrebingo i dette Fredagstipset!

Start med å lese boka «Ikke prøv deg» av Åshild Skadberg fra Bokbussen Fakta som du finner digitalt til bruk for prosjektor, nettbrett eller pc på både bokmål og nynorsk under. For best leseopplevelse er det lurt at dere leser boka sammen, eller at man leser side for side og tar stoppunkter for felles diskusjon enten i full klasse eller i læringspar. Forsterk elevenes leseforståelse ved å spørre om «Hva er det som skjer på bildet?» eller «Hva er det med bildet som gjør at du husker det vi har lest?». Bruk tankekart som metode, og veiled og modeller for elevene underveis på tavla . Vis hvordan tankekartet systematisk bør deles  inn i ulike kategorier i tråd med oppslagene i boka. Parallellt med innøving av strategier rundt tankekart, er arbeidet med ord og begreper som elevene lurer på sentralt. I tillegg til dette kommer de åpenbare begrepene som går igjen i det enkelte oppslag.  La elevene beskrive, forklare og vise til likheter og ulikheter mellom ordene og begrepene som dere møter, og la det gå sport i at det er positivt å si i fra når det er et ord eller begrep man ikke skjønner.


Nynorskutgaven finner du her.

Arbeidet med enten lærerens eller elevenes tanke- og begrepskart på tavla eller på store hvite ark kan se litt ut som dette, med flere eller færre tankebobler og tankestreker. Tankekartet kan senere danne grunnlag for elevenes egne styrke- eller kolonnenotater ved f.eks. arbeid med å skrive egne faktatekster rundt hvordan dyr beskytter seg. Kanskje kan elevene bruke andre faktabøker, leksikon eller søke på internett etter mer informasjon om f.eks neshornfugler, marihøner eller stinkdyr?

Etter arbeidet med boka «Ikke prøv deg!» er det klart for spørrebingo. I spørrebingo jobber elevene med å fortelle, forklare og vise hva de har forstått og husker fra teksten man nettopp har jobbet med. Det som skiller denne aktiviteten fra les og svar-metodikk, er at elevene her med sine personlige opplevelser av teksten, kommuniserer sin læring i fellesskapet med egne ord og uttrykk.

Dette gjør at elevene lærer av hverandre i et lærende fellesskap enten i par eller i mindre grupper. Sjansen for at det potensielle læringsutbyttet er tilstede øker da betraktelig fordi en vet at forklaring og læring fra elev til elev gir det aller største læringspotensialet. Velger en å la elevene skrive faktatekster selv, kan spørrebingoen også brukes som en avslutning på temaet. Elevene kan da bruke sine utvidete kunnskaper for å supplere og presentere ny kunnskap de har tilegnet seg etter første møte med boka «Ikke prøv deg». Spørrebingoen har enkle regler og det eneste du trenger en terning og en fargeblyant i ulik farge til hver spiller. Bruker du spørrebingoen som en stasjonsaktivitet kan tellebrikker i fire ulike farger brukes. Spørrebingo på begge målformer laster du ned her.

Lykke til!

Publisert på

Timens tall – ulike tall og mestring for den enkelte

Timens eller dagens tall er en aktivitet som mange kjenner fra før av. Ofte tar man utgangspunkt i et gitt tall og gitte oppgaver, men hvordan ivaretar man da den tilpasningen og spekteret som finnes i en klasse eller gruppe? Løsningen kan være rimelig enkel og med få forberedelser. I Fredagstipset ser vi på ulike varianter av hvordan du kan gjennomføre timens tall med dine elever allerede på mandag.

Felles type oppstart for alle varianter er at du som lærer enten bruker små post-its eller papirlapper som du enten har hengt opp på døra, på et bord, tavla eller lagt ut på pulten til den enkelte elev eller læringspar. Hvilke tall du velger å bruke vil du se avhenger av hvilket alternativ du velger. Her ser du bilde av klasseromsdøra til klassen jeg prøvde ut opplegget i,

Oppstartsalternativ 1
Hvis det er første gang du skal jobbe med timens tall kan det være lurt å velge ut et, to eller tre tall til å starte med. Da vil du også lettere kunne plassere elever som jobbet med samme tall sammen senere. Tall du kan bruke er f.eks 16, 48 og 143.

Oppstartsalternativ 2
Lag ulike tall ut i fra elevgruppen din slik jeg har gjort med hjelp oppe på bildet fra døra. Et stort spenn i gruppa gjorde at man måtte velge ut mange ulike tall og ulike vanskelighetsgrader. Elevene var her godt vant til metodikken og vant til å velge ut tall som enten utfordret, var på deres nivå eller var kjent fra før av og trygt å jobbe med.

Oppstart og organisering
Hvis det er første gang du gjennomfører aktiviteten i klasserommet bør du veilede elevene og bruke noen av spørsmålene jeg foreslår under, mens hvis elevene dine er vant med å bli utfordret på denne måten å jobbe på, kan du gjerne starte med å spørre «Hva kan du fortelle om det tallet du har foran deg?» eller «Hva kan vi si om tallet som står her på tavla? Diskuter med læringspartneren din»Spørsmål du kan bruke innledningsvis de første gangene du gjennomfører aktiviteten eller i læresamtale med elever eller læringspar underveis i arbeidet kan være,

– Hvordan er tallet bygd opp?
– Er tallet et partall eller oddetall?
– Hvor mange siffer har tallet?
– Hva er det største eller minste sifferet?
– Hvilket siffer har høyest eller lavest verdi – og hvorfor?
– Hvor mange enere og tiere har tallet?

– Hva skjer hvis vi legger til eller trekker fra et tall?
(Utfordre elevene gradvis 10, 20, 34, 50 100, 319, 1000, 1299 osv.) 
– Hvor mange veier finnes det til tallet du har foran deg?
(59 = 58 + 1, 100 – 41, 10 + 48, 53 + 4, 1000 – 941)
– Hva er tverrsummen?
– Hvordan kan vi runde tallet opp eller ned?
– Hvordan skrives tallet på utvidet form?
– Hva er det dobbelte eller halvparten av tallet?
– Hvilke(n) regnefortelling(er) kan passe og gir tallet som svar?
– Kan vi lage en åpen oppgave til tallet?
(Jeg har 4 esker med til sammen 59 sjokolader, hvor mange sjokolader kan det være i hver?)
– Er tallet et primtall?
– Er tallet delelig med et partall og gir et heltall til svar?

I, under og etter arbeidet med tallet
Ut i fra hvordan du velger å arbeide med aktiviteten kan elevene enten jobbe individuelt eller i læringspar. Hvis elevene jobber individuelt med samme eller ulike tall kan du senere utfordre dem på å lage et kart over eller diskutere og fortelle hverandre hva som var likt eller ulikt med tankene de har gjort seg. Kanskje kan de til og med prøve å løse de ulike oppgavene de selv har lagd og se om de virker eller burde vært endret på. Som lærer er din jobb å hele veien være den som veileder, spør og undersøker hvordan elevene tenker og hvordan de velger å løse denne oppgaven som du har gitt dem. Utfordre gjerne elever som sier at «Jeg kan jo dette og vet mange måter» med, «Så flott, kan du vise meg hvordan man kommer frem til dette tallet ved hjelp av et høyere tall eller ved multiplikasjon eller divisjon?».

Husk også at elevene ikke alltid kommuniserer på papiret hva de har tenkt og at du ved første øyekast enten tenker at de ikke har gjort noe eller gjort feil. Da kan det være lurt å spørre, «Kan du vise meg hvordan du kom frem til det?» eller «Hvordan tenkte du her? Kan du vise meg det?»

Jobber man ut i fra et gitt tall de første gangene er det viktig at man prøver å fylle tavla opp gjennom en læresamtale hvor alle innspill som hører med blir ført opp. Da får elevene se alle de ulike veiene til tallet, og ikke minst ideer om hvordan de kan jobbe neste gang. Jobber man med et sett ulike tall, f.eks. tre som foreslått innledningsvis, kan man gjerne gruppere disse sammen og la de foreta en læresamtale etter modell av deg, og referere og forklare på et stort A3-ark. Du som lærer går rundt og observerer og veileder. La elevene så langt det lar seg gjøre styre samtalen og oppfordre dem til å bruke ord som, «Jeg tenkte at» eller «Jeg tror at det kan være at». På den måten øver du opp matematisk språk og en matematisk samtale som på sikt kan bygges ut med flere begreper. Trekk gjerne en ordstyrer eller la dette gå på rundgang hvis du har mer faste grupper for en periode.

Hvorfor gjør vi dette?
Min erfaring som grunnskolelærer er at elever som får lov til å selv problematisere og undersøke tall og sammenhenger oftere klarer å gå i dybden på matematikkens ulike veier til både tall, algoritmer og sammenhenger. Klarer vi å gjøre dette fra første skoledag og etter hvert avanserer mer og mer gir vi elevene gode grunnleggende matematikkferdigheter og kompetanser. Samtidig er denne aktiviteten anvendbar for de yngste og de største og kan ivareta alle de fem grunnleggende ferdighetene og kan løses på nettbrett. Tidsbruken vil kunne variere, men alt fra 10-15 minutter per time til en hel undervisningstime i uka kan både være en fordel og veldig motiverende i tillegg til at det er lærerikt. Forskjellen blir at med timens tall er det elevene selv som skal både undersøke, problematisere og prøve ut, og helst med tall som både er innenfor og litt utenfor deres proksimale utviklingssone.

Her laster du ned en tom kopioriginal av samme type som den som er fylt ut over.
Lykke til!

For mer aktiv matematikk og ut av boka-aktiviteter, sjekk ut TEMA Matematikk.

Publisert på

Valgspesial!


Denne høsten møter barn og unge høstens stortingsvalg på mange ulike måter. Gjennom valgtorg, media og ivrige politikere som ringer på dører og er til stede på arenaer hvor barn og unge ferdes på fritiden. Hvem er det som egentlig bestemmer i Norge, og hvordan kan vi forklare elevene på barnetrinnet på en forståelige måte hvordan et valg og demokrati foregår ? Her kommer noen gode forslag til hvordan du kan jobbe med valg i klasserommet, og i tillegg kan du laste ned et oppslag fra Spire 3 Samfunnsfag som du kan bruke i undervisningen.

Introduksjon
Oppstart av et tema bør gi elevene en liten teaser og på en oversiktlig måte forklare og illustrere hva vi skal lære. I denne videoen finner du mange gode stoppunkt og samtalepunkter som du kan bruke underveis. La gjerne elevene diskutere sammen i læringspar, og la dem notere nøkkelord enten på eget tankekart eller at du fungerer som sekretær på tavla underveis. Forslag stoppunkter og spørsmål kan være,

– Hvem bestemmer i Norge?
– Hva betyr ordet demokrati?
– Hvor mange politiske partier finnes – og hvilke vet du om?
– Hvilke politikere kjenner du til?
– Hvor mange representanter / politikere sitter på Stortinget og kan avgi sin stemme?
– Hva er en regjering, og hvorfor må partiene samarbeid?
– Hvem bestemmer i regjeringen og hvem bestemmer i dag?
– Hva er stemmerett?

2. Oppslag fra Spire 3 Samfunnsfag

Med utgangspunkt i introduksjonen kan du og elevene snakke om og beskrive de ulike ordene valg, demokrati, parti, politiker, regjering og statsminister. Lag gjerne begrepskart eller ta utgangspunkt i tankekartet fra introduksjonen og be elevene utdype, beskrive og formulere hva ordene betyr for dem – og be dem sjekke med medelever, læringspartner(e) eller andre par. Jobb videre med oppslaget og avhengig av hvordan du startet økta, vil elevene kunne jobbe både med lesing og å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig.

Les teksten om Stortinget og la elevene forklare for hverandre. Et tips kan være å gi elevene fem Post-its hver eller per læringspar. La dem skrive forklaringer for hvert ord og bruk dette som en læringssjekk ved avslutning av økta.

3. Lag ditt eget parti!
Uavhengig om du jobber med de yngste eller eldste på barnetrinnet er denne aktiviteten lærerik og lar elevene jobbe på mange ulike måter. I «Lag ditt eget parti» foreslår jeg tre varianter som kan utfordre, men som er ulike i vanskelighetsgrad, tidsbruk og  gjennomføring. Bruk gjerne mitt forslag med valgplakater under, i forhold til fiktive og ulike partier elevene kan jobbe med.

Alternativ 1 er at elevene jobber slik oppslaget i Spire 3 Samfunnsfag legger opp til ved at de får lage sitt helt eget parti i grupper på 2 til 4 elever.

Alternativ 2 er å lage et tverrfaglig prosjekt hvor de grunnleggende ferdighetene og kreativiteten står i fokus. Elevene får da velge eller trekke et fiktivt parti og må ut i fra deres frie valgplakat lage både slagord og program, bestemme hvem som står på valg og hvorfor, utforme ny logo og ikke minst – argumentere, diskutere og beskrive hvorfor partiet mener det de mener. Jeg vet at dersom du velger denne kan du bli forbløffet og inspirert av elevenes egne tanker, meninger, interesser og argumenter – og bli enda bedre kjent med elevene dine – enten de er nye denne høsten eller det er en gjeng du trodde du kjente. Hvis læringsmiljøet tillater det kan man også avholde et fiktivt valg med stemmesedler, men unngå personvalg.

Alternativ 3 som kanskje passer best for de minste, gjøres ved at du som lærer beskriver partiene slik du ønsker ut i fra valgplakatene, og lar elevene være med på å stemme frem en av disse. Kanskje kan du også snu på presentasjonen din, og starte opp med å be elevene diskutere sammen; Hva tror du eller dere at disse partiene står for?

Her laster du ned oppslaget fra Spire 3 Samfunnsfag på bokmål eller nynorsk.

Jeg ønsker deg lykke til med arbeidet om valg og demokrati i klasserommet, og håper at du vil bruke mange av de fine ressursene både jeg og GAN Aschehoug har funnet frem til. Glem ikke å kommentere på Facebookposten vår innen 28. august 2017. Her kan du kan vinne et klassesett og en lærerveiledning til klassen din!

Publisert på

Velkommen!

Velkommen til Katerskuffen.no. Dette er GAN Aschehougs og min nye blogg for å vise frem gode tips, møter med kule og spennende mennesker, og å fortsatt holde kontakten og blogge til og for DEG som skaper magi i klasserommet hver eneste dag. Da jeg bestemte meg for å bli redaktør i GAN Aschehoug var det viktig at annerledes-Runar og bloggeren i meg fikk leve videre, og at stemmen og kreativiteten min ikke skulle begrenses, men derimot få mer plass og nå ut til enda flere. Derfor håper jeg at du vil følge bloggen vår her, og se de spennende arenaene vi har valgt å satse på dette skoleåret.

Jeg ønsker deg lykke til med et nytt skoleår, og håper at du velger å legge igjen en kommentar, enten her eller på våre sosiale medier. I den kommentaren håper jeg du vil skrive litt om f.eks. hva du vil lære mer om, hva du trenger eller ønsker flere tips til, og hvilke fag du syns er morsomme å planlegge og undervise i – eller syns er utfordrende.