Publisert på

Gøy med bokstavbrikker

I mange av våre lærebøker går vi rett på sak i forhold til å arbeide med ulike emner innenfor både å regne, lese, skrive og tegne.  I serien Skriveforståelse – skriv riktig av Hanne Solem  jobber elevene med ulike emner innenfor rettskriving og grammatikk. I dette Fredagstipset får du tips til hvordan du kan starte gode undervisningsøkter når du skal jobbe med slike emner, og ikke minst et oppslag fra Skriveforståelse 2.

Mange lærere i likhet med meg, har gjennom årene kjøpt inn både det ene og det andre og spurt skoleledere om innkjøp av ulike konkreter, terninger og spill. Det enkle er ofte det beste, og for å gjennomføre dette Fredagstipset og kule oppstartsaktiviteter er det ofte nok med det vi nå skal se på, nemlig bokstavbrikker eller bokstavlapper. Det kan være en fordel at bokstavbrikkene eller bokstavlappene har poeng slik som i ulike spill som f.eks. Scrabble. Bruker du bokstavlapper er det lurt at du laminerer dem. Dette slik at de holder seg fine over tid.

I oppslaget «Jeg er Snusen» fra Skriveforståelse 2, er målet at bevisstheten rundt ord med stor forbokstav skal bli større, og at elevene skal forstå når stor forbokstav skal brukes. Det å hekte elevene på læringen ut i fra sine egne forkunnskaper vet vi har stor verdi, og at når det de selv har produsert blir brukt – kan læringsutbyttet øke. I anledning dette oppslaget vil en kunne tenke seg følgende oppstartsoppgave for emnet,

Hva skal vi gjøre med bokstavbrikkene lurer du kanskje på? Når elevene er godt drillet i arbeidsmåten, kan du la en eller flere bokstavbrikker ligge på de enkelte pultene til elevene. Er det første gang, bør du som sikkert allerede gjør, modellere. Del ut en eller flere bokstavbrikker ut i fra erfaring og alderstrinn når elevene kommer inn i klasserommet. Gjennomgå og les oppgaven høyt for elevene og eksemplifiser hvordan arbeidet kan gjøres. Både i forhold til bokstavbrikkene, men også system for notasjon og ønsket strategi. Vi skal gå nøye gjennom et eksempel,

Du som lærer viser frem f.eks. bokstavbrikkene E og S for elevene. Tegn opp en tabell på tavla litt som den i eksempelet under.  Dette ut i fra hvor mange brikker du har gitt elevene og om elevene skal jobbe sammen med hele oppgaven. La elevene snakke med en lærevenn eller læringspartner i 2 minutter om å komme med forslag som passer inn i modellen. Lag gjerne noen i fellesskap først. For å gjøre elevene sikre på om de kan velge navn, land og byer som innehar bokstavlyden først, midt i eller sist i ordet, sett strek under for å markere. Når dere har fått opp en del ulike forslag i tabellen basert på dine bokstavbrikker kan elevene jobbe i par eller grupper.

Hvis dette bare er tenkt som en kort oppstartsaktivitet kan elevene jobbe på små whiteboardtavler, post-it-lapper som settes i en stor tabell på tavla, veggen eller døra. Ønsker du å bruke dette videre, slik som i eksemplet fra 2. klasse under, kan du bruke elevenes skrivebøker. Hvordan det kan se ut og hvordan du kan jobbe videre kan du lese mer om lengre ned. Når elevene har jobbet i 5, 10 eller 15 minutter kan du spørre om hva som er spesielt med ordene de har funnet, er det noe spesielt vi gjør når vi skriver navn på mennesker, land, byer eller steder? Hvorfor gjør vi det? Hva kaller vi disse navnene? Hva skiller disse navnene fra f.eks. substantiv? Hvis du bruker dette som ren oppstartsaktivitet, er det bare å sette rett i gang med oppslaget fra Skriveforståelse 2 og vise eleven at han på bildet, det er Snusen. Oppslaget fra Skriveforståelse 2 på bokmål og nynorsk laster du ned her.

I oppslaget «Jeg er Snusen» får elevene jobbe med rettskriving, leseforståelse og lesestrategier. I tillegg får de bruke sine egne erfaringer og tanker i forhold til hvilket ordforråd de har og hvor de ønsker å reise. Her kan ordene fra oppstartsaktiviteten brukes og elevene er satt i gang med sin egen læring. I skrivebøkene under ser du eksempler fra 2. klasse hvor elever har brukt bokstavbrikker. Dette bare er første ledd av arbeidet. Etter arbeidet med «Jeg er Snusen», kan elevenes ord brukes videre på ulike møter, og også på nettbrett eller datamaskin. Elevene kan alfabetisere ordene og jobbe med hvordan man alfabetiserer når forbokstaven er lik flere ganger. De kan lage setninger til hvert av ordene de fant og kombinere navn med sted. F.eks. «Simen reiser til Ålesund for å fiske sei». De kan også finne landene, byene og stedene på kart og plassere dem ut fra ulike verdensdeler. Elevene kan også få utdelt et helt sett med bokstavbrikker hver med poengsummer på, og ut i fra dette finne ut av hvor mye hvert ord de har funnet er verdt. Kanskje er det noen som klarer å finne et kjempelangt ord som blir verdt mellom 20 og 40 poeng?

Lykke til med arbeidet i klasserommet. Flere triks og oppstartsaktiviteter med bokstavbrikker kommer i løpet av skoleåret. Følg med!

Publisert på

Ta i bruk leseteater!


Har du hørt om eller tidligere brukt leseteater i klasserommet? Er du klar for et tips som kan brukes på hele barnetrinnet? Forrige høst gjorde jeg en stor oppdagelse i arbeidet med å få elevene mine i 1. klasse til å tørre å stå frem, få raskere fart på lesinga, på å styrke samholdet og det faglige og sosiale læringsmiljøet. Likeså oppdaget jeg hvor raskt elevene aksepterte både sine egne og andres styrker og svakheter, og hvordan elevenes personlighet, fantasi og innlevelse sterkere fikk komme frem. Fredagstipset denne gangen har derfor temaet leseteater i fokus. Dette gjennom en praksisfortelling, metodiske tips og ikke minst, et ferdig leseteater du kan teste ut i praksis!

Leseteater har i mange år vært veldig vanlig i fremmedspråkene og for nyankomne flyktninger. Leseteater er også en gammel tradisjon med røtter tilbake til det gamle Hellas. Det har videre vært brukt mye gjennom hele utdanningsløpet i USA.  Da jeg gikk grunnskolelærerutdanning for 1–7. trinn prøvde vi ut leseteater i engelskfaget. Omfanget av ferdige tekster var mange, men jeg følte ikke at de fenget elevene. Språket var vanskelig og elevene var ikke kjent med metodikken og famlet selv om jeg modellerte. Da slo det meg at dette måtte jo være topp å gjøre i den første lese- og skriveopplæringa. Raskt innså jeg jo at det fantes flere som gjorde det, mest i USA og andre land, men også noen få i Norge.

Jeg har alltid likt å skrive tekster som er morsomme og som har vendinger som elevene lett forstår og syns er morsomme. Gjennom årenes løp har det resultert i at jeg har fått skrevet nesten 50 ulike leseteaterstykker som jeg har brukt på hele barnetrinnet. Noen bare for å prøve ut med eldre elever, men de aller fleste i mitt eget arbeid med å få elevene raskere i gang med lesingen, og på å bli trygge på å stå fremme foran klassen – og å «ta rommet».

I fjor valgte jeg å starte med dette veldig tidlig på høsten med min førsteklasse. Da var jeg ny lærer i Osloskolen etter flere år i Rana. I begynnelsen var målet at teksten og leseteaterstykket skulle være så kort som mulig, men likevel morsomt, spennende eller uventet. På den måten kunne alle elever, også de som ikke kunne lese, være med, og samtidig bli motivert av et plott de kunne kjenne seg igjen i eller forestille seg. Gjentakelse av replikker med få ord, og høyfrekvente ord som elevene raskt kunne gjenkjenne så jeg fungerte. Det at vi sammen modellerte og at jeg spilte begge rollene i starten, eller at læringspar spontant tok på seg å «stå på scenen» uten å ha lest manuset på forhånd var effektfullt. Gjennom skoleåret så jeg hvordan elevene som ikke var så motiverte for lesinga,  eller gjerne ville gjemme seg litt bort og ikke ta så mye plass, var de som leste mest. De prøvde seg på  å avkode, tok mer og mer plass, og på sikt var det de som fikk best lesestrategier og ville være først ut og vise hva de hadde gjort.  Mye av motivasjonen lå for mange av dem i det å få lov til å dramatisere og spille ut ulike roller, og at opplegget hadde tydelige mål, men samtidig var lekpreget. De sterkeste elevene ble i større grad selvstendige aktører til å selv finne ulike veier for å presentere, og å bygge ut replikkene og rollefigurene sine.

Så hvorfor bruke et langt blogginnlegg på å overbevise deg om å bruke leseteater? I Fredagstipset ønsker vi nettopp å hente frem tips og undervisning som fremmer bruk av både grunnleggende ferdigheter, men også samarbeidslæring og oppgaver samtlige elever i gruppa kan samles rundt. Til deg som nå lurer på om du skal ta leseteater i bruk? JA, med en gang. Start i det små med det ferdige leseteaterstykket under. Nedlastbar PDF med bokmål og nynorsk finner du litt lengre ned.

La elevene jobbe i læringspar som har ulike leseferdigheter og lesenivå. Hovedmålet mitt og også målet for denne aktiviteten er å bygge elevenes motivasjon, selvsikkerhet og standpunkt for at elevene skal kunne stå for det de presenterer og leser (eller lekeleser). I likhet med forskning på ungdomstrinnet, erfarte også jeg at 1. klassingene mine ble flinkere og raskere til å lese. Årsaken til det tror jeg handler om motivasjonen de selv opplevde og fikk igjen hver enkelt og som hel klasse. Det at alle leste det samme i en gitt rekkefølge, og at de både auditivt og visuelt måtte være med både på å presentere sin egen og se de andres fremføring gjorde det trygt og forutsigbart. Det å minst en til to ganger i uken ha mulighet til å ha en liten miniforestilling i klasserommet, det er luksus det!

Sett i gang – sceneteppet er på vei opp!
Leseteateret om Tiril og Theo på telttur laster du ned som PDF her.

 

Publisert på

Klassens regnebank – elevenes eieforhold til matematikken

Matematikkfaget er komplekst og elevene skal kunne argumentere for, presentere og vise til ulike løsninger og veier til svarene de kommer frem til. Enda viktigere er det at elevene får eieforhold til konteksten til matematikken de selv skal forholde til. Dette gjennom at språket og tallene de skal forholde seg til treffer, og at den virkeligheten de befinner seg i, er den de møter i oppgavene de jobber med. I Fredagstipset tar vi denne gangen dette på alvor, og jobber med klassens regnebank.

I klassens regnebank er det nemlig elevene selv som aktiviseres som læringsressurser for seg selv og resten av klassen. Gjennom aktiviteten får elevene et eieforhold til å selv skape, løse og problematisere oppgaver de og gruppa selv har vært med på å lage. Dette skaper en større interaksjon og motivasjon med og for matematikken og arbeidet med regne- og problemløsningsoppgaver.

Arbeidet med klassens regnebank bør være en fast ukentlig eller periodevis aktivitet hvor du trener opp elevenes evne til å konstruere og stille spørsmål. Inspirasjonen til dette ligger i det at elevene ut i fra gitte situasjonsbilder og eventuelle tall, skal bruke sitt eget muntlige og skriftlige språk til å produsere regnefortellinger og problemløsningsoppgaver. Praktisk skal vi nå se på hvordan du steg for steg kan gjøre dette på hele barnetrinnet.

1. Introduksjon av arbeidsmåte og oppstart av økta
Start med et myldrebilde som vekker elevenes interesse. Bildet nedenfor er hentet fra Tema Start Matematikk og du finner det igjen lengre ned i teksten med malene du trenger i PDF. Start med å spørre elevene om «Hva er det som skjer her?», «Hva tror dere at de gjør?», «Er det flere i rommet?», «Hvor mange ganger klarer jenta å score i kurven?» eller «Hvis alle guttene og jentene hopper litt tau, hvor mange ganger tror dere de hopper til sammen?». Den matematiske konteksten og samtalen er satt, og en kan gå videre. Å modellere og ta seg god tid i starten er viktig for å bygge opp forventningene og kriteriene rundt arbeidet som skal foregå videre og som en senere kan øke vanskelighetsgraden for.

Fortsett med å be elevene arbeide i læringspar med spørsmålet, «Hvilke regnefortellinger kan vi lage ut i fra bildet?». Som modellering til første og andre runde, kan en ha konstruert noen eksempler på forhånd. Disse kan være «Ivo, Kari og Sebeastian klatrer opp ribbeveggen 49 ganger til sammen. Hvor mange ganger klatrer hver av dem?» eller «Martin klarer å hoppe over bukken 9 ganger. Katrine hopper dobbelt så mange ganger over som det Martin gjør. Lisa hopper halvparten av summen Katrine og Martin jobber til sammen. Hvor mange ganger til sammen hopper de tre over bukken?». Tenk gjennom hvilket nivå du ønsker å legge tallområdet i, og sørg for at alle elever opplever å bli møtt med tallområder og forventninger innenfor sitt mestringsområde.

Når elevene i læringspar har begynt å konstruere, og felles fått drøftet noen utgangspunkt både for modellering og inspirasjon kan arbeidet med klassens regnebank starte. Forklar elevene at de sammen skal danne sin egen oppgavebank, og at denne skal utgjøre læring og aktiviteter for alle elevene i klassen. Det at elevene og du som lærer legger ned mye arbeid i dette, gjør at elevene får et bevisst eieforhold og også må få se oppgavene i bruk. Tenk som tidligere nevnt hvordan du vil bruke dette i din klasse. Eksempler på bruk kan være i morgensamling, på en stasjon i stasjonsundervisninga, på uteskole som rebus på ulike poster, som en del av en stafett i kroppsøvingstimene eller som ukentlig quiz med andre spørsmål. Du må også avgjøre om hvorvidt svaret skal være eksplisitt, gitt, åpent og eller skal stå på oppgavekortet.

For å lette arbeidet med nivådifferensiering får du en kjekk mal du kan bruke. Kopier opp malen, og bruk papirkutter eller saks til å dele opp oppgavekortene. Bruker du denne får du lett delt opp oppgavene i ulike nivåer, samtidig som elevene lett får tilgang til å hente seg nye oppgavekort i prosessen og arbeidsøkta som følger. For 2. klasse og oppover kan en tenke seg at oppgaver merket med is er i tallområdet 0–20 eller 0–100, oppgaver med fotspor 0–100 eller tall opp til 200, og oppgaver merket med krone tall over 200 og til eller over 1000. 


I og under arbeidet blir din rolle å veilede og være tilstede i elevenes prosesser. Du må trekke frem de gode eksemplene og gjerne midt i økta vise til ulike formuleringer du syns er gode, og som kan lede andre elever som syns dette er vanskelig, på vei. Avslutt økta med at du trekker en helt vilkårlig oppgave som dere løser sammen, vurderer og evaluerer. Naturlige spørsmål vil være, «Hva er spørsmålet her?», «Var det lett å skjønne oppgaven?», «Hvordan kunne vi bygget denne ut eller gjort den lettere?» eller «Hvordan kan vi bruke samme oppgave men med andre forutsetninger?. 

Gå igjennom og vurder elevenes strategier når økta er over. Hvordan tenker dine elever, og hvordan konstruerer de ulike problemer med bruk av en eller flere regnearter? Her ligger det mye kunnskap for deg som lærer for å planlegge og spisse undervisningen ytterligere.
Ønsker du at oppgavene skal holde seg fine over tid og bruke dem til mange ulike aktiviteter, bør du laminere oppgavene og lagre dem i en plastlomme eller mappe.

Alt du trenger til arbeidet finner du i PDF her.

Lykke til!

Er du fortsatt litt rådvill og vil se ulike eksempler? På Berg skole i Oslo og ved Gruben barneskole i Mo i Rana har de allerede prøvd ut aktiviteten med stort hell. Her får du et lite innblikk i elevarbeidene derfra,

Kreative og lærerike oppgaver og spillaktiviter både i og utenfor boka finner du i samtlige titler i Tema matematikk. Der er bøkene inndelt etter de ulike hovedområdene i læreplanen og sikrer elevenes tilpasning, mestring og motivasjon. 

Publisert på

La stå! Vis meg hva du kan!, med Trude Slemmen Wille

En god start og et godt faglig og sosialt læringsmiljø avhenger av mange ulike faktorer. Blant disse er kulturen for å være ulik, hvilke tilbakemeldinger elevene får og arbeidet med vurdering for læring i klasserommet sentrale. I andre episode av La stå! møter vi Trude Slemmen Wille. Hun er forfatter og har jobbet mye med skoleutvikling. De siste årene har hun forsket på og vært engasjert i arbeidet med vurdering for læring i Norge.

I samtale med Runar Ragnarson Brataas beskriver hun hvordan du som lærer kan integrere og arbeide best mulig med vurdering for læring i klasserommet.

Lytt i iTunes (iPhone og iOS) eller i SoundCloud (alle plattformer)

God lytting!

Åpne refleksjonsspørsmål til bruk i grupper eller for hele kollegiet
– Hva er kjernen for hver av de fire prinsippene for vurdering for læring?
– Hvordan jobber du eller dere med elevinvolvering?
– Hvordan planlegger du eller dere for aktiviteter som fremmer læring og elevinvolvering?
– Hvordan jobber du eller dere enten alene, på team eller i kollegiet for å jobbe på tvers i forhold til fagovergripende kompetansemål?
– Hvordan kan du aktivisere elever med stort læringspotensiale som ressurser for andre og seg selv?
– Hvordan kan man bruke prøver som vurdering for læring?
– Hvilken kultur har du eller dere for tilbakemeldinger som gir elevene noe å strekke seg etter og innsikt i faglige og sosiale ståsteder?

Publisert på

Ikke prøv deg!

Hva er vel høytlesning, veiledet lesing eller annen bruk av fakta- eller skjønnlitterære tekster, hvis elevene ikke har forstått hva de har lest?  Som lærere vil vi at elevene sitter igjen en opplevelse, nye refleksjoner og eller læring av nye og kule fakta. I dette Fredagstipset får du både boka du trenger, og aktiviteten som fremmer forståelse og læring, samtidig som spill, terning og samarbeid står i fokus. Gjør deg klar til en real spørrebingo i dette Fredagstipset!

Start med å lese boka «Ikke prøv deg» av Åshild Skadberg fra Bokbussen Fakta som du finner digitalt til bruk for prosjektor, nettbrett eller pc på både bokmål og nynorsk under. For best leseopplevelse er det lurt at dere leser boka sammen, eller at man leser side for side og tar stoppunkter for felles diskusjon enten i full klasse eller i læringspar. Forsterk elevenes leseforståelse ved å spørre om «Hva er det som skjer på bildet?» eller «Hva er det med bildet som gjør at du husker det vi har lest?». Bruk tankekart som metode, og veiled og modeller for elevene underveis på tavla . Vis hvordan tankekartet systematisk bør deles  inn i ulike kategorier i tråd med oppslagene i boka. Parallellt med innøving av strategier rundt tankekart, er arbeidet med ord og begreper som elevene lurer på sentralt. I tillegg til dette kommer de åpenbare begrepene som går igjen i det enkelte oppslag.  La elevene beskrive, forklare og vise til likheter og ulikheter mellom ordene og begrepene som dere møter, og la det gå sport i at det er positivt å si i fra når det er et ord eller begrep man ikke skjønner.


Nynorskutgaven finner du her.

Arbeidet med enten lærerens eller elevenes tanke- og begrepskart på tavla eller på store hvite ark kan se litt ut som dette, med flere eller færre tankebobler og tankestreker. Tankekartet kan senere danne grunnlag for elevenes egne styrke- eller kolonnenotater ved f.eks. arbeid med å skrive egne faktatekster rundt hvordan dyr beskytter seg. Kanskje kan elevene bruke andre faktabøker, leksikon eller søke på internett etter mer informasjon om f.eks neshornfugler, marihøner eller stinkdyr?

Etter arbeidet med boka «Ikke prøv deg!» er det klart for spørrebingo. I spørrebingo jobber elevene med å fortelle, forklare og vise hva de har forstått og husker fra teksten man nettopp har jobbet med. Det som skiller denne aktiviteten fra les og svar-metodikk, er at elevene her med sine personlige opplevelser av teksten, kommuniserer sin læring i fellesskapet med egne ord og uttrykk.

Dette gjør at elevene lærer av hverandre i et lærende fellesskap enten i par eller i mindre grupper. Sjansen for at det potensielle læringsutbyttet er tilstede øker da betraktelig fordi en vet at forklaring og læring fra elev til elev gir det aller største læringspotensialet. Velger en å la elevene skrive faktatekster selv, kan spørrebingoen også brukes som en avslutning på temaet. Elevene kan da bruke sine utvidete kunnskaper for å supplere og presentere ny kunnskap de har tilegnet seg etter første møte med boka «Ikke prøv deg». Spørrebingoen har enkle regler og det eneste du trenger en terning og en fargeblyant i ulik farge til hver spiller. Bruker du spørrebingoen som en stasjonsaktivitet kan tellebrikker i fire ulike farger brukes. Spørrebingo på begge målformer laster du ned her.

Lykke til!

Publisert på

Finn de høyfrekvente ordene!

I dette Fredagstipset ser vi på hvordan du kan arbeide med gjenkjenning av høyfrekvente ord på en måte som vekker elevenes interesse, mer enn tidtaking og pugging av enkeltord. Denne aktiviteten passer perfekt som en oppstartsaktivitet eller som en læringssjekk om hvorvidt elevene kan (aktivere forkunnskaper), husker eller har lært ordene dere har jobbet med en dag, uke eller periode. La oss nå se på hvordan du kan bruke «Finn de høyfrekvente ordene» med din klasse eller gruppe. Mal og ferdig oppgavesett på begge målformer finner du helt til slutt.

Enten du velger å skrive ut eller bruke oppgavearket på prosjektor eller under kamera på tavla, er det samme fremgangsmåte som oppstartsaktivitet eller læringssjekk. Ved oppstart er oppgaven klar når elevene kommer inn, og det store spørsmålet enten individuelt eller i læringspar (med hviskestemme – slik at ingen avslører noe!) er: Hvilke høyfrekvente ord har gjemt seg her?.

La elevene bruke whiteboards, kladdebøker, oppgavearket eller sammen med læringspartner – hukommelsen sin – og la dem grunne i 2-5 minutter. Deretter går dere sammen igjennom hvilke ord de mener hører til. For rettferdig håndtering av svar kan det f.eks. å trekke den som skal svare ved hjelp av ispinner, være lurt.  For hvert av ordene er det lurt å stille spørsmål som «Hva er det som er spesielt med dette ordet?» eller «Kan dette ordet være et annet ord – altså ikke et av de høyfrekvente ordene vi har lært?». Videre kan man også spørre om hva som er forskjell på de to ulike valgmulighetene som ligger i noen av ordene, «Hva er forskjell på vil og liv?», «Kan dere beskrive forskjellene mellom var og arv?» og så videre. Bruker du dette som en læringssjekk lar du elevene få hvert sitt ark eller hver sin post-it som de bruker for å gi sine svar ut i fra kriteriene du har satt.

Ønsker du å jobbe videre med ordene eller utvide aktiviteten kan du f.eks gjøre som i bildene under. I det ene har eleven selv skrevet ordene en gang, mens jeg i det andre har lagd setninger med ordene og streket under det høyfrekvente ordet som de har brukt. Dette kan også gjøres i egen bok og med kombineres med f.eks. kriterier for hvordan vi bygger opp og skriver en setning eller et spørsmål. I det siste eksempelet ser vi hvordan jeg også her selv har lagd et eksempel hvor man forklarer ordet. Her kan man utfordre elevene på om det finnes ord som ligner, og som man raskt kan skrive feil og da gi setningen man skriver feil betydning.

Uansett hvilken fremgangsmåte du velger vil du kunne få jobbet godt med å igjenkjenne høyfrekvente ord, samtidig som elevene har fått gå på en oppdagelsesferd i en spennende oppstartsaktivitet eller læringssjekk. Her laster du ned oppgavesettet som du kan ta rett i bruk. Lykke til!

For å få enda mer arbeid med høyfrekvente ord, lesing og lesestrategier, sjekk ut Lesevis.

Publisert på

Timens tall – ulike tall og mestring for den enkelte

Timens eller dagens tall er en aktivitet som mange kjenner fra før av. Ofte tar man utgangspunkt i et gitt tall og gitte oppgaver, men hvordan ivaretar man da den tilpasningen og spekteret som finnes i en klasse eller gruppe? Løsningen kan være rimelig enkel og med få forberedelser. I Fredagstipset ser vi på ulike varianter av hvordan du kan gjennomføre timens tall med dine elever allerede på mandag.

Felles type oppstart for alle varianter er at du som lærer enten bruker små post-its eller papirlapper som du enten har hengt opp på døra, på et bord, tavla eller lagt ut på pulten til den enkelte elev eller læringspar. Hvilke tall du velger å bruke vil du se avhenger av hvilket alternativ du velger. Her ser du bilde av klasseromsdøra til klassen jeg prøvde ut opplegget i,

Oppstartsalternativ 1
Hvis det er første gang du skal jobbe med timens tall kan det være lurt å velge ut et, to eller tre tall til å starte med. Da vil du også lettere kunne plassere elever som jobbet med samme tall sammen senere. Tall du kan bruke er f.eks 16, 48 og 143.

Oppstartsalternativ 2
Lag ulike tall ut i fra elevgruppen din slik jeg har gjort med hjelp oppe på bildet fra døra. Et stort spenn i gruppa gjorde at man måtte velge ut mange ulike tall og ulike vanskelighetsgrader. Elevene var her godt vant til metodikken og vant til å velge ut tall som enten utfordret, var på deres nivå eller var kjent fra før av og trygt å jobbe med.

Oppstart og organisering
Hvis det er første gang du gjennomfører aktiviteten i klasserommet bør du veilede elevene og bruke noen av spørsmålene jeg foreslår under, mens hvis elevene dine er vant med å bli utfordret på denne måten å jobbe på, kan du gjerne starte med å spørre «Hva kan du fortelle om det tallet du har foran deg?» eller «Hva kan vi si om tallet som står her på tavla? Diskuter med læringspartneren din»Spørsmål du kan bruke innledningsvis de første gangene du gjennomfører aktiviteten eller i læresamtale med elever eller læringspar underveis i arbeidet kan være,

– Hvordan er tallet bygd opp?
– Er tallet et partall eller oddetall?
– Hvor mange siffer har tallet?
– Hva er det største eller minste sifferet?
– Hvilket siffer har høyest eller lavest verdi – og hvorfor?
– Hvor mange enere og tiere har tallet?

– Hva skjer hvis vi legger til eller trekker fra et tall?
(Utfordre elevene gradvis 10, 20, 34, 50 100, 319, 1000, 1299 osv.) 
– Hvor mange veier finnes det til tallet du har foran deg?
(59 = 58 + 1, 100 – 41, 10 + 48, 53 + 4, 1000 – 941)
– Hva er tverrsummen?
– Hvordan kan vi runde tallet opp eller ned?
– Hvordan skrives tallet på utvidet form?
– Hva er det dobbelte eller halvparten av tallet?
– Hvilke(n) regnefortelling(er) kan passe og gir tallet som svar?
– Kan vi lage en åpen oppgave til tallet?
(Jeg har 4 esker med til sammen 59 sjokolader, hvor mange sjokolader kan det være i hver?)
– Er tallet et primtall?
– Er tallet delelig med et partall og gir et heltall til svar?

I, under og etter arbeidet med tallet
Ut i fra hvordan du velger å arbeide med aktiviteten kan elevene enten jobbe individuelt eller i læringspar. Hvis elevene jobber individuelt med samme eller ulike tall kan du senere utfordre dem på å lage et kart over eller diskutere og fortelle hverandre hva som var likt eller ulikt med tankene de har gjort seg. Kanskje kan de til og med prøve å løse de ulike oppgavene de selv har lagd og se om de virker eller burde vært endret på. Som lærer er din jobb å hele veien være den som veileder, spør og undersøker hvordan elevene tenker og hvordan de velger å løse denne oppgaven som du har gitt dem. Utfordre gjerne elever som sier at «Jeg kan jo dette og vet mange måter» med, «Så flott, kan du vise meg hvordan man kommer frem til dette tallet ved hjelp av et høyere tall eller ved multiplikasjon eller divisjon?».

Husk også at elevene ikke alltid kommuniserer på papiret hva de har tenkt og at du ved første øyekast enten tenker at de ikke har gjort noe eller gjort feil. Da kan det være lurt å spørre, «Kan du vise meg hvordan du kom frem til det?» eller «Hvordan tenkte du her? Kan du vise meg det?»

Jobber man ut i fra et gitt tall de første gangene er det viktig at man prøver å fylle tavla opp gjennom en læresamtale hvor alle innspill som hører med blir ført opp. Da får elevene se alle de ulike veiene til tallet, og ikke minst ideer om hvordan de kan jobbe neste gang. Jobber man med et sett ulike tall, f.eks. tre som foreslått innledningsvis, kan man gjerne gruppere disse sammen og la de foreta en læresamtale etter modell av deg, og referere og forklare på et stort A3-ark. Du som lærer går rundt og observerer og veileder. La elevene så langt det lar seg gjøre styre samtalen og oppfordre dem til å bruke ord som, «Jeg tenkte at» eller «Jeg tror at det kan være at». På den måten øver du opp matematisk språk og en matematisk samtale som på sikt kan bygges ut med flere begreper. Trekk gjerne en ordstyrer eller la dette gå på rundgang hvis du har mer faste grupper for en periode.

Hvorfor gjør vi dette?
Min erfaring som grunnskolelærer er at elever som får lov til å selv problematisere og undersøke tall og sammenhenger oftere klarer å gå i dybden på matematikkens ulike veier til både tall, algoritmer og sammenhenger. Klarer vi å gjøre dette fra første skoledag og etter hvert avanserer mer og mer gir vi elevene gode grunnleggende matematikkferdigheter og kompetanser. Samtidig er denne aktiviteten anvendbar for de yngste og de største og kan ivareta alle de fem grunnleggende ferdighetene og kan løses på nettbrett. Tidsbruken vil kunne variere, men alt fra 10-15 minutter per time til en hel undervisningstime i uka kan både være en fordel og veldig motiverende i tillegg til at det er lærerikt. Forskjellen blir at med timens tall er det elevene selv som skal både undersøke, problematisere og prøve ut, og helst med tall som både er innenfor og litt utenfor deres proksimale utviklingssone.

Her laster du ned en tom kopioriginal av samme type som den som er fylt ut over.
Lykke til!

For mer aktiv matematikk og ut av boka-aktiviteter, sjekk ut TEMA Matematikk.

Publisert på

La stå! En god start, med Charlotte Duesund


Først ut i vår nye podkast, La stå!, er Charlotte Duesund. Charlotte er forfatter, kursholder og veileder i Læringsmiljøteamet i Oslo kommune. I samtale med Runar Ragnarson Brataas gir hun tips om hvordan nye og erfarne lærere kan sikre et faglig og sosialt læringsmiljø fra dag en. Enten du ønsker å høre den alene, sammen med en medkollega eller i hele kollegiet, håper vi at du eller dere får gode innfallsvinkler og tips til å utvikle og styrke læringsmiljøet enda mer i din klasse og ved din skole. Hvis dere ønsker forslag til gode og åpne refleksjonsspørsmål å diskutere, ligger det under podkastvinduet.

Lytt i iTunes (iPhone og iOS) eller i SoundCloud (alle plattformer)

God lytting!

Åpne refleksjonsspørsmål til bruk i grupper eller for hele kollegiet
– Hva betyr rammer og struktur for deg og oss som skole?
– Hvordan inviterer klasserommet ditt til læring?
– Hvem er nærmest eller lengst unna deg i garnnøstet ditt?
– Hvordan kan du få de som er lengst unna deg nærmere?
– Hvordan kan du invitere til læring for alle elever og gi læringsstøtte?
– Hva er forskjellen på åpne og lukkede spørsmål – og hvordan skaper det ene mer tilpasset opplæring enn det andre?
– Hvordan kan man få mer informasjon om elevenes strategier og kunnskaper ved bruk av ulike typer spørsmål?
– Hva er ditt mål denne høsten for deg selv som lærer, og for gruppen din som helhet?

Publisert på

Valgspesial!


Denne høsten møter barn og unge høstens stortingsvalg på mange ulike måter. Gjennom valgtorg, media og ivrige politikere som ringer på dører og er til stede på arenaer hvor barn og unge ferdes på fritiden. Hvem er det som egentlig bestemmer i Norge, og hvordan kan vi forklare elevene på barnetrinnet på en forståelige måte hvordan et valg og demokrati foregår ? Her kommer noen gode forslag til hvordan du kan jobbe med valg i klasserommet, og i tillegg kan du laste ned et oppslag fra Spire 3 Samfunnsfag som du kan bruke i undervisningen.

Introduksjon
Oppstart av et tema bør gi elevene en liten teaser og på en oversiktlig måte forklare og illustrere hva vi skal lære. I denne videoen finner du mange gode stoppunkt og samtalepunkter som du kan bruke underveis. La gjerne elevene diskutere sammen i læringspar, og la dem notere nøkkelord enten på eget tankekart eller at du fungerer som sekretær på tavla underveis. Forslag stoppunkter og spørsmål kan være,

– Hvem bestemmer i Norge?
– Hva betyr ordet demokrati?
– Hvor mange politiske partier finnes – og hvilke vet du om?
– Hvilke politikere kjenner du til?
– Hvor mange representanter / politikere sitter på Stortinget og kan avgi sin stemme?
– Hva er en regjering, og hvorfor må partiene samarbeid?
– Hvem bestemmer i regjeringen og hvem bestemmer i dag?
– Hva er stemmerett?

2. Oppslag fra Spire 3 Samfunnsfag

Med utgangspunkt i introduksjonen kan du og elevene snakke om og beskrive de ulike ordene valg, demokrati, parti, politiker, regjering og statsminister. Lag gjerne begrepskart eller ta utgangspunkt i tankekartet fra introduksjonen og be elevene utdype, beskrive og formulere hva ordene betyr for dem – og be dem sjekke med medelever, læringspartner(e) eller andre par. Jobb videre med oppslaget og avhengig av hvordan du startet økta, vil elevene kunne jobbe både med lesing og å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig.

Les teksten om Stortinget og la elevene forklare for hverandre. Et tips kan være å gi elevene fem Post-its hver eller per læringspar. La dem skrive forklaringer for hvert ord og bruk dette som en læringssjekk ved avslutning av økta.

3. Lag ditt eget parti!
Uavhengig om du jobber med de yngste eller eldste på barnetrinnet er denne aktiviteten lærerik og lar elevene jobbe på mange ulike måter. I «Lag ditt eget parti» foreslår jeg tre varianter som kan utfordre, men som er ulike i vanskelighetsgrad, tidsbruk og  gjennomføring. Bruk gjerne mitt forslag med valgplakater under, i forhold til fiktive og ulike partier elevene kan jobbe med.

Alternativ 1 er at elevene jobber slik oppslaget i Spire 3 Samfunnsfag legger opp til ved at de får lage sitt helt eget parti i grupper på 2 til 4 elever.

Alternativ 2 er å lage et tverrfaglig prosjekt hvor de grunnleggende ferdighetene og kreativiteten står i fokus. Elevene får da velge eller trekke et fiktivt parti og må ut i fra deres frie valgplakat lage både slagord og program, bestemme hvem som står på valg og hvorfor, utforme ny logo og ikke minst – argumentere, diskutere og beskrive hvorfor partiet mener det de mener. Jeg vet at dersom du velger denne kan du bli forbløffet og inspirert av elevenes egne tanker, meninger, interesser og argumenter – og bli enda bedre kjent med elevene dine – enten de er nye denne høsten eller det er en gjeng du trodde du kjente. Hvis læringsmiljøet tillater det kan man også avholde et fiktivt valg med stemmesedler, men unngå personvalg.

Alternativ 3 som kanskje passer best for de minste, gjøres ved at du som lærer beskriver partiene slik du ønsker ut i fra valgplakatene, og lar elevene være med på å stemme frem en av disse. Kanskje kan du også snu på presentasjonen din, og starte opp med å be elevene diskutere sammen; Hva tror du eller dere at disse partiene står for?

Her laster du ned oppslaget fra Spire 3 Samfunnsfag på bokmål eller nynorsk.

Jeg ønsker deg lykke til med arbeidet om valg og demokrati i klasserommet, og håper at du vil bruke mange av de fine ressursene både jeg og GAN Aschehoug har funnet frem til. Glem ikke å kommentere på Facebookposten vår innen 28. august 2017. Her kan du kan vinne et klassesett og en lærerveiledning til klassen din!

Publisert på

Velkommen!

Velkommen til Katerskuffen.no. Dette er GAN Aschehougs og min nye blogg for å vise frem gode tips, møter med kule og spennende mennesker, og å fortsatt holde kontakten og blogge til og for DEG som skaper magi i klasserommet hver eneste dag. Da jeg bestemte meg for å bli redaktør i GAN Aschehoug var det viktig at annerledes-Runar og bloggeren i meg fikk leve videre, og at stemmen og kreativiteten min ikke skulle begrenses, men derimot få mer plass og nå ut til enda flere. Derfor håper jeg at du vil følge bloggen vår her, og se de spennende arenaene vi har valgt å satse på dette skoleåret.

Jeg ønsker deg lykke til med et nytt skoleår, og håper at du velger å legge igjen en kommentar, enten her eller på våre sosiale medier. I den kommentaren håper jeg du vil skrive litt om f.eks. hva du vil lære mer om, hva du trenger eller ønsker flere tips til, og hvilke fag du syns er morsomme å planlegge og undervise i – eller syns er utfordrende.