Publisert på

Et kinderegg av en kjærlighet på pinne

– av Runar Ragnarson Brataas

Da jeg fikk tilsendt Oppdrag X, var jeg ikke tung å be – dette måtte jeg få skrive om! I lang tid har jeg vært en forkjemper for at elevene i størst mulig grad, gjennom terninger, konkreter og spill, skal få oppdage matematikkens underfundigheter som sammenhenger mellom regneartene og veier til tall. Vi vet at fremtidens arbeidsliv i enda større grad enn i dag krever at man samarbeider og utveksler erfaringer og øver på å løse problemer sammen. Hvorfor ikke starte med matematiske oppdrag i klasserommet, når vi vet at elever som lærer av og med hverandre lærer 70% mer enn andre?

I Oppdrag X må elevene snakke, tenke og praktisere matematikk gjennom aktiviteter som er lette å differensiere ved hjelp av terninger, kopiark eller kortstokk. Aktivitetene kan gjøres om og om igjen, med nye innfallsvinkler, i læringspar, på stasjoner eller i mindre grupper. Trenger du ekstra ressurser? Nei, alle aktivitetene er gjennomførbare med én lærer og sikrer inkludering og tilpasset opplæring. Mens mange aktiviteter i matematikkfaget ofte preges av å være statiske, har disse en dynamisk og utforskende innfallsvinkel, hvor elevene i større grad kan oppleve og oppnå dybdelæring, se sammenhenger og få brukt flere av de grunnleggende ferdighetene samtidig. Lese, skrive, regne og å uttrykke seg muntlig og notasjonen kan gjerne skje digitalt!

Hvert oppdrag gjennomgås i fellesskap før elevene går i gang i klasserommet eller får lov til å vise det fram som oppdragsledere hjemme, etter å ha arbeidet gjentatte ganger med det på skolen. På den måten sikrer man at alle elever blir eksperter på å være oppdragsledere, og kan vise og modellere for hverandre, andre elever ved skolen eller de foresatte. I løpet av den tiden oppdraget gjennomføres, skjer selve kommunikasjonen og læringen, og hovedfokuset er at elevene skal bli trygge på sin matematiske kompetanse gjennom å resonnere og samhandle med andre. Til hvert oppdrag finner du som lærer tips til hvordan du kan planlegge og utvide oppdragene. Under ser du noen av oppdragene elevene likte aller best både på småskole- og mellomtrinn i de klassene jeg har undervist i. Helt til slutt går vi gjennom aktiviteten Lollipop som du kan laste ned og prøve ut sammen med dine!


Lollipop
I Lollipop øver vi opp evnen til å bli fortrolige med begrepene dobbelt, halvparten og like mye. Til aktiviteten trenger du spillebrikker (f.eks. multilinkkuber i ulike farger), spillebrett og terninger (differensier med 6-, 8-, 10- eller 12-sidige terninger). Spill to eller flere sammen. En vri er på forhånd å trekke skråstrek over rutene, slik at elevene kan flytte seg halve skritt. Da trenger dere ikke legge til 1 ved oddetall. Elevene kan også spille fra start til mål og tilbake igjen.


Lollipop spilles ved at elevene kaster terningen og forflytter seg på spillebrettet etter tur. Bokstaven i ruten forteller hva eleven skal gjøre ved neste kast. Havner eleven for eksempel på en rute der det står dobbelt, betyr det at eleven ved neste kast skal flytte fram dobbelt så mange skritt som terningen viser. Havner eleven i stedet på en rute der det står halvparten og han eller hun får et oddetall på terningen, legger eleven til 1, slik at tallet blir delelig og gir et heltall til svar. Kanskje kan elevene selv lage egne lignende Lollipop-spill med ulike utfordringer?

Last ned aktiviteten Lollipop og kopiark på bokmål og nynorsk her.

Oppsummert er Oppdrag X rett og slett et kinderegg av oppdrag, matematiske spill og ferdigheter! Lett å ta i bruk og påfyll til både elever og lærere, noe å glede seg til og best av alt – oppdragene øker læringsutbyttet og motivasjonen i faget!

Publisert på

Knask eller knep – arbeid med grunnleggende ferdigheter!

av Runar Ragnarson Brataas

Å nei! Nå er det den tida på året igjen!”, er det jeg husker best at en av mine kollegaer sa for et par år siden da det nærmet seg Halloween. I dag er hun en av dem som bruker Halloween og tida fram mot den store knask eller knep-festen til å jobbe med elevenes interesser, ulike fagområder og grunnleggende ferdigheter. Målet? Som alltid, større motivasjon og læringsutbytte.

I arbeidet med grunnleggende ferdigheter handler det om å la elevene muntlig, skriftlig, gjennom regning og digitalt, uttrykke seg på ulike måter og ulike nivåer. I heftet Halloweenoppgaver får elevene lov til å jobbe på ulike måter med hele seg. 50 sider med moro du kan ta  i bruk i klasserommet!

I aktivitetene vi deler ut i Fredagstipset denne gangen, kan du jobbe på følgende måte:

Trollmannens skrivemaskin
Laminer eller bruk oppgavearket som det er. Bruk som en oppstartsaktivitet, på en stasjon eller en lengre læringsaktivitet. La elevene jobbe alene, i par eller i mindre grupper. Bruk skrivebok eller la elevene jobbe muntlig med å formulere egne setninger. En annen vri kan være at elevene skal dramatisere og uttale en setning som passer til ordet de fårnår de kaster terningen. I min utprøving av opplegget har vi også valgt ut en eller flere figurer eller gjenstander og lagd et lite tablå eller en improvisasjon som teatersport. Vi har også brukt ordene for å jobbe med ulike adjektiv som kan passe til ordet,  og sett på hvilke motsetninger eller synonymer som passer til.

Jakt på halloweenord
Kopier opp til elevene eller bruk plastlommer med whiteboardtusj på en stasjon. Målet med aktiviteten er at elevene skal kjenne igjen og kunne markere ordene de er  på jakt etter. Etterarbeid kan være at elevene skal bruke ordene og lage egne setninger i skriveboka si. Videre kan elevene få i oppgave å forklare med egne ord hva ordet betyr og hva som definerer det. Elevene kan også lage egne begrepskart knyttet til det enkelte ordet og finne ut i hvilken sammenheng det kan settes inn.

Mørke samtaler
I heftet finner du 24 ulike oppgaver for tenkeskriving eller oppdagende skriving.. De kan lamineres eller klippes opp som oppgavekort.. Mørke samtaler kan brukes som oppstartsaktivitet i starten av timen eller som grunnlag for oppdagende eller kreativ skriving og tenkeskriving. Presenter oppgaven og la elevene diskutere i par. Bruk blanke ark, nettbrett eller whiteboard slik at elevene kan notere det de diskuterer ved behov og ut i fra aldersgruppe. I idéfasen er det lurt å modellere hvordan ord og setninger skrives ved at læreren er sekretær på tavla.Spør gjerne om elevene kan finne rimord, hvor mange stavelser ordet har, synonymer, antonymer eller hva som er spesielt med måten ordet skrives eller uttales. La elevene skrive ord, setninger eller fortelling ut i fra trinn, mål for perioden og formål. Sett av tid til at elevene får tegne til og lage et helhetlig produkt.

Jeg ønsker deg lykke til med arbeidet i klasserommet fram mot Halloween, og håper at du lar deg inspirere til å arbeide med det som opptar elevene, og samtidig gjennom kloke og velvalgte oppgaver  lar dem få uttrykke seg og øke læringsutbyttet sitt.

Smakebiter fra Halloweenoppgaver finner du på bokmål her og nynorsk her.

 

Publisert på

Itsy Bitsy Spider og lek med språket

-av Runar Ragnarson Brataas

Siden første gang jeg så materialet og boken Lesson Plans har jeg tenkt på hvor mye av engelskundervisningen som brukes til å pugge gloser og gjennomgå lesetekster, og hvor lite tid som går med til å praktisere språket, leke, synge og utforske.

Med Lesson Plans har du 30 ferdige leksjoner innenfor de grunnleggende emnene som elevene skal lære på småskoletrinnet, og litt til. Boka og dens leksjoner og opplegg inneholder ferdige kopiark og tydelig lærerveiledning til hvert oppslag underveis.

Friheten som ligger i materialet gjorde at jeg ikke var i tvil om hva jeg skulle velge da jeg skulle tilbake i klasserommet i høst.  Den fungerer perfekt sammen med det engelskverket du bruker i dag – men er også komplett frittstående. Hvordan kan det gå an, lurer du kanskje på?

Hvert opplegg er bygget opp på samme måte, og inneholder en felles oppstart for å få alle med, kopiark med læringsaktiviteter for gjennomføring i en eller to økter, spill og leker og en felles avslutning for å oppsummere og lære i og av klassefellesskapet. I tillegg har de fleste leksjonene en oppgave til fordypning hvor elevene i større grad kan jobbe med dybdelæring på sitt nivå og innenfor sitt interessefelt. Dette gjør at læreren, skolen og eleven står friere til å bruke ulike hjelpemidler, være seg nettbrett, pc, veggplakat eller muntlig framføring.

I leksjonen ”Animals 1” er det sangen om Itsy Bitsy Spider som innleder ballet og introduserer elevene for en tradisjonell engelsk regle. Samtidig får de jobbe med navn på ulike dyr gjennom aktivitetene som står omtalt i lærerveiledningen.  Les om aktivitetene i lærerveiledningen, sammen med opplegget her, eller kjøp alle Lesson Plans som bok her eller digitalt i Kateterskuffen her.

På veien kan du få med deg følgende tips til å utvide leksjonen og arbeide enda mer kreativt og i tråd med Lesson Plans:

  • Lag kort med ulike dyrenavn på kladde- eller farget papir. Bruk bildestøtte ved behov. Laminer gjerne for å kunne bruke kortene på nytt. Bruk kortene med eller uten bildestøtte slik at elevene kan trekke kortene og mime dyret de har fått foran hele klassen eller små grupper. La elevene beskrive dyret de har fått på engelsk med små fraser uten å røpe hvilket dyr det er. Heng opp kortene og be elevene stille seg ved riktig kort.
  • La elevene bli med på en tegnefortelling for å teste deres evne til å lytte og forstå muntlig engelsk. Lag en kort historie hvor du forteller med enkel engelsk en handling som for eksempel en tur i skogen eller et besøk ved skolen.  For å avansere kan du la noen dyr gå igjen og elevene høre ulike tallord for å skille mellom entall og flertall. Mens du forteller skal elevene tegne til fortellingen. Til slutt kan de få tid til å gjøre tegningen ferdig og fargelegge. Følg med på hvor elevene ikke fikk med seg antall eller ulike dyreord du brukte. Bruker du fortellingen for å kartlegge, kan det være lurt å skrive ned fortellingen på forhånd.
  • Lag dyrestafett i to eller tre lag. Bruk kortene du har lagd på forhånd og del opp i gårdsdyr og ville dyr og eventuelt kjæledyr. Pass på at det er likt antall ord. La elevene gjennomgå ulike hindringer på vei mot midten hvor kortene ligger med ordet/bildet ned mot gulvet. Når elevene har passert hindringene får de lov til å snu et kort. Får de et kort som tilsvarer kategorien deres lag leter etter, springer de tilbake med kortet. Hvis ikke, må kortet snus tilbake og elevene springe tilbake til laget. Uavhengig av utfall bytter en spiller og fortsetter stafetten slik at alle på laget får prøvd seg. Når det første laget har samlet alle kortene, er leken over, eller en starter på nytt og bytter kategorier.

Masse lykke til – opplegget er ferdig og klart til bruk. Det er bare å sette i gang!

Publisert på

Kreative tegneinstruksjoner og arbeid med rettskriving

-av Runar Ragnarson Brataas

Vi har i høst arbeidet med rettskriving i serien Skriveforståelse på 3.–4. trinn. Denne gir elevene gode leseopplevelser knyttet til det å lære seg hvordan de ulike lydene skrives og vi har jobbet med teksten om Laila, og hvordan diftonger skrives.  Tekstene som inneholder snert og humor gjør at elevene raskt lar seg fenge.

Da Kateterskuffen åpnet i høst var en av produktene jeg måtte ha, Thors tegneinstruksjoner. Hvorfor? Jo, fordi kreativitet og arbeidet med rettskriving og tektskaping samhandler så godt sammen, og i dette tipset skal vi se på hvordan du kan arbeide med dette i klasserommet.

Her skal vi først arbeide med en flott tegning og så bruke denne som utgangspunkt for en kreativ skriveoppgave. Det er ingen hemmelighet at jeg digger måten Thor tegner på, og hvordan tegningene hans motiverer og inspirerer elevene. Derfor kan du gjøre slik jeg beskriver her i tipset, eller bruke tegneinstruksjonene frittstående som en del av kunst- & håndverksfaget!

Forarbeid
– Skriv ut en av Thors tegneinstruksjoner.
(du finner en til fri nedlastning nederst i dette tipset).
– Tenk over hvilken oppgave du ønsker å gi og hvordan den skal presenteres.
– Tegn og modeller din egen tegning etter Thors tegneinstruksjoner.
– Pass på at hver elev får tilgang på et ark med tegnerute på forsiden og skrivelinjer på baksiden. Friske og skarpe grå- og fargeblyanter og et viskelær er også helt nødvendig!

1. Skap forventninger
Start timen med å lage en liten gåte om hvem eller hva det er du vil fram til i tegneinstruksjonen du skal bruke. Skal du jobbe med bokstaven ‘o’ og tegne en av Thors dronninger kan du bruke, «Hun bor i et mye større hus enn de fleste andre i Norge, og er gift med kongen». Skal dere jobbe med diftonger eller bare tegne den kule haien jeg deler med deg i Fredagstipset, kan du bruke gåten: «Med sine spisse tenner og sin størrelse vil du ikke møte på denne under vann». For de minste kan en runde med Hangman ha samme effekt og trene bokstavlydene samtidig!

2. Vis instruksjonene
A. Vis tegneinstruksjonen for elevene. Gå igjennom den først før du deler ut til hver elev. Forklar kriteriene du har bestemt deg for på forhånd, og som dere skal bruke når dere setter i gang etter å ha øvd. Selv bruker jeg å ha følgende kriterier:
– Følg instruksjonene steg for steg så godt du kan.
– Bruk gråblyant når du tegner.
– Tegn over med sort blyant når læreren har godkjent tegningen din.
– Lag en passende bakgrunn til.
– Bruk sterke farger og fyll hele tegneområdet.

B. Fortell elevene at dere skal øve først. Bruk white- eller smartboard og tegn sammen med elevene slik at de kan følge deg steg for steg. Vær åpen for ulike uttrykk og minn på at kriteriene også gjelder når dere øver. Elevene øver enten i kladderuta under eller på tusjtavler eller egne ark.

C. Sett i gang med selve arbeidet med den ferdige skissen til tegningen de skal lage. Forklar elevene at de nå skal få 5 minutter på å tegne på arket du deler ut til dem, og at de ikke må tegne mer enn motivet i første omgang. Tegningen skal være del av en større oppgave. De skal ikke fargelegge eller lage bakgrunn til tegningen før arbeidet med den oppdagende- og frie skrivingen er gjort.

3. Avslør oppgaven
Velg om du skal la elevene skrive fritt eller om du skal lede dem på vei knyttet til et spesielt rettskrivingstema. Gi dem en starter i form av en situasjon: en setnings- og skrivestarter. Ut i fra denne skrivestarteren, skriver barna en liten tekst. Velger du en oppgave som er helt fri, må du være åpen for å tilpasse, slik at noen skriver ord, andre skriver setninger og de sterkeste fortellinger. Motivasjonen ligger i at elevene får lov til å uttrykke seg gjennom noe som har med tegningen å gjøre, og at den inspirerer i form av det den er nå og hvilken bakgrunn og tegnearbeid som kan legges til.

I vårt opplegg var det naturlig å ta utgangspunkt i diftongene. Elevene var veldig motiverte etter arbeid med teksten «På leir med Laila» i Skriveforståelse 4.
Elevene var veldig spente på hvilken skriveoppgave de ville få når omrisset av haien var ferdig. Oppgaven de fikk var denne: og konstruert helt uavhengig av verken bøker eller tidligere erfaringer, men med hint av diftongen ai.

«Haien Aina har reist til Hawaii. Det første hun får øye på etter å ha sett en trailer i full fart, er en kai. På kaia ser hun at det står mange ulike varer som trailersjåføren har lastet av. Hun skjønner raskt at hun må skynde seg hvis hun skal få fatt på noen av dem før båten kommer for å hente dem».

Denne starteren har en hint av diftonger, man kan brukes uavhengig av bøker eller opplegg for øvrig. Da elevene begynte å skrive, oppdaget vi voksne underveis i arbeidet at elevene raskt koblet haien Aina opp mot arbeidet vi hadde vært igjennom med diftongene ei, au, oi, og øy selv om det ikke var et krav i seg selv. Tekstene inneholdt derfor både ord med og uten diftonger. Målet i seg selv var jo nemlig at elevene skulle få skrive og være motivert av det de hadde tegnet og selv bli inspirert og inspirere andre. Gjennom at de fikk snakke sammen om sine haitegninger, spørre om hvordan ulike ord skulle skrives og vise skrivemåte til og for hverandre, fikk vi både trent på kunst- og håndverk, rettskriving og samarbeid. Hvis du ønsker, kan du i tillegg til tegnekriteriene, legge til ord eller ønsker om hvilke ord som skal være med, eller la oppgaven være helt åpen slik vi gjorde. Under ser du noen av de ulike elevarbeidene som elevene presenterte, og deretter la inn i portofoliene sine.

 

La den kreative skrivingen bli en lek hvor elevene selv skaper sine egne figurer og bruker sine forkunnskaper ved hjelp av åpne oppgaver og kreativiteten i Thors tegneinstruksjoner. Få forberedelser, men et enormt læringsbytte og rom for inkludering og tilpasset læring.

Prøv deg på en hai neste uke, da vel! God helg!

Her laster du ned haien fra Thors tegneinstruksjoner på bokmål eller på nynorsk.

Alle Thors tegneinstruksjoner kan du kjøpe her.

Publisert på

Sosial læringsstøtte og fine utfordringer

-av Runar Ragnarson Brataas

Som barneskolelærere flest, er både jeg og elevene godt i gang med å lære oss årets BLIME-dans og sang, med sterk tekst og fengende melodi, anført av Freddy Kalas. September er måneden hvor vennskap, vennlighet og sosial kompetanse bør være i fokus og minne oss om at sosial læringsstøtte og sosial kompetanse er noe vi må jobbe med hele skoleåret. Da jeg første gang hørte sangen ”…sammen vil vi vandre, med målet å forandre”, tenkte jeg på hva jeg gjør for at vi skal ha et best mulig  – og inkluderende læringsmiljø. Det slo meg at selv om både jeg, de andre lærerne og skolen som helhet gjør mye bra, kunne vi kanskje gjøre enda mer. Da kom ideen om å bruke september til å gjennomføre 15 fine og vennlige utfordringer. Hver dag, i tre uker, skal jeg ta meg tid til å gjennomføre en liten tenke-, skrive- eller fysisk aktivitet med fokus på vennlighet og for å øke elevenes sosiale kompetanse og omsorg for seg selv og andre.

Bergkastet, Duesund & Skyseth (2015) beskriver i boka «Inkluderende læringsmiljø – faglig og sosialt», læringsstøtte som «…den støtten og mulighetene vi gir for at elevene skal lykkes best mulig i læringsarbeidet».

Hvordan kan vi gi sosial læringsstøtte til elevene våre? Først og fremst handler det selvfølgelig om det vi gjør hver dag, med gode strukturer, god klasseledelse og tydelige kriterier og læringsforventninger. Den daglige samtalen og møtet med den enkelte elev, arbeidet med sosialt samspill i læringsaktivitetene våre, og ikke bare isolert til hva som skjer i lek eller samspill ute. Hvorfor ikke trene på samarbeid og lek i undervisningstiden enten ute eller inne? Det å modellere og lære opp elevene i ulike leker er også en form for sosial læringsstøtte for de som syns det er vanskelig. Det finnes mange gode tips hos i boka nevnt ovenfor, men også hos Utdanningsdirektoratet, Læringsmiljøsenteret,  eller f.eks en annen inspirerende bok –  Synlig læring for lærere av John Hattie. Hos Aktivitetskassen.no finner du fine leker og aktiviteter som trener samhandling og som kan brukes på tvers av fagene. Likeså har NRK og BLIME lagd fine undervisningsopplegg som er aktuelle i oppkjøringen til BLIME med forslag til filmer og spørsmål for både småskole- og mellomtrinnet.

Hvordan setter du så i gang med de 15 utfordringene? Det bestemmer du helt selv – ut i fra din elevgruppe. Kanskje skal dere arbeide sammen med en utfordring hver dag, og la elevene krysse av og samle det de gjør i et lite hefte eller mappe. Eller kanskje skal dere jobbe i ulik rekkefølge; gjøre noe hjemme, sammen, individuelt eller i mindre grupper. Uansett ønsker jeg dere lykke til med arbeidet i å gjøre september til en enda litt bedre måned på skolen – med fokus på sosial kompetanse!

Aktiviteten 15 fine utfordringer laster du ned på bokmål her og på nynorsk her.

Publisert på

Læringsstøtte gjennom tipsplakater og læringspartnere

-av Runar Ragnarson Brataas

Vel blåst! Skoleåret er i gang, og de aller fleste er i gang med å avslutte sin andre arbeidsuke. I fjor startet jeg skoleåret med å samtale med Charlotte Duesund i podkasten La stå!. I episoden snakket vi om hvor viktig det er å få til En god start og hva det innebærer. Temaer vi snakket om var hvordan legger vi til rette for god læringsledelse, tilpasset læring og gode relasjoner mellom læreren og elevene? En podkastepisode det absolutt er verdt å høre en gang til – eller for første gang – hvis du ikke allerede har gjort det.

Siden sist har jeg begynt å jobbe som inspektør, og har mye undervisning på småskoletrinnet ved Lovund skole som ligger på øya med samme navn. Men, fortvil ikke! Jeg skal fortsette å skrive bøker, lage opplegg for Kateterskuffen og gjennom høsten la deg få ta del i min praksis, og dele gode tips til undervisninga. Fredagstipset blir altså derfor en vei fra klasserommet mitt til klasserommet ditt!

Våren 2018 holdt jeg mange ulike kurs for BroAschehoug. Felles for kursene var at de handlet om å legge til rette for god tilpasset læring og læringsledelse gjennom samarbeidslæring og ulik metodikk på ulike alderstrinn. Det heteste temaet blant flere hundre kursdeltakere var læringsstøtte og ikke minst mine tipsplakater som jeg bruker og alltid har brukt aktivt for å modellere og vise mine læringsforventninger til elevene. Mange spurte om jeg kunne dele dem, og her er de rikt og morsomt illustrert av illustratør Thor Walter Kristensen som også er redaksjonssjef i GAN Aschehoug. Denne høsten vil jeg derfor både i Fredagstipset og i Kateterskuffen bidra til at du vil finne gode tipsplakater du kan ta rett i bruk!

Læringsstøtte handler om hvordan vi bidrar til å modellere og skape forventninger til elevene og til oss selv som lærere. Det kan være ytre rammer eller våre egne og elevenes forutsetninger for læring, mediering og kunnskap om god undervisning . Kort fortalt er det altså summen av alt det riktige vi gjør for et bedre læringsutbytte for elevene våre. I dette tipset skal vi se på tipsplakater for forventninger til læringsledelse og læringspartnere. Utover høsten ser vi videre på andre tips og hvordan de brukes i undervisningen.

 

Plakat I –  
Mange opplever at det er vanskelig å få elevene til å jobbe på en måte som passer de ulike læringsaktivitetene vi jobber med i løpet av en skoledag eller skoleuke. Med NÅ-plakaten kan man lett og visuelt synliggjøre hvilke læringsforventninger vi har til hvordan elevene skal arbeide med de ulike oppgavene. I tillegg kan vi tydelig vise om elevene skal jobbe sammen eller alene. Jeg bruker alltid god tid de første ukene på å planlegge ulike aktiviteter som gjør at elevene får trene på de ulike måtene å jobbe på, samtidig som jeg også påminner om og modellerer hvordan arbeidet skal foregå. Før vi setter i gang med arbeidet bruker jeg en magnetpil eller en helt vanlig magnet og markerer visuelt hvordan vi skal jobbe. Deretter spør jeg ofte et læringspar eller en eller flere elever om hvilken stemme vi skal bruke, hvordan vi skal jobbe og hvilke forventninger som ligger til akkurat den måten vi skal jobbe på. Underveis kan vi også – sammen som læringsfellesskap – vurdere, påminne eller ved hjelp av modellering bruke et stoppunkt til å korrigere kursen for aktiviteten(e) vi holder på med.

Plakat II – Gode læringspartnere 
Jeg bruker læringspartnere aktivt i undervisningen, og metodikken er et kurs og blogginnlegg i seg selv. Selv om læringspartnere har blitt et utstillingsvindu for arbeidet med VFL – vurdering for læring, er det så mye mer, og en viktig brikke i samarbeidslæringen som skal skje i skolen. Samarbeidslæring er en del av læreplanen og avgjørende for at de fleste kompetansemålene og verbene – les kompetansene og ferdighetene – i læreplanen skal kunne oppfylles. Bruk læringspartnerne aktivt i læresamtaler, oppgaveløsning og i alle fag! Lytt også gjerne til Hilde Ødegaard Olsen som har skrevet bok om dette. Hun jobber ved Skøyen skole som er kjent for sitt gode arbeid med metodikken. Podkastepisoden Vær min læringspartner gir gode tips og en praksisfortelling fra klasserommet verdt å merke seg, og lære med og av.  

Ved oppstart av hvert skoleår, og ikke minst første skoledag med engasjerte førsteklassinger, diskuterer vi og lager tankekart over hva en god læringspartner eller lærevenn skal og må være. Alt er lov, og her vil nok de minste elevene være mer opptatt av hva en god venn er, mens de eldre elevene som kjenner metodikken vet hva som må til for et godt faglig samarbeid. La elevene snakke fritt og lag et stort tankekart som viser hva elevene selv forventer og ønsker. Kom med tips og innspill underveis. Når arbeidet er ferdig har dere kriteriene for hva gode læringspartnere må gjøre for at de skal lære enda mer og ha det hyggelig i klassens læringsarbeid og læringsmiljø. Det snedige er at uansett hvilken klasse du har, og uavhengig av hvordan tankekartet ser ut, oppsummerer tipsplakaten under det som må til.

 

Så spør du sikkert deg selv nå, ”Skal den bare henge der til pynt?”. Tenk igjen! Det skal den nemlig ikke. For gjennom å bruke denne tipsplakaten aktivt, modellerer både du og elevene sammen hva kriteriene for gode læringspartnere er. Videre kan elevene også vurdere seg selv individuelt og sammen og få et innblikk i hva de og hele klassen må jobbe videre med. Selv påminner jeg alltid elevene hver gang de skal jobbe sammen ved raskt å lese, og samtidig peke på, symbolene på plakaten. Etter hvert begynner elevene å si kriteriene av seg selv i kor – sammen med meg! Det er da det sitter, og du raskt vil se at også elevenes ferdigheter og evne til å jobbe som læringspartnere virkelig fungerer!

Nå er det fredag og kanskje er du snart på vei hjem eller har noen timer igjen. Ta deg en løpetur, slapp av i godstolen, lytt til podkast eller ta helt fri. Du har et av verdens viktigste yrker. Vær stolt, vær fornøyd og husk at vi bare så vidt er kommet i gang! God helg – og lykke til med tipsplakater i klasserommet!

Last ned tipsplakatene NÅ og Gode læringspartnere på bokmål her og nynorsk her.

Publisert på

Seks lakser i en lakseeske


Leseteater er for alle! I Fredagstipset har vi i GAN Aschehoug tatt leseteateret tilbake der det hører hjemme – i klasserommet. Nå kan vi stolt presentere at vi gir ut en hel bok, Leseteater – å lese sammen, med små teaterstykker som kan brukes på hele barnetrinnet og på mange ulike måter. La de to flotte guttene over inspirere deg og elevene dine som modellerer hvordan fasene i leseteaterarbeidet kan gjennomføres. Sceneteppet går opp og stykket som spilles er «Seks lakser i en lakseeske».

Den som leser en tekst stille for seg selv, er en stille mottaker. Den som leser høyt, må derimot bearbeide forfatterens tekst for å kunne formidle innholdet til en mottaker. Den som behersker kunsten å muntlig formidle sin egen følelse av hva noen andre har skrevet, får økt tiltro til sin evne til å uttrykke meninger, tanker og følelser.

Med Leseteater – å lese sammen får elevene mulighet til repetert høytlesing på sitt nivå sammen med én eller flere medelever. Tekstene, i likhet med «Seks lakser i en lakseeske» er i første omgang tenkt brukt som underlag for leseteater og høytlesing i klassen, men de kan også brukes som små skuespill for publikum på fellessamlinger, foreldrekvelder eller avslutninger. Det er viktig at elevene har fått god tid til å lese og lære replikkene sine, jobbet med innlevelse og ulike kroppsuttrykk og blitt enige om hvordan de ønsker å dramatisere teksten.

Leseteater – å lese sammen gir et utmerket grunnlag for å ivareta og jobbe med muntlighet som grunnleggende ferdighet i undervisningen, samtidig som ferdigheter som intonasjon, dialekter og ulik stemmebruk ivaretas. Alle tekstene har som mål å oppmuntre elevene til å ta i bruk stemmen sin på lekent vis for å tydeliggjøre og forsterke ulike følelser og karakterer. Tanken er at hver elev skal få prøve å leve seg inn i og lese ulike roller, og ut fra dette erfare ulikhetene som kan finnes i ulike dialoger, sammenhenger og tekster. 

Sånn kan det gjøres!

Modellere
Les gjennom leseteaterteksten på forhånd. Tenk gjennom hvordan du vil presentere og modellere teksten for elevene. Hvordan kan du få frem poenget ved hjelp av teksten som virkemiddel? Hvilke stemmer kan det være lurt å modellere? Hvilke ulike gester, lyder, kropps- og ansiktsuttrykk er det naturlig å bruke? Har karakterene ulike dialekter? Hvor befinner karakterene seg, og i hvilket miljø foregår handlingen? Start læringsøkta ved at du modellerer og går gjennom leseteaterteksten for elevene. Modeller gjerne ulike måter å angripe og presentere teksten på, slik at elevene har et lite repertoar når de selv skal jobbe med den. Del deretter ut teksten og be elevene lese i kor sammen med deg. Repetisjon er viktig og sørger for at alle elevene kjenner rekkefølgen i teksten. På den måten blir det enklere for de ulike leserne i klassen å angripe teksten på ulikt nivå etterpå.

Å lese sammen
Det er en fordel å variere hvem elevene jobber med fra gang til gang. Dette er fordi elever med ulik lesekompetanse ofte kan ha ulike ferdigheter i å fremføre og leve seg inn i tekstene de møter.

Veiled og utfordre elevene i arbeidet med å lese sammen:
– Hvilket toneleie snakker karakterene i, og hva gjør dette med fremføringen?
(Hviske, mumle, prate, rope, synge, lyst, mørkt, hest, svakt, sterkt, skremmende?)
– Hvem er det de henvender seg til i leseteaterstykket?
– Kan ulike gester, handlinger eller ansiktsuttrykk forsterke eller dempe handlingen?
– Har karakterene ulike dialekter?
– Hva skjer etter at leseteaterstykket er slutt?
– Hvilke rekvisitter kan man enkelt inkludere?
– Hva kan man gjøre hvis man blir nervøs?
– Er det mulig å improvisere eller utvide de ulike replikkene?

Å fremføre
Å trene på å fremføre er en viktig del av det å jobbe med høytlesing. Det å starte i det små kan være en fordel. Du kan da la elevene få lov til å fremføre bare for hverandre i små grupper. Gjennom dette kan de høste trygge erfaringer som gir større selvtillit til å stå foran hele gruppa eller foran et større publikum. Etter hvert som dere har jobbet med teksten, kan dere gå tilbake og hente den frem igjen. Da kan elevene øve på nytt og gi et nytt uttrykk til teksten og vise resultatet for hele klassen.

I arbeidet med «Seks lakser i en lakseeske» kan du enkelt trekke ut enkelte par eller grupper som får lov til å vise frem det de har øvd og jobbet frem. Disse fungerer da som modeller og kan modellere for resten av gruppa. Samtidig får de gode treningssituasjoner og erfaringer. Det er likevel viktig at balansen mellom det å være veldig trygg og det å bli utfordret ivaretas. Sørg for at klassemiljøet føles trygt, slik at alle elever på sikt opplever det trygt nok å fremføre for klassen. På forhånd kan man diskutere hvordan man gir lik applaus og ikke kommer med verken tilrop eller for eksempel gester som high five til enkeltelever. Alle er likeverdige i arbeidet med å fremføre, og dette er det viktig at læreren kommuniserer og tydeliggjør i forkant av hver fremføring.

Å utvikle muntlige ferdigheter sammen
Muntlige ferdigheter utvikles gjennom ulike oppgaver og de utfordringene og handlingsrommene hver oppgave gir. La elevene gi hverandre positive tilbakemeldinger på ulik stemmebruk, innlevelse og uttrykk i forbindelse med fremføring og lesing av tekstene. Det å påpeke ulikheter mellom valg av måter å presentere teksten på utvikler elevenes evne til å analysere og selv ta i bruk det de har fått modellert av sine egne medelever.

Aktiv deltakelse i de muntlige høytlesingsaktivitetene er en forutsetning for at de muntlige ferdighetene fremmes og utvikles. Gjennom å starte tidlig i en sjanger som denne blir elevene stadig tryggere og kan senere mestre mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Gjennom å kunne lytte, vente på tur, uttrykke egne følelser, gi respons og fremføre for andre vil elevene ha et godt grunnlag for senere å kunne mestre på et høyere nivå innenfor mer avanserte muntlige ferdigheter og oppgaver.

Her laster du ned leseteaterstykket «Seks lakser i en lakseeske» på bokmål og nynorsk.
Lykke til!

Leseteater – å lese sammen er et nyttig verktøy for læreren. Tekstsamlingen gir elevene mulighet til repetert høytlesing på sitt nivå sammen med én eller flere medelever. Første del av tekstene kan leses i par eller tre og tre, men de kan også leses opp for de andre elevene i klassen.Tekstene er i første omgang tenkt brukt som underlag for leseteater og høytlesing i klassen, men de kan også brukes som små skuespill for publikum på fellessamlinger, foreldrekvelder eller avslutninger. Det er viktig at elevene har fått god tid til å lese og lære replikkene sine, jobbet med innlevelse og ulike kroppsuttrykk og blitt enige om hvordan de ønsker å dramatisere teksten.

Publisert på

What do you like?

Do you like flowers? Yes I do. Hvordan sikrer vi at elevene får uttrykke seg muntlig tidlig i engelskopplæringen? På hvilken måte kan vi sørge for aktive timer og at muntlige ferdigheter føles trygt å øve på og hvor det å øve på å uttale og jobbe med ulike fraser blir en lek, hvor mestring og ikke måling er i fokus? Fredagstipset deler denne gangen en morsom aktivitet du og elevene kan jobbe med og senere videreutvikle i klasserommet.

I boka Tea Time får du gode tips til hvordan du sammen med elevene dine, kan arrangere en liten Tea Time hver uke i klasserommet. Ikke la panikken ta overhånd, det går helt fint om du ikke serverer te eller lar elevene spise mengder med kjeks, selv om det er en hyggelig bonus. I Tea Time møter elevene morsomme spill, muntlige engelskaktiviteter og blir kjent med hverandre på nye måter og får være aktive i å utforme og utvikle sin egen engelskundervisning. I innledningen fra boken skriver forfatteren Lotta Berge, «Tea Time krever sin pedagog. Du må hele tiden være aktiv, gå rundt og hjelpe til og oppsummere». Gjør deg klar til å prøve ut aktiviteten «Find Someone Who» med elevene dine. Are you ready?

Find Someone Who
Alle elever får hver sin kopi av det samme arket. Elevene går deretter rundt i klasserommet og spør medelever ulike spørsmål ut i fra lista. Hvis en elev f.eks. spør en medelev, «Do you like pizza» og vedkommende svarer «Yes, I do», skal eleven skrive navnet på den som svarte. Setningen på arket blir da elevens navn, f.eks. Torill, som gir «Torill likes pizza». Hvis eleven svarer «No, I don’t» må eleven fortsette runden sin. Hvis det er vanskelig for elevene å finne noen som svarer «Yes, I do» på enkelte spørsmål, kan de få gå videre til neste. Det er ikke mulighet å stille samme spørsmål flere ganger til samme person, og ei heller legge til flere navn til spørsmål noen allerede har svart «Yes, I do» på.

En fordel før man starter aktiviteten er å modellere aktiviteten for elevene. På den måten blir elevene trygge på hva de skal gjøre. I opplegget du laster ned, finner du samme illustrasjon som under, som skal gjøre det forutsigbar og trygt for elevene. På den måten står ikke organiseringen i veien for at språkaktivieten skal lykkes. I tillegg er det lurt å modellere for elevene og se på hvilke spørsmål som kommer på lista. Hvordan uttales ordene og hva betyr de? For de yngre elevene kan en også lage en liten ordliste som henger oppe på tavla mens aktiviteten gjennomføres. Prøv ut en liten Tea Time ved første anledning! Opplegget «Find Someone Who» laster du ned her.

I Tea Time har vi samlet ulike muntlige aktiviteter og spill som har vist seg å fungerer godt i klasserommet. Her er aktiviteter for både hel klasse og mindre grupper, alt i form av kopieringsoriginaler med tilhørende veiledning. Veiledningene gir forslag til oppfølging og variasjoner og er meget enkle å følge. Med Tea Time får du inspirasjon til å videreutvikle engelskundervisningen din og mange konkrete ideer som du kan bruke med en gang, samt bygge videre på. Tea Time passe for elever på ca 3-5 klassenivå.

Publisert på

Håndskrift – trening med mening!

Hva er en funksjonell håndskrift? Skal elevene lære løkke- eller stavskrift? Hvordan kan vi motivere elevene til å trene på skriftforming uten at det blir for statisk og ensidig? I Fredagstipset kombinerer vi denne gangen håndskrift og nytting trening med ulike oppslag fra Håndskrift 2.

Skrivesenteret (2016) poengterer hvor viktig det er å jobbe med håndskrift som det grunnleggende kommunikasjonsmiddelet det er. Lærerens evne til å motivere for og skape gode treningssituasjoner for at elevene oppnår en funksjonell håndskrift som per tiden er et mål etter 4. trinn er avgjørende. Det betyr ikke at man ikke kan bruke data eller nettbrett som skriveverktøy, men ferdighetene må oppøves parallelt og i tråd med både det å kunne skrive og uttrykke seg digitalt som grunnleggende ferdigheter. I følge Skrivesenteret (2016) må følgende kvaliteter være på plass for at skriften skal kunne være funksjonell:

– Skriften må kunne være av en slik skrivekvalitet at den kan leses med normal lesehastighet uten at leseren eller den som skriver selv må stoppe opp for å finne ut hvilke bokstaver eller tegn som er skrevet.
– Den som skriver må kunne forme skriften så raskt at skrivehastigheten ikke står i fare for å ta fokuset bort fra de andre elementene som foregår i en skriveprosess. Det betyr at skriften må oppfylle en viss skrivekvalitet, men skrivehastigheten og at skriften er lesbar er det viktigste. Altså er spørsmålet om hvorvidt det at alle bokstavene er nydelig og pent bundet sammen egentlig er det viktigste?

Siden forskning viser at verken den ene eller andre varianten, stav- eller løkkeskrift gjør at elevene blir noe flinkere til å skrive funksjonelt går vi denne gangen for å dele eksempler fra begge fra serien Håndskrift og boka Håndskrift 2. I Håndskrift 1 og 2 får elevene slippe unna den statiske treningen, men dynamisk øve på skriftforming og samtidig møte morsomme historier, ordtak, gåter, rim og lek med ord som gjør at læreren i større grad kan gjøre arbeidet med funksjonell håndskrift til en viktig arbeidsøkt. Dette både i forhold til målet om funksjonell håndskrift, men også i forhold til sentrale språklige emner i norskfaget.

Vær et godt forbilde selv. Bruk samme skrift som elevene, og øv selv på bokstavenes skriveretning og hvordan de bindes sammen. Selv om elevene går i 3. eller 6. klasse er disse ferdighetene like viktig å holde varme. Se potensialet i oppgavene i dette eksemplet, samtidig som du erkjenner, modellerer og presenterer styrker og svakheter ved din egen skriftforming. Spørsmål å tenke over og potensiale for videre arbeid:
– Hva betyr uttrykkene? Hvilke andre uttrykk kjenner du til?
– Hvordan kategoriserer vi disse fruktene og grønnsakene? Hvorfor? Hvilke andre ting kan vi kategorisere?

Motiver elevene, ros og trekk frem gode eksempler og god utvikling, husk godt spissa blyanter, god veiledning rundt blyantgrep og få dreis på skriftformingen!

Her kan du laste ned eksempler fra Håndskrift 2 på begge målformer med både løkke- og stavskrift. Besøk gjerne Skrivesenterets artikkel om håndskrift for å lære mer og finne andre relevante artikler. Lykke til!

Publisert på

Den magiske døra

Hva skjuler seg bak den magiske døra? Det å bruke god tid på å arbeide med det kreative, språklige og visuelle rundt å skrive en tekst krever god planlegging og tanker om hvordan arbeidet skal foregå. I Fredagstipset gir vi deg et kjapt tips på hvordan en bokmal fra serien Tverrfaglige kopiark og boka Bokverkstedet kan hjelpe deg som lærer på vei med skrivearbeidet. Dette både ut i fra tilpasning i gruppa, men også fra ulike innfallsvinkler og åpenheten som ligger i boka kopioroignalen er hentet fra.

Innledning
Modeller ved hjelp av at du selv fargelegger en original og lager din egen magiske dør enten i formatet A4 som kopioriginalen er lagd for, eller forstørrer denne til A3. Alternativt kan du ved hjelp av Google og bildeinnstillinger finne frem til et eller flere starterbilder slik som her. Start økta ved å spørre om «Hva skjuler seg bak denne magiske døra?».
La elevene summe i par om hva som kan befinne seg bak døra. Elevene noterer på whiteboardtavler eller kladdeark hvilke tanker de har om hva som befinner seg bak døra. I forhold til aldersspennet som ligger i 1-4. klasse kan du som lærer avgjøre om elevene skal dele sine tankekart inn i ulike kategorier. Dette kan være seg hvilke personer, hvilke gjenstander og hvilke stemninger som befinner seg bak døra.

Etter summing i par, går elevene sammen i større grupper på enten 4 eller 6 elever. Elevene får et halvt minutt hver på å bestemme og ringe rundt hvilke 3 ord eller eventuelt 3 gjenstander, 3 personer og 3 stemninger som kan befinne seg bak døra. Disse presenteres for de andre på gruppa. Nye momenter kan da noteres ned underveis som innspill til sitt eget arbeid senere på tankekartene til den enkelte elev.

Samle elevene og la hver elev få lov til å komme med et innspill til tankekartet ut i fra hvilke kriterier du som lærer har valgt. Idémyldringen og idèveggen eller tavlen dette utgjør, gir elevene en stor og rikholdig ordbank å jobbe med. På den måten kan elever som sliter med å lytte ut lyder eller syns det er vanskelig å komme på noe, få innspill og drahjelp fra læreren. Likeså kan læreren raskt peke på ord som er naturlig for den enkelte elev å ha med. Kanskje kan man hvis man skal skrive i en gitt sjanger eller som en del av en modell velge ut noen ord, personer, stemninger og eller handlinger som skal være med felles for alle?

Skriveprosess og skriveoppdrag
Valg av produkt og mål for skrivearbeidet avgjør videre arbeid. Skal elevene få skrive fritt og oppdagende ut i fra hva som skjuler seg bak døra? Skal det være en fri fortelling med innledning, midtdel og avslutning? Kanskje skal det være et innlegg fra en dagbok om livet bak den lukkede døra? Er det ord vi har bestemt skal være med? Skal sjangertrekk fra eventyr også være seg gjeldende? Under får du forslag til skriverammer du kan bruke, hvor du som lærer må definere og avgjøre hvilke kriterier som skal gjelde for den enkelte elevs tekst. Disse vil også kunne variere og lett tilpasses i forhold til lengde og mål for skrivingen.

Skriverammer og skriveoppdrag
1. Tenk deg at du går hjem fra skolen og at du på skoleveien får øye på en dør. Døra lyser i mot deg fra et sted man ikke skulle tro at det fantes en dør.

2.  …gikk mot lyset. Noen ropte etter hjelp. Ropene ble høyere og høyere. Til slutt hørtes det et stort smell. Lyset fra døra ble brått borte og det ble helt stille.

3. Tenk deg at du er en magisk dør. Hva opplever du gjennom en dag i livet?
Hvem møter du? Hvem snakker du med? Hva gjør du? Hva tenker du på og drømmer du om?

4. Anna og Erik visste at de måtte finne nøkkelen. Hvor kunne den være? Hva kunne skje hvis Reidun og Felix kom seg gjennom den magiske døra før dem?

5. Kasper og Nora løp alt de kunne. Det trehodede monsteret kom løpende rett bak dem og med de 9 armene som prøvde å ta tak i dem måtte de løpe fra side til side. Nora prøvde alt hun kunne å holde Kasper unna monsteret. Plutselig lyste det foran dem. Endelig hadde de nådd døra ut av denne forferdelige verdenen. Nora pustet lettet ut da hun lukket døra bak seg. Plutselig så hun seg rundt og oppdaget at Kasper var borte. I det hun snudde seg oppdaget hun at døren hun hadde gått inn ikke var en dør, men…

I arbeidet med uttesting av Fredagstipset denne gangen skrev elevene på PC og skrev ut teksten og limte den på kopioriginalen med døra. Skal elevene skrive selv for hånd, kan det være en fordel å kladde selv. Under ser du tre eksempler hvorav to elevtekster der elevene  i 3–4. klasse selv har valgt oppgave(r). Tekstene er limt over for å anonymisere elevenes navn og tilknytning.


Her laster du ned kopioriginalen «Dør» fra Bokverkstedet.
Lykke til!

Tverrfaglige kopiark er en serie med bøker for lærere på småskoletrinnet. Her finner læreren arbeidsark , oppgaver, bokmaler og spill til kopiering , samt ideer og forslag til videre arbeid. Høst, Vår og Vinter er knyttet til årstidene, Tea Time er til engelskundervisningen, Bokverkstedet og Lærer, jeg er ferdig! kan brukes nesten når som helst, hvor som helst og av hvem som helst!