Tallinjeracet!


Fredagstipset denne gangen tar for seg en gammel slager som gjennom årevis har dukket opp i ulike varianter. Et enkelt, godt og lærerikt tips som kan brukes til de fleste regnearter,   og på så mange ulike vis at hele barnetrinnet kan ha stort læringsutbytte av aktiviteten. Er du klar for Tallinjeracet?

Tallinjeracet er en aktivitet som kan brukes som en oppstartsaktivitet, en læringsaktivitet i hovedfokus, en stasjon i stasjonsundervisninga eller som ledd i arbeidet med vurdering for læring. Utgangspunktet for hvert av forslagene til arbeid med Tallinjeracet er en tallinje tilpasset elevgruppa eller ulike tallinjer slik at du som lærer kan differensiere enda nærmere elevenes proksimale utviklingssone. Disse kan du laste ned i slutten av innlegget.

Elevene møter tallinjeracet som et arbeid og spill for 2–3 elever. Velger du å forstørre tallinjene opp til A2 eller A3, eller visualiserer disse med en lang maskeringstape på gulvet eller ved krittspray ute i skolegården, – kan søte konkreter, kule biler og tøffe dyr være elevenes spillebrikker. Elevene kan også bruke seg selv. Elevene kaster en 6-sidig terning etter tur og hopper enten med en liten spillebrikke eller ved bruk av å markere med en blyant i sin farge de stegene de tar.  Eksempelvis betyr det at spiller man Tallinjeracet med en tallinje i tallområdet 0–20 vil en elev som kaster en terning og får 6, måtte markere seks steg på den felles tallinja. Ved neste kast fortsetter eleven videre fra sin vei. Første mann i mål vinner Tallinjeracet, og en ny runde starter. Det kan derfor være en fordel å kopiere opp mange tallinjer slik at elevene ikke blir sittende uvirksomme i påvente av nye kopier. Eventuelt kan små tellebrikker eller whiteboardtusj på laminerte tallinjer være lurt, da en slipper kopiering og kan kopiere opp tallinjer i ulike tallområder på fargede ark. Da kan elevene også avansere fra f.eks grønn til lilla til rosa og til gul osv. Litt tradisjonelt, syns du?

Her kommer noen flere forslag slik at du og elevene kan avansere,

Tallinjene 0-20 og 0-30

– Doble tallet du fikk på terningen og gå like mange skritt
– Legg til f.eks. 1, 3, 5 eller 7 til tallet du fikk på terningen
– Trekk i fra 1 eller mer fra tallet du fikk på terningen (du kan ikke havne lengre tilbake enn til start på 0. Her kan dette med negative tall komme inn og man kan diskutere hva skjer på andre siden av tallinja).
– Doble tallet du fikk på terningen og trekk fra eller legg til et gitt tall av læreren.

Tallinjene 0-50 og 0-100
– Tipsene over passer også her og kan avanseres ytterligere.
– Kast en terning og multipliser tallet med en gitt multiplikasjonstabell det jobbes med, f.eks. 2, 3, 4, eller 5. Høyere tabeller vil kreve lengre tallinje og gjøre at racet ikke blir en aktivitet over tid, som gir mindre mengdetrening.
– Kast to terninger, doble tallet, trekk i fra 2 og multipliser med 2, 3 eller 4.
– Kast tre terninger og legg sammen de høyeste tallene for å trekke fra det laveste.
– Kast to terninger. Hvis du havner på et oddetall må du gå en tilbake, havner du på et partall kan du gå to frem. Tallet du havner på gir ingen skritt frem eller tilbake. Du må vente på tur og kaste på nytt igjen.

Tallinjene fra Tema Matematikk laster du ned her.

I Tema Matematikk finner du mange ulike innfallsvinkler, spill, oppgaver i og utenfor boka hvor elevene får jobbe med et emne av gangen. I arbeidet med emnene møter elevene et bredt spekter av oppgaver som gjør at oppgavene i større grad fordrer og inviterer til at elevene ser sammenhengen i faget, problemløsning, åpne oppgaver og at de matematiske ferdighetene utvikles dynamisk fordi oppgavene i stor grad handler om forståelse og ikke drill.

Hoppeord!

Godt nyttår! Hvordan kombinerer man fysisk aktivitet, grunnleggende ferdigheter og arbeid med ordforråd i flere fag? 2018 startet jeg med å introdusere aktiviteten Hoppeord gjennom kurset mitt «Tidlig innsats og KreAktiviteter» for ivrige, engasjerte og dyktige lærere ved Moflata skole i Skien kommune. Aktiviteten har jeg brukt mye selv, og i Fredagstipset får du veiledningen til å selv gjennomføre denne i klasserommet, i gymsalen eller som en stasjon i stasjonsundervisninga. Det beste av alt,  – aktiviteten kan brukes å hele barnetrinnet.

Den varianten av «Hoppeord» som presenteres i dette Fredagstipset vektlegger det fysiske aspektet, arbeid med ordklassen verb, og de grunnleggende ferdighetene omkring muntlighet, lesing og skriving. Hvilke(t) formål læreren har med aktiviteten avgjør også organiseringen og hvilke vektlegginger som må til. Dette gjør at læreren også med samme paradisbrett kan tilpasse og i større grad motivere til mestring. Under ser du et illustrasjonsbilde av hvordan et lærerprodusert paradis til Hoppeord kan se ut.

Før du starter, må du lage et paradisbrett f.eks i Word eller PowerPoint slik som ovenfor. Du bør ha to litt store 6-sidige terninger og lærerklister. I tillegg må du tenke over hvilken organisering du ønsker og hvor aktiviteten skal gjennomføres. Skal noen elever jobbe etter tur på brettet som en stasjon eller som en aktivitet ved siden av annet arbeid? Skal du ha flere brett slik at alle kan jobbe samtidig og at brettene rullerer på ulike grupper fra gang til gang?  Du må også avgjøre hvilke type ord eller begrep elevene skal møte og jobbe med. Tenk så over om elevene skal møte bildestøtte eller kun møte ordet som tekst. Nederst i dette blogginnlegget finner du et ferdig sett med og uten bildestøtte slik at du kan bruke «Hoppeord» på den måten som passer deg og elevene dine best.

Hoppeord med verb
I gjennomføringen av Hoppeord bør du for høyest utbytte kjøre aktiviteten over flere runder både for å modellere, men også for å skape engasjement, mest mulig trening og læringsutbytte.

Runde og alternativ 1
Elevene står klare ved start. Etter tur kaster de to terninger. Summen angir hvor langt de skal hoppe og lese. Elevene leser hvert ord de hopper paradis over høyt og tydelig. Verbet de lander på skal de utføre for de andre på gruppa. Elevene blir stående ved verbet de landet på til neste kast. Får elevene kast som gjør at de ikke går direkte i mål, må de starte på nytt ved neste kast. En kan velge å bruke tidsstyring på første runde eller la elevene holde på til en av dem når mål.

Runde og alternativ 2
Elevene starter runde 2 på samme måte som i runde 1. Denne gangen skal elevene de skrive ned verbet – enten som gruppe eller individuelt – i kladdeboka si eller på arket sitt. Deretter skal eleven finne en egnet setning som å fremføre muntlig for resten av gruppa. Eleven kan alternativt, mens de andre hopper, skrive ned setningen sin. I likhet med runde 1 er det læreren som avgjør på hvilken måte og hvor lang tid det skal ta før en runde er ferdig.

Runde og alternativ 3
Elevene jobber i runde 3 på samme måte som i runde 2. Nå skal de muntlig i tillegg til å notere ned verbet, bøye det i de ulike tidene de har lært.

Videre arbeid
Selv om elevene må skrive ned samme verb (og i andre tilfeller ord) flere ganger så er dette til hjelp for videre arbeid. Her kan en f.eks jobbe videre på følgende vis:
– 
Lage én setning for hvert ord du har notert ned.
– Illustrere et gitt antall av setningene du skrev. Her kan en oppfordre til morsomme setninger slik som f.eks. «Farmor grynter i godstolen på sykehjemmet» eller «Læreren balanserer på stolen i klasserommet» og så videre.
– Lage bøyningsskjema basert på de verbene en har møtt på og skrive setninger i ulike tider. Dette for å oppdage og se forskjellen med hvordan verbene skal brukes til hvilken tid.
– Sette stavelsesstreker mellom stavelsene i verbene og finne f.eks.  et eller flere substantiv og adjektiv som starter med eller slutter med samme bokstav som hvert enkelt ord.

Differensieringsmuligheter og tips til arbeidsmåter for variasjon:
– Uten bildestøtte og kun med teksten som skal leses.

– Kun bilde på hvert av trinn av paradiset og hvor elevene skal stave enten det norske eller engelske ordet. De andre på gruppa avgjør om ordet er stavet riktig.

– Jobb med adjektiv. Elevene hopper og leser adjektiv. Lander på et adjektiv, og må finne et egnet substantiv som kan passe til og bruke dette i en setning. Dette gjerne muntlig i første runde, for senere skriftlig.

– Jobb med høyfrekvente ord. For system i arbeidet og for din egen del kan det være fornuftig at arkene du laminerer er fargede eller merket med f.eks. A1-A12, A13-24 osv, slik at du kan holde oversikt over hvilke ord en har jobbet med. Det gjør det også lettere å gå tilbake til tidligere serier. I likhet med eksemplet over kan elevene bruke ordene muntlig eller skriftlig i en setning, eller notere dem ned til videre arbeid etterpå.

– Ta utgangspunkt i to ulike paradis med ulik vanskegrad i lengde av ord eller ordklasser. La elevene på hver gruppe selv avgjøre hvilket nivå de ønsker å hoppe på. Noen vil kanskje overraske med å velge lengre ord, mens andre trenger veiledning for å ikke velge letteste utvei. Læresamtalen og prosessen i gruppa og mellom elevene vil være like god, fordi det å bruke et ord i en setning eller i form av notasjon vil være mulig for de andre å gi tilbakemelding på – uavhengig av lengde på ordene som hoppes.

– Miks ulike ordklasser og utfordre elevene til å lese ord, og muntlig uttrykke og  skrive ned like bøyningsmønstre.Elevene kan for hvert hopp notere ordet de landet på, for så senere ut i fra lærerens gitte antall hopp, påbegynne arbeidet selv  i kladdeboka. Da kan elevene bøye ordet, lage setninger til disse og også illustrere setningene sine. Selv om elevene hopper på samme ord flere ganger, vil det også gi flere muligheter til mengdetrening, og ordene skal derfor skrives opp flere ganger.

– Bruk Hoppeord til å jobbe med å forberede eller avslutte arbeidet med periodens engelske ord eller gloser, begreper i naturfag eller samfunnsfag, eller utsagn som skal gjøres ferdige.

Et eksempel på hoppeord på begge målformer kan du laste ned her.  Lykke til!

Snøballstartere – morsomme små tekster


Det nærmer seg jul og kanskje er det akkurat nå du trenger dette Fredagstipset. En engasjerende, lærerik og morsom skriveaktivitet å fylle lærerplanleggeren med neste uke? Ei økt du ikke har planlagt ferdig til første uka etter jul? Les, le og planlegg en morsom og vinterlig skriveaktivitet med «Snøballstartere».

1. Forberedelser
Skriv ut Snøballstarterne på elevenes målform. Disse laster du ned litt lengre ned i innlegget. Bruk saks eller papirkutter. Rull Snøballstarterne sammen til små snøballer. Samle dem i en liten pose eller boks frem til du skal gjennomføre timen. Les gjennom oppgavene og tenk gjennom hvordan du kan veilede elevene til å skrive enten små morsomme tekster eller lengre fortellinger. Hvilke kriterier skal være med? Er det fokus på innledning, midtdel og avslutning, hvordan man skriver en setning?, at øveordene er med eller at det skal være et morsomt poeng?

2. Organisering av læringsøkta
Bestem deg på forhånd for hvordan du vil organisere læringsøkta. Hvis elevene skal ha ulike snøballstartere kan det være gøy å gjøre et nummer av at det nettopp er snøballer.
Legg en snøball på hver pult og fortell elevene at de i dag skal skrive snøballtekster. Be elevene om å la disse ligge til du er ferdig. Forklar at elevene kommer til å få like eller ulike snøballstartere, og hvilken tekst du vil at de skal skrive ut i fra hvilke kriterier. Når dette er klart ber du elevene enten snu seg til den som sitter bak eller ved siden, eller ber elevene stille seg opp på to rekker med «snøballen» i hånden. På ditt signal, «Kast!», skal de kaste sin «snøball» til en annen medelev. Denne snøballstarteren er den eleven skal jobbe med!


Det å la elevene skrive ulike snøballstartere kan være en fordel, da man kan modellere og vise til ulike tekster både underveis i arbeidet og senere. På den måten kan også snøballstarterne brukes på nytt senere og elevene kan da velge ut i fra hvilke(n) de har jobbet med tidligere. Hvis du tidligere har opplevd at elevene syns at det er vanskelig å komme i gang, eller at det er første gang dere bruker skrivestartere er det lurt å be elevene om å gå i mindre grupper. La elever med samme skrivestarter gå sammen om å idémyldre før de setter i gang med skrivearbeidet. På den måten kan de sammen komme på gode ideer. Legg vekt på at ideene som kommer frem skal hjelpe alle til å skrive gode tekster, og at det er ingen som «stjeler» noe fra noen. Alle gir og alle får nye perspektiver de kan bruke!

Under ser du tre eksempler fra elever i to ulike klasser på 3. og 4. trinn som bruker iPad i opplæringen. Appen de har brukt heter «Skoleskrift». Denne og flere andre apper gir elevene talesyntese i den grad at bokstavlydene uttales underveis i skrivingen, og at hele ord og setninger leses opp. Noen av disse appene og nettsidene slik som «Skoleskrift» koster penger, mens andre kan brukes helt gratis. Tekstene kan også brukes som modeller av læreren i introduksjonen av arbeidet med skrivestartere.

3. Fremføring av, modellering med og vurdering av tekstene
La elevene øve seg på å fremføre tekstene for enten hele klassen eller mindre grupper. Dette er god modellering for de andre elevene og synliggjør hvordan klassefellesskapet både uttrykker seg forskjellig og skriver med ulik lengde. Underveis i skriveprosessen kan det også være lurt å lese opp små glimt av prosessen elevene er inne i. Dette skaper engasjement, gir de som står litt fast nye ideer og skaper engasjement og større selvregulering rundt arbeidet. Ut i fra kriteriene du som lærer har satt til elevene, kan elevene i par eller grupper lese høyt for hverandre og vurdere tekstene. Hva kan gjøres for å få et morsomt poeng bedre frem? På hvilken måte kan teksten kortes ned eller bygges ut? Hva er det beste med teksten? Hvilke ord gjør at teksten er lett å lese?

Er du klar? Snøballstarterne laster du ned her. Lykke til!

 

Nissehistorier og pusleoppgaver


Det nærmer seg jul og som lærer vet jeg hvordan hektiske dager også er dager hvor strukturen må være på plass og læringsaktivitetene varierte, utfordrende, kreative og åpne slik at alle kan prestere der de er og i forhold til hvor mye spenninga mot høytid gir utslag.
Dette Fredagstipset gir deg som lærer et utdrag fra vår fine tverrfaglige kopibok, Vinter, med enkle, stilfulle og varierte pusleoppgaver for hele klassen eller individuelt. Oppslaget kan du laste ned lengre ned i blogginnlegget og ta i bruk nesten med en gang!

I dette blogginnlegget får du ideer fra meg og noen eksempler på hvordan klasser som har testet ut Fredagstipet gjennom høsten på forhånd, har valgt å løse oppgavene. Figurene er deres, men lærerne har endret navn og lagt inn elevtekstene på PC fordi de ikke ønsker at det skulle være mulig å gjenkjenne elevene.

Julekrans
Lag en felles eller flere mindre julekranser i grupper på 4–8 elever. Arbeidet kan gjøres som et rent kunst- og håndverksarbeid eller som et sluttprodukt etter arbeid med ulike sosiale leker eller refleksjonsspørsmål omkring sosial kompetanse. Med utgangspunkt i julekransen kan følgende spørsmål være relevante med utgangspunkt i hender:
– Hva ligger i uttrykket «ei hand å holde i»?
– Når oppleves det viktig eller når har elevene trengt å holde hånda til noen på sin egen alder eller foresatte eller andre voksenpersoner?
– Kan det for noen være vanskelig å ta i eller holde i hånda til andre medelever eller mennesker?
– Hvorfor er et godt håndtrykk viktig?
– Bruker man hånda til å hilse over hele verden?
– Er det uhøflig å la være å ta noen i hånda? Finnes det skikker rundt om i verden som er ulike våre?
– Hva kan den felles julekransen symbolisere når hendene henger sammen slik som de gjør?
– På hvilken måte er hender forskjellige?
– Hva betyr det at noen mener at de kan lese hender?

Snømannlykt
Lag snømannlykt med utgangspunkt i instruksjonene og oppskriften i oppslaget. Ut i fra arbeidet med å lage snømannlykt kan man videre jobbe med aktiviteter som:
– Lese og finne ut om myten «Den avskyelige snømannen»
– Synge sangen «Snømannen Kalle» og jobbe med teksten. Hvilke substantiv, adjektiv og verb finner elevene? Lag tegneserie ut i fra de enkelte versene og la elevene visualisere sangen som helhet.
– Bygge snømann ute i skolegården. Måle opp og lage snømenn i ulike størrelser og arrangere «Treff hatten på snømannen» hvor hver treff eller bom gir ulike poeng.
– Hvor mange sammensatte ord kan man lage hvor snø er en del av ordet?
– Skrive fortelling med tittelen «Den gang Snømannen Snøfte ble truffet av en snøball».

Engler, stjernegutter, Lucia, nisser og nissejenter
– Snakk om engler med utgangspunkt i religion, tradisjoner og nyere tid
– Lag engledikt med utgangspunkt i samtalene og ut i fra elevenes opplevelse av engler enten skjønnlitterært, basert på sin egen tro eller fantasi.
– Se nøyere på teksten til «Santa Lucia» og finn fakta i bøker, på internett eller i oppslagsverk om Santa Lucia. Hvilke tradisjoner stammer vår Luciafeiring i fra? Hvorfor lager vi lussekatter og går i Luciatog? Hva er for eksempel en stjernegutt?
– Lag tegneserie, dramatiser eller skriv en fortelling om hva som skjedde «Da Stjernegutten mistet stemmen når han skulle synge solo».
– Skriv nissefortellinger om annerledesnisser som er helt klare motsetninger til de nissene vi vanligvis leser og hører om i eventyr, sagn, regler og julesanger.
– Lag Nisserap og fremfør enten til egen melodi eller kun som talekor. Fremfør for medelever, trinnet eller på juleavslutning. Kanskje kan klassen lage en felles Nisserap?

Under ser du eksempler på engledikt av elever i 2. og 3. klasse, nissefortelling fra 4. klasse og nisserap fra 6. klasse. Kanskje kan disse inspirere deg til å finne enda flere innfallsvinkler og oppgavetyper til klassen eller gruppa di? Tekstene kan i så måte også brukes som modellering på ulike måter både for elevene og læreren. Ønsker du å se nærmere på tekstene trykker du på bildet. Her laster du ned oppslaget fra Tverrfaglige kopiark – Vinter. Lykke til!

Pass deg for slangen Sussi!

I Leseforståelse 3 Lesekassen finner du 40 kort – 20 ulike kort i to eksemplarer.
Hvert kort inneholder en tekst og et oppgavesett, og metodikken er lik den du finner i boka Leseforståelse 3. Tekstene er i mange ulike sjangre, og oppgavesettene er nivådelte. Oppgavesidene består av to sett med leseforståelsesspørsmål og et sett med skriveoppgaver. Det at kortene er nivådelt, gjør at de kan brukes på hele småskoletrinnet og at det er lett for læreren å tilpasse bruken innad i sin gruppe. I Fredagstipset ser vi denne gangen på hvordan arbeidet med et av kortene i Leseforståelse 3 Lesekassen kan foregå enten i hel klasse eller i mindre grupper. Kortet vi tar utgangspunkt i, heter «Slanger» og kan lastes ned som kopioriginal på begge målformer nederst i innlegget.

Start timen, læringsøkta, i en mindre gruppe eller en lærerstyrt stasjon med et bilde av en slange som i eksemplet over fra 3. trinn i Ranaskolen. La elevene i læringspar eller grupper fundere over og komme på forslag til spørsmålet «Hva kan en slange egentlig hete?». Noter forslagene på tavla og la elevene få eierskap til timen og temaet de skal jobbe med. Utvid deretter tankekartet med en ny sirkel som tar direkte utgangspunkt i oppgavekortet, «Hva vet du om slanger» og «Hvilke slanger har vi i Norge?».  La elevene drodle sammen i noen minutter og noter stikkordene som kommer frem i tankekartet.



Læreren leser deretter teksten «Slanger» høyt for elevene, før elevene deretter i læringspar leser teksten for hverandre. Hvis en hopper over dette steget, kan lesespørsmålene på neste side brukes som en oppsummering etter at læreren har lest høyt for elevene. La elevene fylle på tankekartet om «Slanger» selv ut i fra det de har fått høre og har lært gjennom å ha lest fagteksten.

I det videre arbeidet kan elevene jobbe videre enten muntlig eller skriftlig i læringspar med spørsmålene i del B.  Det at elevene har noen å snakke og lære sammen med gir et høyere læringsutbytte, samtidig som elevene ved samskriving i større grad passer på å være nøyaktige i sine svar og få med viktige opplysninger. Elevene kan deretter dele sine svar i større grupper på 4 eller 8. Som en morsom avslutning eller uformell læringssjekk kan elevene få lov til å spille slangespillet. Spillet og spilleregler laster du ned her.

Hvis du har tid eller som avslutning på arbeidet om teksten «Slanger» kan elevene jobbe med en av C-oppgavene, og selv skrive sin egen tekst eller opplevelsesfortelling. Lesekortet «Slanger» på bokmål eller nynorsk laster du ned her.

Under ser du favorittkortene og tekstene til en klasse i Møre og Romsdal som har jobbet mye med Leseforståelse 3 Lesekassen. I tillegg får du noen tips til hvordan du kan jobbe med kortene.

– Bruk kortene som en lesestasjon eller ei leseøkt i uka hvor elevene arbeider med et nytt kort hver gang. Arbeidet gjør de på sitt eget nivå med veiledning fra læreren.
– «Faktaboken min» – en fast økt i uka hvor elevene tar utgangspunkt i tekstene i Leseforståelse 3 Lesekassen og leser, undersøker og gjør research for så å lage egne faktatekster eller faktapresentasjoner auditivt, visuelt og digitalt.
– Prosjektarbeid i større grupper og med produksjon av ulike sluttprodukter som utstilling, veggavis, plakater eller presentasjoner.

Lykke til med arbeidet!