Pass deg for slangen Sussi!

I Leseforståelse 3 Lesekassen finner du 40 kort – 20 ulike kort i to eksemplarer.
Hvert kort inneholder en tekst og et oppgavesett, og metodikken er lik den du finner i boka Leseforståelse 3. Tekstene er i mange ulike sjangre, og oppgavesettene er nivådelte. Oppgavesidene består av to sett med leseforståelsesspørsmål og et sett med skriveoppgaver. Det at kortene er nivådelt, gjør at de kan brukes på hele småskoletrinnet og at det er lett for læreren å tilpasse bruken innad i sin gruppe. I Fredagstipset ser vi denne gangen på hvordan arbeidet med et av kortene i Leseforståelse 3 Lesekassen kan foregå enten i hel klasse eller i mindre grupper. Kortet vi tar utgangspunkt i, heter «Slanger» og kan lastes ned som kopioriginal på begge målformer nederst i innlegget.

Start timen, læringsøkta, i en mindre gruppe eller en lærerstyrt stasjon med et bilde av en slange som i eksemplet over fra 3. trinn i Ranaskolen. La elevene i læringspar eller grupper fundere over og komme på forslag til spørsmålet «Hva kan en slange egentlig hete?». Noter forslagene på tavla og la elevene få eierskap til timen og temaet de skal jobbe med. Utvid deretter tankekartet med en ny sirkel som tar direkte utgangspunkt i oppgavekortet, «Hva vet du om slanger» og «Hvilke slanger har vi i Norge?».  La elevene drodle sammen i noen minutter og noter stikkordene som kommer frem i tankekartet.



Læreren leser deretter teksten «Slanger» høyt for elevene, før elevene deretter i læringspar leser teksten for hverandre. Hvis en hopper over dette steget, kan lesespørsmålene på neste side brukes som en oppsummering etter at læreren har lest høyt for elevene. La elevene fylle på tankekartet om «Slanger» selv ut i fra det de har fått høre og har lært gjennom å ha lest fagteksten.

I det videre arbeidet kan elevene jobbe videre enten muntlig eller skriftlig i læringspar med spørsmålene i del B.  Det at elevene har noen å snakke og lære sammen med gir et høyere læringsutbytte, samtidig som elevene ved samskriving i større grad passer på å være nøyaktige i sine svar og få med viktige opplysninger. Elevene kan deretter dele sine svar i større grupper på 4 eller 8. Som en morsom avslutning eller uformell læringssjekk kan elevene få lov til å spille slangespillet. Spillet og spilleregler laster du ned her.

Hvis du har tid eller som avslutning på arbeidet om teksten «Slanger» kan elevene jobbe med en av C-oppgavene, og selv skrive sin egen tekst eller opplevelsesfortelling. Lesekortet «Slanger» på bokmål eller nynorsk laster du ned her.

Under ser du favorittkortene og tekstene til en klasse i Møre og Romsdal som har jobbet mye med Leseforståelse 3 Lesekassen. I tillegg får du noen tips til hvordan du kan jobbe med kortene.

– Bruk kortene som en lesestasjon eller ei leseøkt i uka hvor elevene arbeider med et nytt kort hver gang. Arbeidet gjør de på sitt eget nivå med veiledning fra læreren.
– «Faktaboken min» – en fast økt i uka hvor elevene tar utgangspunkt i tekstene i Leseforståelse 3 Lesekassen og leser, undersøker og gjør research for så å lage egne faktatekster eller faktapresentasjoner auditivt, visuelt og digitalt.
– Prosjektarbeid i større grupper og med produksjon av ulike sluttprodukter som utstilling, veggavis, plakater eller presentasjoner.

Lykke til med arbeidet!

La stå! Vær min læringspartner!, med Hilde Ødegaard Olsen

Læringspartnere er en metode som kan brukes for å skape et bedre læringsmiljø og et større læringsutbytte for elevene. Vi vet at elever som forklarer for hverandre hva de har lært, gjort og undersøkt sammen lærer mer og har et større læringsutbytte. I Norge og andre land brukes læringspartnere aktivt, men på hvilken måte? De ulike måtene gjør at elever og lærere får ulik utgangspunkt og resultat av metodikken. I La stå! møter du denne gangen Hilde Ødegaard Olsen.

I samtale med Runar Ragnarson Brataas beskriver hun gjennom en praksisfortelling nyttige, faglige og metodiske tips til hvordan du bør bruke læringspartnere i klasserommet. Dette basert på forskning og egne erfaringer.

Lytt i iTunes (iPhone og iOS) eller i SoundCloud (alle plattformer)

God lytting!

Åpne refleksjonsspørsmål til bruk i grupper eller for hele kollegiet
– Hvordan bruker vi læringspartnere ved vår skole?
– Hva er intensjonen bak å bruke læringspartnere?
– Hvilke spørsmål bør en bruke når en skal utfordre og engasjere elever i læringspar?
– Hvordan tilrettelegger en for undervisning for læringspartnere?
– Hvorfor bør læringspartnere integreres i alle fag og timer?
– Hva er det vi mangler kompetanse om ved vår skole skole i forhold til læringspartnere?
– Hvordan kan vi utvikle vår praksis?

En tur på kirkegården

Vi opplevde meget god respons på Fredagstipset som omtalte leseteater i undervisning. Hvis du trenger tips til å sette i gang, kan du lese det innlegget her. I anledning at Runar har vært ute på kurs og at vi i redaksjonen syns det er kjempemorsomt med leseteater og Halloween, velger vi å dele et nytt med dere. Denne gangen er settingen lagt til «En tur på kirkegården». Videoen under kan du bruke for å modellere, visualisere og inspirere elevene i forhold til stemmebruk, setting og bevegelser som er naturlige å ta med når leseteateret skal dramatiseres. Masse lykke til og ha en riktig kul Halloweenfeiring i klasserommet!

Leseteateret «En tur på kirkegården» laster du ned som elevsider på bokmål og nynorsk her.

Kan man lage virus?

Høststorm, regnvær, våte føtter og en haug med skifteklær preger nok skolehverdagen for mange elever og lærere for tida. Hva skjer egentlig med kroppen vår når den blir utsatt for et skikkelig virusangrep? Hva er forskjellen på virus og bakterier? Kan man lage virus?
I Fredagstipset denne gangen får du tips om hvordan du kan lede et undervisningsforløp om «Virus og bakterier» over en eller flere økter Forløpet tar utgangspunkt i boka Spire Blå som er del av et komplett naturfagsverk for småskoletrinnet. I Spire får elevene jobbe tverrfaglig, være kreative, aktive og bruke hele seg. Dette er med på å øke læringsutbyttet og skape en enda større nysgjerrighet og motivasjon for faget.

Hele undervisningsopplegget tar utgangspunkt i oppslaget under. Dette kan du laste ned nederst i blogginnlegget både på bokmål og nynorsk. Er du klar? La oss sette i gang!

Introduksjon av emnet
Se på overskriften og spør elevene, «Hva tror dere vi skal lære?». Gå deretter gjennom læringsmålene før dere ser filmen under om hvordan Ola ble angrepet av et virus. Be elevene diskutere i læringspar hva de husker fra videoen om Ola som er syk. Se gjerne filmen to ganger slik at elevene kan få forsterket den visuelle og auditive læringen som ligger i film som virkemiddel.

Hva er virus?
Forbered elevene på teksten ved å gjennomgå lesespørsmålene. Hva er det vi skal ha fokus på når vi leser teksten? Les teksten sammen og stopp opp underveis. Er det ord vi lurer på eller noe vi ikke forstår? Legg gjerne inn stoppunkter og be elevene forklare for hverandre det dere har lest. Da oppdager du også hvilken forståelse elevene har for det de har lest, og at elevene i større grad lærer av og med hverandre.

Lesespørsmål i par
La elevene arbeide i par med lesespørsmålene og be elevene om å sammen finne ut av og begrunne for hverandre hvorfor de velger å svare og formulere seg slik de gjør. Deretter kan elevene gå sammen i større grupper og snakke om hva de har svart.

Kan du lage et virus?
Ja, i alle fall i klasserommet! Når man utvikler virusvaksiner bruker forskerne svake eller døde virus i vaksinen, så de tar utgangspunkt i virus som allerede finnes for å lage en vaksine. Hvorfor ikke la elevene lage sitt helt eget virus basert på bilder av ordentlige virus? I oppslaget under ser du hvordan elevene kan gå på oppdagelsesferd på internett, og deretter lage sitt eget virus. Så lite som skal til så er du ferdig i en fei! Hverken du eller elevene trenger å være veldig fingernemme. Kanskje er det noen som har et favorittvirus de vil designe til seg selv? Elevene kan også skrive en tekst til viruset sitt, gi det et navn og fortelle hvilken sykdom den gir.

Virus eller bakterie?
Etter å ha lært om virus er det på tide å finne ut av hva en bakterie er. Før dere starter med det, kan det være morsomt å finne ut hva elevene allerede vet om virus og bakterier. I eksemplet under ser dere hvordan elever i 4. klasse i Mo i Rana jobbet med denne aktiviteten på en morsom måte. Læreren hadde hengt opp et ark for hver av sykdommene som er nevnt i oppslaget. Elevene fikk gå rundt i klasserommet og skrive på hva de trodde sykdommen var og eller hva de kunne om den. Læreren presenterte deretter to av disse og sammen argumenterte og beskrev de forskjellen mellom virus og bakterie.

Læreren samlet deretter innspillene til tankekart i ordskyer, slik som i eksemplene unde, til bruk i neste økt. Læreren tok alle innspillene på alvor, nettopp fordi elevene etterpå skulle gjøre grundige undersøkelser selv. I tillegg var det viktig at man kunne avkrefte påstander og lære av tankene elevene hadde. Tankekartene fikk elevene ha med seg når de senere, i små grupper eller læringspar, skulle finne ut av, forklare og vise frem det de hadde funnet ut. Til dette brukte de leksikon, medisinske oppslagsverk og internett. Presentasjonene gjorde de muntlig for hverandre. Her kan man også integrere IKT som grunnleggende ferdighet med presentasjoner enten i form av lyd, film eller presentasjonsverktøy på nettbrett eller pc.

Lykke til med et morsomt undervisningsforløp og la elevene utforske, være kreative, presentere og argumentere i naturfag. Oppslaget «Virusangrep» fra Spire Blå laster du ned her.

Klassens regnebank – elevenes eieforhold til matematikken

Matematikkfaget er komplekst og elevene skal kunne argumentere for, presentere og vise til ulike løsninger og veier til svarene de kommer frem til. Enda viktigere er det at elevene får eieforhold til konteksten til matematikken de selv skal forholde til. Dette gjennom at språket og tallene de skal forholde seg til treffer, og at den virkeligheten de befinner seg i, er den de møter i oppgavene de jobber med. I Fredagstipset tar vi denne gangen dette på alvor, og jobber med klassens regnebank.

I klassens regnebank er det nemlig elevene selv som aktiviseres som læringsressurser for seg selv og resten av klassen. Gjennom aktiviteten får elevene et eieforhold til å selv skape, løse og problematisere oppgaver de og gruppa selv har vært med på å lage. Dette skaper en større interaksjon og motivasjon med og for matematikken og arbeidet med regne- og problemløsningsoppgaver.

Arbeidet med klassens regnebank bør være en fast ukentlig eller periodevis aktivitet hvor du trener opp elevenes evne til å konstruere og stille spørsmål. Inspirasjonen til dette ligger i det at elevene ut i fra gitte situasjonsbilder og eventuelle tall, skal bruke sitt eget muntlige og skriftlige språk til å produsere regnefortellinger og problemløsningsoppgaver. Praktisk skal vi nå se på hvordan du steg for steg kan gjøre dette på hele barnetrinnet.

1. Introduksjon av arbeidsmåte og oppstart av økta
Start med et myldrebilde som vekker elevenes interesse. Bildet nedenfor er hentet fra Tema Start Matematikk og du finner det igjen lengre ned i teksten med malene du trenger i PDF. Start med å spørre elevene om «Hva er det som skjer her?», «Hva tror dere at de gjør?», «Er det flere i rommet?», «Hvor mange ganger klarer jenta å score i kurven?» eller «Hvis alle guttene og jentene hopper litt tau, hvor mange ganger tror dere de hopper til sammen?». Den matematiske konteksten og samtalen er satt, og en kan gå videre. Å modellere og ta seg god tid i starten er viktig for å bygge opp forventningene og kriteriene rundt arbeidet som skal foregå videre og som en senere kan øke vanskelighetsgraden for.

Fortsett med å be elevene arbeide i læringspar med spørsmålet, «Hvilke regnefortellinger kan vi lage ut i fra bildet?». Som modellering til første og andre runde, kan en ha konstruert noen eksempler på forhånd. Disse kan være «Ivo, Kari og Sebeastian klatrer opp ribbeveggen 49 ganger til sammen. Hvor mange ganger klatrer hver av dem?» eller «Martin klarer å hoppe over bukken 9 ganger. Katrine hopper dobbelt så mange ganger over som det Martin gjør. Lisa hopper halvparten av summen Katrine og Martin jobber til sammen. Hvor mange ganger til sammen hopper de tre over bukken?». Tenk gjennom hvilket nivå du ønsker å legge tallområdet i, og sørg for at alle elever opplever å bli møtt med tallområder og forventninger innenfor sitt mestringsområde.

Når elevene i læringspar har begynt å konstruere, og felles fått drøftet noen utgangspunkt både for modellering og inspirasjon kan arbeidet med klassens regnebank starte. Forklar elevene at de sammen skal danne sin egen oppgavebank, og at denne skal utgjøre læring og aktiviteter for alle elevene i klassen. Det at elevene og du som lærer legger ned mye arbeid i dette, gjør at elevene får et bevisst eieforhold og også må få se oppgavene i bruk. Tenk som tidligere nevnt hvordan du vil bruke dette i din klasse. Eksempler på bruk kan være i morgensamling, på en stasjon i stasjonsundervisninga, på uteskole som rebus på ulike poster, som en del av en stafett i kroppsøvingstimene eller som ukentlig quiz med andre spørsmål. Du må også avgjøre om hvorvidt svaret skal være eksplisitt, gitt, åpent og eller skal stå på oppgavekortet.

For å lette arbeidet med nivådifferensiering får du en kjekk mal du kan bruke. Kopier opp malen, og bruk papirkutter eller saks til å dele opp oppgavekortene. Bruker du denne får du lett delt opp oppgavene i ulike nivåer, samtidig som elevene lett får tilgang til å hente seg nye oppgavekort i prosessen og arbeidsøkta som følger. For 2. klasse og oppover kan en tenke seg at oppgaver merket med is er i tallområdet 0–20 eller 0–100, oppgaver med fotspor 0–100 eller tall opp til 200, og oppgaver merket med krone tall over 200 og til eller over 1000. 


I og under arbeidet blir din rolle å veilede og være tilstede i elevenes prosesser. Du må trekke frem de gode eksemplene og gjerne midt i økta vise til ulike formuleringer du syns er gode, og som kan lede andre elever som syns dette er vanskelig, på vei. Avslutt økta med at du trekker en helt vilkårlig oppgave som dere løser sammen, vurderer og evaluerer. Naturlige spørsmål vil være, «Hva er spørsmålet her?», «Var det lett å skjønne oppgaven?», «Hvordan kunne vi bygget denne ut eller gjort den lettere?» eller «Hvordan kan vi bruke samme oppgave men med andre forutsetninger?. 

Gå igjennom og vurder elevenes strategier når økta er over. Hvordan tenker dine elever, og hvordan konstruerer de ulike problemer med bruk av en eller flere regnearter? Her ligger det mye kunnskap for deg som lærer for å planlegge og spisse undervisningen ytterligere.
Ønsker du at oppgavene skal holde seg fine over tid og bruke dem til mange ulike aktiviteter, bør du laminere oppgavene og lagre dem i en plastlomme eller mappe.

Alt du trenger til arbeidet finner du i PDF her.
Lykke til!

Er du fortsatt litt rådvill og vil se ulike eksempler? På Berg skole i Oslo og ved Gruben barneskole i Mo i Rana har de allerede prøvd ut aktiviteten med stort hell. Her får du et lite innblikk i elevarbeidene derfra,

Kreative og lærerike oppgaver og spillaktiviter både i og utenfor boka finner du i samtlige titler i Tema matematikk. Der er bøkene inndelt etter de ulike hovedområdene i læreplanen og sikrer elevenes tilpasning, mestring og motivasjon. 

Ikke prøv deg!

Hva er vel høytlesning, veiledet lesing eller annen bruk av fakta- eller skjønnlitterære tekster, hvis elevene ikke har forstått hva de har lest?  Som lærere vil vi at elevene sitter igjen en opplevelse, nye refleksjoner og eller læring av nye og kule fakta. I dette Fredagstipset får du både boka du trenger, og aktiviteten som fremmer forståelse og læring, samtidig som spill, terning og samarbeid står i fokus. Gjør deg klar til en real spørrebingo i dette Fredagstipset!

Start med å lese boka «Ikke prøv deg» av Åshild Skadberg fra Bokbussen Fakta som du finner digitalt til bruk for prosjektor, nettbrett eller pc på både bokmål og nynorsk under. For best leseopplevelse er det lurt at dere leser boka sammen, eller at man leser side for side og tar stoppunkter for felles diskusjon enten i full klasse eller i læringspar. Forsterk elevenes leseforståelse ved å spørre om «Hva er det som skjer på bildet?» eller «Hva er det med bildet som gjør at du husker det vi har lest?». Bruk tankekart som metode, og veiled og modeller for elevene underveis på tavla . Vis hvordan tankekartet systematisk bør deles  inn i ulike kategorier i tråd med oppslagene i boka. Parallellt med innøving av strategier rundt tankekart, er arbeidet med ord og begreper som elevene lurer på sentralt. I tillegg til dette kommer de åpenbare begrepene som går igjen i det enkelte oppslag.  La elevene beskrive, forklare og vise til likheter og ulikheter mellom ordene og begrepene som dere møter, og la det gå sport i at det er positivt å si i fra når det er et ord eller begrep man ikke skjønner.


Nynorskutgaven finner du her.

Arbeidet med enten lærerens eller elevenes tanke- og begrepskart på tavla eller på store hvite ark kan se litt ut som dette, med flere eller færre tankebobler og tankestreker. Tankekartet kan senere danne grunnlag for elevenes egne styrke- eller kolonnenotater ved f.eks. arbeid med å skrive egne faktatekster rundt hvordan dyr beskytter seg. Kanskje kan elevene bruke andre faktabøker, leksikon eller søke på internett etter mer informasjon om f.eks neshornfugler, marihøner eller stinkdyr?

Etter arbeidet med boka «Ikke prøv deg!» er det klart for spørrebingo. I spørrebingo jobber elevene med å fortelle, forklare og vise hva de har forstått og husker fra teksten man nettopp har jobbet med. Det som skiller denne aktiviteten fra les og svar-metodikk, er at elevene her med sine personlige opplevelser av teksten, kommuniserer sin læring i fellesskapet med egne ord og uttrykk.

Dette gjør at elevene lærer av hverandre i et lærende fellesskap enten i par eller i mindre grupper. Sjansen for at det potensielle læringsutbyttet er tilstede øker da betraktelig fordi en vet at forklaring og læring fra elev til elev gir det aller største læringspotensialet. Velger en å la elevene skrive faktatekster selv, kan spørrebingoen også brukes som en avslutning på temaet. Elevene kan da bruke sine utvidete kunnskaper for å supplere og presentere ny kunnskap de har tilegnet seg etter første møte med boka «Ikke prøv deg». Spørrebingoen har enkle regler og det eneste du trenger en terning og en fargeblyant i ulik farge til hver spiller. Bruker du spørrebingoen som en stasjonsaktivitet kan tellebrikker i fire ulike farger brukes. Spørrebingo på begge målformer laster du ned her.

Lykke til!

Timens tall – ulike tall og mestring for den enkelte

Timens eller dagens tall er en aktivitet som mange kjenner fra før av. Ofte tar man utgangspunkt i et gitt tall og gitte oppgaver, men hvordan ivaretar man da den tilpasningen og spekteret som finnes i en klasse eller gruppe? Løsningen kan være rimelig enkel og med få forberedelser. I Fredagstipset ser vi på ulike varianter av hvordan du kan gjennomføre timens tall med dine elever allerede på mandag.

Felles type oppstart for alle varianter er at du som lærer enten bruker små post-its eller papirlapper som du enten har hengt opp på døra, på et bord, tavla eller lagt ut på pulten til den enkelte elev eller læringspar. Hvilke tall du velger å bruke vil du se avhenger av hvilket alternativ du velger. Her ser du bilde av klasseromsdøra til klassen jeg prøvde ut opplegget i,

Oppstartsalternativ 1
Hvis det er første gang du skal jobbe med timens tall kan det være lurt å velge ut et, to eller tre tall til å starte med. Da vil du også lettere kunne plassere elever som jobbet med samme tall sammen senere. Tall du kan bruke er f.eks 16, 48 og 143.

Oppstartsalternativ 2
Lag ulike tall ut i fra elevgruppen din slik jeg har gjort med hjelp oppe på bildet fra døra. Et stort spenn i gruppa gjorde at man måtte velge ut mange ulike tall og ulike vanskelighetsgrader. Elevene var her godt vant til metodikken og vant til å velge ut tall som enten utfordret, var på deres nivå eller var kjent fra før av og trygt å jobbe med.

Oppstart og organisering
Hvis det er første gang du gjennomfører aktiviteten i klasserommet bør du veilede elevene og bruke noen av spørsmålene jeg foreslår under, mens hvis elevene dine er vant med å bli utfordret på denne måten å jobbe på, kan du gjerne starte med å spørre «Hva kan du fortelle om det tallet du har foran deg?» eller «Hva kan vi si om tallet som står her på tavla? Diskuter med læringspartneren din»Spørsmål du kan bruke innledningsvis de første gangene du gjennomfører aktiviteten eller i læresamtale med elever eller læringspar underveis i arbeidet kan være,

– Hvordan er tallet bygd opp?
– Er tallet et partall eller oddetall?
– Hvor mange siffer har tallet?
– Hva er det største eller minste sifferet?
– Hvilket siffer har høyest eller lavest verdi – og hvorfor?
– Hvor mange enere og tiere har tallet?

– Hva skjer hvis vi legger til eller trekker fra et tall?
(Utfordre elevene gradvis 10, 20, 34, 50 100, 319, 1000, 1299 osv.) 
– Hvor mange veier finnes det til tallet du har foran deg?
(59 = 58 + 1, 100 – 41, 10 + 48, 53 + 4, 1000 – 941)
– Hva er tverrsummen?
– Hvordan kan vi runde tallet opp eller ned?
– Hvordan skrives tallet på utvidet form?
– Hva er det dobbelte eller halvparten av tallet?
– Hvilke(n) regnefortelling(er) kan passe og gir tallet som svar?
– Kan vi lage en åpen oppgave til tallet?
(Jeg har 4 esker med til sammen 59 sjokolader, hvor mange sjokolader kan det være i hver?)
– Er tallet et primtall?
– Er tallet delelig med et partall og gir et heltall til svar?

I, under og etter arbeidet med tallet
Ut i fra hvordan du velger å arbeide med aktiviteten kan elevene enten jobbe individuelt eller i læringspar. Hvis elevene jobber individuelt med samme eller ulike tall kan du senere utfordre dem på å lage et kart over eller diskutere og fortelle hverandre hva som var likt eller ulikt med tankene de har gjort seg. Kanskje kan de til og med prøve å løse de ulike oppgavene de selv har lagd og se om de virker eller burde vært endret på. Som lærer er din jobb å hele veien være den som veileder, spør og undersøker hvordan elevene tenker og hvordan de velger å løse denne oppgaven som du har gitt dem. Utfordre gjerne elever som sier at «Jeg kan jo dette og vet mange måter» med, «Så flott, kan du vise meg hvordan man kommer frem til dette tallet ved hjelp av et høyere tall eller ved multiplikasjon eller divisjon?».

Husk også at elevene ikke alltid kommuniserer på papiret hva de har tenkt og at du ved første øyekast enten tenker at de ikke har gjort noe eller gjort feil. Da kan det være lurt å spørre, «Kan du vise meg hvordan du kom frem til det?» eller «Hvordan tenkte du her? Kan du vise meg det?»

Jobber man ut i fra et gitt tall de første gangene er det viktig at man prøver å fylle tavla opp gjennom en læresamtale hvor alle innspill som hører med blir ført opp. Da får elevene se alle de ulike veiene til tallet, og ikke minst ideer om hvordan de kan jobbe neste gang. Jobber man med et sett ulike tall, f.eks. tre som foreslått innledningsvis, kan man gjerne gruppere disse sammen og la de foreta en læresamtale etter modell av deg, og referere og forklare på et stort A3-ark. Du som lærer går rundt og observerer og veileder. La elevene så langt det lar seg gjøre styre samtalen og oppfordre dem til å bruke ord som, «Jeg tenkte at» eller «Jeg tror at det kan være at». På den måten øver du opp matematisk språk og en matematisk samtale som på sikt kan bygges ut med flere begreper. Trekk gjerne en ordstyrer eller la dette gå på rundgang hvis du har mer faste grupper for en periode.

Hvorfor gjør vi dette?
Min erfaring som grunnskolelærer er at elever som får lov til å selv problematisere og undersøke tall og sammenhenger oftere klarer å gå i dybden på matematikkens ulike veier til både tall, algoritmer og sammenhenger. Klarer vi å gjøre dette fra første skoledag og etter hvert avanserer mer og mer gir vi elevene gode grunnleggende matematikkferdigheter og kompetanser. Samtidig er denne aktiviteten anvendbar for de yngste og de største og kan ivareta alle de fem grunnleggende ferdighetene og kan løses på nettbrett. Tidsbruken vil kunne variere, men alt fra 10-15 minutter per time til en hel undervisningstime i uka kan både være en fordel og veldig motiverende i tillegg til at det er lærerikt. Forskjellen blir at med timens tall er det elevene selv som skal både undersøke, problematisere og prøve ut, og helst med tall som både er innenfor og litt utenfor deres proksimale utviklingssone.

Her laster du ned en tom kopioriginal av samme type som den som er fylt ut over.
Lykke til!

For mer aktiv matematikk og ut av boka-aktiviteter, sjekk ut TEMA Matematikk.

La stå! En god start, med Charlotte Duesund


Først ut i vår nye podkast, La stå!, er Charlotte Duesund. Charlotte er forfatter, kursholder og veileder i Læringsmiljøteamet i Oslo kommune. I samtale med Runar Ragnarson Brataas gir hun tips om hvordan nye og erfarne lærere kan sikre et faglig og sosialt læringsmiljø fra dag en. Enten du ønsker å høre den alene, sammen med en medkollega eller i hele kollegiet, håper vi at du eller dere får gode innfallsvinkler og tips til å utvikle og styrke læringsmiljøet enda mer i din klasse og ved din skole. Hvis dere ønsker forslag til gode og åpne refleksjonsspørsmål å diskutere, ligger det under podkastvinduet.

Lytt i iTunes (iPhone og iOS) eller i SoundCloud (alle plattformer)

God lytting!

Åpne refleksjonsspørsmål til bruk i grupper eller for hele kollegiet
– Hva betyr rammer og struktur for deg og oss som skole?
– Hvordan inviterer klasserommet ditt til læring?
– Hvem er nærmest eller lengst unna deg i garnnøstet ditt?
– Hvordan kan du få de som er lengst unna deg nærmere?
– Hvordan kan du invitere til læring for alle elever og gi læringsstøtte?
– Hva er forskjellen på åpne og lukkede spørsmål – og hvordan skaper det ene mer tilpasset opplæring enn det andre?
– Hvordan kan man få mer informasjon om elevenes strategier og kunnskaper ved bruk av ulike typer spørsmål?
– Hva er ditt mål denne høsten for deg selv som lærer, og for gruppen din som helhet?