Er du klar for et intervju?

Hvordan kan arbeidet med de muntlige ferdighetene styrkes generelt, og opp mot ulike temaer i klasserommet? I Fredagstipset ser vi denne gangen på intervju som inngangsport til et tema eller til ulike personer vi skal jobbe videre med. I tillegg til et konkret eksempel med utgangspunkt i et troll i trollskogen, får du også andre gode tips til hvordan intervju kan integreres som metode i ulike læringssituasjoner.

Det å snakke sammen, stille spørsmål til hverandre og å intervjue kan være vanskelig for mange elever uten trening. Det å trene opp elevene i å stille gode spørsmål, samtidig som de selv blir flinkere til å stille de riktige og viktige spørsmålene tar tid og må modelleres. Det er derfor lurt å starte med noe konkret og ufarlig slik vi i dette eksemplet gjør. I denne aktiviteten danner vi grunnlag for å enten starte opp med tema og fakta rundt troll eller det å skrive sin egen trollfortelling. Fremgangsmåten er likevel den samme. Bruk bildet enten digitalt eller kopier det opp i A3-størrelse for elevene. Hvert læringspar eller læringsgruppe kan med fordel også ha sin egen kopi når de selv skal arbeide. Start med å spørre elevene om, og be dem snakke sammen om «Hvem er dette?».

Spør deretter elevene om de kjenner til metodikken rundt det å intervjue noen. Kanskje har elevene sett noen bli intervjuet på TV eller hørt noen bli intervjuet på radio? Har noen blitt intervjuet i lokalavisa? Modeller sammen med elevene og be alle elevene identifisere seg med og late som om de er trollet på bildet. Etter tur skal de spørre hverandre om samme spørsmål og svare som et troll. La gjerne en av elevene spørre deg først slik at du modellerer. De letteste spørsmålene er kanskje «Hvor gammel er du?» og «Hvor bor du?». Da vil elevene også lett kunne komme med oppfinnsomme, morsomme og gode svar.
La elevene gjerne dele svarene med resten av klassen eller i større grupper.

Nå skal elevene sammen med deg som lærer omformulere spørsmålene til å passe til muntlige tale. Når dette er gjort kan elevene gå i par og stille hverandre spørsmålene og på grunnlag av dette enten lage et lite intervju med spørsmål og svar, stikkord og tankekart til en fortelling, eller som et inngangskart til temaet om troll. Veien videre avgjør du!

Hvorfor starte akkurat slik? Gjennom å starte med ufarlige spørsmål og med troll i fokus er det lettere for elevene å leve seg inn. Det kan like gjerne være en annen ufarlig figur eller en artist de skal gå inn i rolle og være. Når du senere i arbeidet med faglige temaer starter ut kan spørsmålene modelleres og elevene trenes i å stille spørsmål knyttet til det som er de faglige læringsmålene. F.eks. i arbeidet med romfart kan det være naturlig å lage og stille spørsmål til og med bilde av en astronaut hvor elevene deretter svarer ut fra sine forkunnskaper eller ut i fra hva de har lært. I arbeidet med tekster og fortellinger kan en stille spørsmål som bygger opp under hver enkelt rollefigur, hvor elevene i grupper bekler hovedrollene og svarer ut i fra sin opplevelse på enten det som har skjedd eller som utgangspunkt for å skrive videre. Her kan det være lurt med fortellinger og tekster som gjerne innehar ulike komplikasjoner, slik at spørsmål som «Hvorfor valgte du å gjøre som du gjorde?» eller «Hvorfor slo dere opp når dere hadde vært kjærester så lenge» blir sentrale og skaper en tilknytning mellom fantasi og virkelighetsliv.

Intervjuformen kan brukes til så mangt. Den kan utvikles av både deg og elevene, og elevene kan være involvert i hvordan de ønsker å bruke metodikken for å sette fokus eller liv i faglige temaer eller skjønnlitterære karakterer. Kanskje kan intervjuene også filmes eller spilles inn ved hjelp av mobiltelefon, nettbrett eller pc? Lykke til!

Intervjuplansjer på bokmål og nynorsk laster du ned her.

Pass deg for slangen Sussi!

I Leseforståelse 3 Lesekassen finner du 40 kort – 20 ulike kort i to eksemplarer.
Hvert kort inneholder en tekst og et oppgavesett, og metodikken er lik den du finner i boka Leseforståelse 3. Tekstene er i mange ulike sjangre, og oppgavesettene er nivådelte. Oppgavesidene består av to sett med leseforståelsesspørsmål og et sett med skriveoppgaver. Det at kortene er nivådelt, gjør at de kan brukes på hele småskoletrinnet og at det er lett for læreren å tilpasse bruken innad i sin gruppe. I Fredagstipset ser vi denne gangen på hvordan arbeidet med et av kortene i Leseforståelse 3 Lesekassen kan foregå enten i hel klasse eller i mindre grupper. Kortet vi tar utgangspunkt i, heter «Slanger» og kan lastes ned som kopioriginal på begge målformer nederst i innlegget.

Start timen, læringsøkta, i en mindre gruppe eller en lærerstyrt stasjon med et bilde av en slange som i eksemplet over fra 3. trinn i Ranaskolen. La elevene i læringspar eller grupper fundere over og komme på forslag til spørsmålet «Hva kan en slange egentlig hete?». Noter forslagene på tavla og la elevene få eierskap til timen og temaet de skal jobbe med. Utvid deretter tankekartet med en ny sirkel som tar direkte utgangspunkt i oppgavekortet, «Hva vet du om slanger» og «Hvilke slanger har vi i Norge?».  La elevene drodle sammen i noen minutter og noter stikkordene som kommer frem i tankekartet.



Læreren leser deretter teksten «Slanger» høyt for elevene, før elevene deretter i læringspar leser teksten for hverandre. Hvis en hopper over dette steget, kan lesespørsmålene på neste side brukes som en oppsummering etter at læreren har lest høyt for elevene. La elevene fylle på tankekartet om «Slanger» selv ut i fra det de har fått høre og har lært gjennom å ha lest fagteksten.

I det videre arbeidet kan elevene jobbe videre enten muntlig eller skriftlig i læringspar med spørsmålene i del B.  Det at elevene har noen å snakke og lære sammen med gir et høyere læringsutbytte, samtidig som elevene ved samskriving i større grad passer på å være nøyaktige i sine svar og få med viktige opplysninger. Elevene kan deretter dele sine svar i større grupper på 4 eller 8. Som en morsom avslutning eller uformell læringssjekk kan elevene få lov til å spille slangespillet. Spillet og spilleregler laster du ned her.

Hvis du har tid eller som avslutning på arbeidet om teksten «Slanger» kan elevene jobbe med en av C-oppgavene, og selv skrive sin egen tekst eller opplevelsesfortelling. Lesekortet «Slanger» på bokmål eller nynorsk laster du ned her.

Under ser du favorittkortene og tekstene til en klasse i Møre og Romsdal som har jobbet mye med Leseforståelse 3 Lesekassen. I tillegg får du noen tips til hvordan du kan jobbe med kortene.

– Bruk kortene som en lesestasjon eller ei leseøkt i uka hvor elevene arbeider med et nytt kort hver gang. Arbeidet gjør de på sitt eget nivå med veiledning fra læreren.
– «Faktaboken min» – en fast økt i uka hvor elevene tar utgangspunkt i tekstene i Leseforståelse 3 Lesekassen og leser, undersøker og gjør research for så å lage egne faktatekster eller faktapresentasjoner auditivt, visuelt og digitalt.
– Prosjektarbeid i større grupper og med produksjon av ulike sluttprodukter som utstilling, veggavis, plakater eller presentasjoner.

Lykke til med arbeidet!

Velkommen!

Velkommen til Katerskuffen.no. Dette er GAN Aschehougs og min nye blogg for å vise frem gode tips, møter med kule og spennende mennesker, og å fortsatt holde kontakten og blogge til og for DEG som skaper magi i klasserommet hver eneste dag. Da jeg bestemte meg for å bli redaktør i GAN Aschehoug var det viktig at annerledes-Runar og bloggeren i meg fikk leve videre, og at stemmen og kreativiteten min ikke skulle begrenses, men derimot få mer plass og nå ut til enda flere. Derfor håper jeg at du vil følge bloggen vår her, og se de spennende arenaene vi har valgt å satse på dette skoleåret.

Jeg ønsker deg lykke til med et nytt skoleår, og håper at du velger å legge igjen en kommentar, enten her eller på våre sosiale medier. I den kommentaren håper jeg du vil skrive litt om f.eks. hva du vil lære mer om, hva du trenger eller ønsker flere tips til, og hvilke fag du syns er morsomme å planlegge og undervise i – eller syns er utfordrende.