Snøballstartere – morsomme små tekster


Det nærmer seg jul og kanskje er det akkurat nå du trenger dette Fredagstipset. En engasjerende, lærerik og morsom skriveaktivitet å fylle lærerplanleggeren med neste uke? Ei økt du ikke har planlagt ferdig til første uka etter jul? Les, le og planlegg en morsom og vinterlig skriveaktivitet med «Snøballstartere».

1. Forberedelser
Skriv ut Snøballstarterne på elevenes målform. Disse laster du ned litt lengre ned i innlegget. Bruk saks eller papirkutter. Rull Snøballstarterne sammen til små snøballer. Samle dem i en liten pose eller boks frem til du skal gjennomføre timen. Les gjennom oppgavene og tenk gjennom hvordan du kan veilede elevene til å skrive enten små morsomme tekster eller lengre fortellinger. Hvilke kriterier skal være med? Er det fokus på innledning, midtdel og avslutning, hvordan man skriver en setning?, at øveordene er med eller at det skal være et morsomt poeng?

2. Organisering av læringsøkta
Bestem deg på forhånd for hvordan du vil organisere læringsøkta. Hvis elevene skal ha ulike snøballstartere kan det være gøy å gjøre et nummer av at det nettopp er snøballer.
Legg en snøball på hver pult og fortell elevene at de i dag skal skrive snøballtekster. Be elevene om å la disse ligge til du er ferdig. Forklar at elevene kommer til å få like eller ulike snøballstartere, og hvilken tekst du vil at de skal skrive ut i fra hvilke kriterier. Når dette er klart ber du elevene enten snu seg til den som sitter bak eller ved siden, eller ber elevene stille seg opp på to rekker med «snøballen» i hånden. På ditt signal, «Kast!», skal de kaste sin «snøball» til en annen medelev. Denne snøballstarteren er den eleven skal jobbe med!


Det å la elevene skrive ulike snøballstartere kan være en fordel, da man kan modellere og vise til ulike tekster både underveis i arbeidet og senere. På den måten kan også snøballstarterne brukes på nytt senere og elevene kan da velge ut i fra hvilke(n) de har jobbet med tidligere. Hvis du tidligere har opplevd at elevene syns at det er vanskelig å komme i gang, eller at det er første gang dere bruker skrivestartere er det lurt å be elevene om å gå i mindre grupper. La elever med samme skrivestarter gå sammen om å idémyldre før de setter i gang med skrivearbeidet. På den måten kan de sammen komme på gode ideer. Legg vekt på at ideene som kommer frem skal hjelpe alle til å skrive gode tekster, og at det er ingen som «stjeler» noe fra noen. Alle gir og alle får nye perspektiver de kan bruke!

Under ser du tre eksempler fra elever i to ulike klasser på 3. og 4. trinn som bruker iPad i opplæringen. Appen de har brukt heter «Skoleskrift». Denne og flere andre apper gir elevene talesyntese i den grad at bokstavlydene uttales underveis i skrivingen, og at hele ord og setninger leses opp. Noen av disse appene og nettsidene slik som «Skoleskrift» koster penger, mens andre kan brukes helt gratis. Tekstene kan også brukes som modeller av læreren i introduksjonen av arbeidet med skrivestartere.

3. Fremføring av, modellering med og vurdering av tekstene
La elevene øve seg på å fremføre tekstene for enten hele klassen eller mindre grupper. Dette er god modellering for de andre elevene og synliggjør hvordan klassefellesskapet både uttrykker seg forskjellig og skriver med ulik lengde. Underveis i skriveprosessen kan det også være lurt å lese opp små glimt av prosessen elevene er inne i. Dette skaper engasjement, gir de som står litt fast nye ideer og skaper engasjement og større selvregulering rundt arbeidet. Ut i fra kriteriene du som lærer har satt til elevene, kan elevene i par eller grupper lese høyt for hverandre og vurdere tekstene. Hva kan gjøres for å få et morsomt poeng bedre frem? På hvilken måte kan teksten kortes ned eller bygges ut? Hva er det beste med teksten? Hvilke ord gjør at teksten er lett å lese?

Er du klar? Snøballstarterne laster du ned her. Lykke til!

 

Er du klar for et intervju?

Hvordan kan arbeidet med de muntlige ferdighetene styrkes generelt, og opp mot ulike temaer i klasserommet? I Fredagstipset ser vi denne gangen på intervju som inngangsport til et tema eller til ulike personer vi skal jobbe videre med. I tillegg til et konkret eksempel med utgangspunkt i et troll i trollskogen, får du også andre gode tips til hvordan intervju kan integreres som metode i ulike læringssituasjoner.

Det å snakke sammen, stille spørsmål til hverandre og å intervjue kan være vanskelig for mange elever uten trening. Det å trene opp elevene i å stille gode spørsmål, samtidig som de selv blir flinkere til å stille de riktige og viktige spørsmålene tar tid og må modelleres. Det er derfor lurt å starte med noe konkret og ufarlig slik vi i dette eksemplet gjør. I denne aktiviteten danner vi grunnlag for å enten starte opp med tema og fakta rundt troll eller det å skrive sin egen trollfortelling. Fremgangsmåten er likevel den samme. Bruk bildet enten digitalt eller kopier det opp i A3-størrelse for elevene. Hvert læringspar eller læringsgruppe kan med fordel også ha sin egen kopi når de selv skal arbeide. Start med å spørre elevene om, og be dem snakke sammen om «Hvem er dette?».

Spør deretter elevene om de kjenner til metodikken rundt det å intervjue noen. Kanskje har elevene sett noen bli intervjuet på TV eller hørt noen bli intervjuet på radio? Har noen blitt intervjuet i lokalavisa? Modeller sammen med elevene og be alle elevene identifisere seg med og late som om de er trollet på bildet. Etter tur skal de spørre hverandre om samme spørsmål og svare som et troll. La gjerne en av elevene spørre deg først slik at du modellerer. De letteste spørsmålene er kanskje «Hvor gammel er du?» og «Hvor bor du?». Da vil elevene også lett kunne komme med oppfinnsomme, morsomme og gode svar.
La elevene gjerne dele svarene med resten av klassen eller i større grupper.

Nå skal elevene sammen med deg som lærer omformulere spørsmålene til å passe til muntlige tale. Når dette er gjort kan elevene gå i par og stille hverandre spørsmålene og på grunnlag av dette enten lage et lite intervju med spørsmål og svar, stikkord og tankekart til en fortelling, eller som et inngangskart til temaet om troll. Veien videre avgjør du!

Hvorfor starte akkurat slik? Gjennom å starte med ufarlige spørsmål og med troll i fokus er det lettere for elevene å leve seg inn. Det kan like gjerne være en annen ufarlig figur eller en artist de skal gå inn i rolle og være. Når du senere i arbeidet med faglige temaer starter ut kan spørsmålene modelleres og elevene trenes i å stille spørsmål knyttet til det som er de faglige læringsmålene. F.eks. i arbeidet med romfart kan det være naturlig å lage og stille spørsmål til og med bilde av en astronaut hvor elevene deretter svarer ut fra sine forkunnskaper eller ut i fra hva de har lært. I arbeidet med tekster og fortellinger kan en stille spørsmål som bygger opp under hver enkelt rollefigur, hvor elevene i grupper bekler hovedrollene og svarer ut i fra sin opplevelse på enten det som har skjedd eller som utgangspunkt for å skrive videre. Her kan det være lurt med fortellinger og tekster som gjerne innehar ulike komplikasjoner, slik at spørsmål som «Hvorfor valgte du å gjøre som du gjorde?» eller «Hvorfor slo dere opp når dere hadde vært kjærester så lenge» blir sentrale og skaper en tilknytning mellom fantasi og virkelighetsliv.

Intervjuformen kan brukes til så mangt. Den kan utvikles av både deg og elevene, og elevene kan være involvert i hvordan de ønsker å bruke metodikken for å sette fokus eller liv i faglige temaer eller skjønnlitterære karakterer. Kanskje kan intervjuene også filmes eller spilles inn ved hjelp av mobiltelefon, nettbrett eller pc? Lykke til!

Intervjuplansjer på bokmål og nynorsk laster du ned her.

En tur på kirkegården

Vi opplevde meget god respons på Fredagstipset som omtalte leseteater i undervisning. Hvis du trenger tips til å sette i gang, kan du lese det innlegget her. I anledning at Runar har vært ute på kurs og at vi i redaksjonen syns det er kjempemorsomt med leseteater og Halloween, velger vi å dele et nytt med dere. Denne gangen er settingen lagt til «En tur på kirkegården». Videoen under kan du bruke for å modellere, visualisere og inspirere elevene i forhold til stemmebruk, setting og bevegelser som er naturlige å ta med når leseteateret skal dramatiseres. Masse lykke til og ha en riktig kul Halloweenfeiring i klasserommet!

Leseteateret «En tur på kirkegården» laster du ned som elevsider på bokmål og nynorsk her.

Ikke prøv deg!

Hva er vel høytlesning, veiledet lesing eller annen bruk av fakta- eller skjønnlitterære tekster, hvis elevene ikke har forstått hva de har lest?  Som lærere vil vi at elevene sitter igjen en opplevelse, nye refleksjoner og eller læring av nye og kule fakta. I dette Fredagstipset får du både boka du trenger, og aktiviteten som fremmer forståelse og læring, samtidig som spill, terning og samarbeid står i fokus. Gjør deg klar til en real spørrebingo i dette Fredagstipset!

Start med å lese boka «Ikke prøv deg» av Åshild Skadberg fra Bokbussen Fakta som du finner digitalt til bruk for prosjektor, nettbrett eller pc på både bokmål og nynorsk under. For best leseopplevelse er det lurt at dere leser boka sammen, eller at man leser side for side og tar stoppunkter for felles diskusjon enten i full klasse eller i læringspar. Forsterk elevenes leseforståelse ved å spørre om «Hva er det som skjer på bildet?» eller «Hva er det med bildet som gjør at du husker det vi har lest?». Bruk tankekart som metode, og veiled og modeller for elevene underveis på tavla . Vis hvordan tankekartet systematisk bør deles  inn i ulike kategorier i tråd med oppslagene i boka. Parallellt med innøving av strategier rundt tankekart, er arbeidet med ord og begreper som elevene lurer på sentralt. I tillegg til dette kommer de åpenbare begrepene som går igjen i det enkelte oppslag.  La elevene beskrive, forklare og vise til likheter og ulikheter mellom ordene og begrepene som dere møter, og la det gå sport i at det er positivt å si i fra når det er et ord eller begrep man ikke skjønner.


Nynorskutgaven finner du her.

Arbeidet med enten lærerens eller elevenes tanke- og begrepskart på tavla eller på store hvite ark kan se litt ut som dette, med flere eller færre tankebobler og tankestreker. Tankekartet kan senere danne grunnlag for elevenes egne styrke- eller kolonnenotater ved f.eks. arbeid med å skrive egne faktatekster rundt hvordan dyr beskytter seg. Kanskje kan elevene bruke andre faktabøker, leksikon eller søke på internett etter mer informasjon om f.eks neshornfugler, marihøner eller stinkdyr?

Etter arbeidet med boka «Ikke prøv deg!» er det klart for spørrebingo. I spørrebingo jobber elevene med å fortelle, forklare og vise hva de har forstått og husker fra teksten man nettopp har jobbet med. Det som skiller denne aktiviteten fra les og svar-metodikk, er at elevene her med sine personlige opplevelser av teksten, kommuniserer sin læring i fellesskapet med egne ord og uttrykk.

Dette gjør at elevene lærer av hverandre i et lærende fellesskap enten i par eller i mindre grupper. Sjansen for at det potensielle læringsutbyttet er tilstede øker da betraktelig fordi en vet at forklaring og læring fra elev til elev gir det aller største læringspotensialet. Velger en å la elevene skrive faktatekster selv, kan spørrebingoen også brukes som en avslutning på temaet. Elevene kan da bruke sine utvidete kunnskaper for å supplere og presentere ny kunnskap de har tilegnet seg etter første møte med boka «Ikke prøv deg». Spørrebingoen har enkle regler og det eneste du trenger en terning og en fargeblyant i ulik farge til hver spiller. Bruker du spørrebingoen som en stasjonsaktivitet kan tellebrikker i fire ulike farger brukes. Spørrebingo på begge målformer laster du ned her.

Lykke til!

Velkommen!

Velkommen til Katerskuffen.no. Dette er GAN Aschehougs og min nye blogg for å vise frem gode tips, møter med kule og spennende mennesker, og å fortsatt holde kontakten og blogge til og for DEG som skaper magi i klasserommet hver eneste dag. Da jeg bestemte meg for å bli redaktør i GAN Aschehoug var det viktig at annerledes-Runar og bloggeren i meg fikk leve videre, og at stemmen og kreativiteten min ikke skulle begrenses, men derimot få mer plass og nå ut til enda flere. Derfor håper jeg at du vil følge bloggen vår her, og se de spennende arenaene vi har valgt å satse på dette skoleåret.

Jeg ønsker deg lykke til med et nytt skoleår, og håper at du velger å legge igjen en kommentar, enten her eller på våre sosiale medier. I den kommentaren håper jeg du vil skrive litt om f.eks. hva du vil lære mer om, hva du trenger eller ønsker flere tips til, og hvilke fag du syns er morsomme å planlegge og undervise i – eller syns er utfordrende.