Håndskrift – trening med mening!

Hva er en funksjonell håndskrift? Skal elevene lære løkke- eller stavskrift? Hvordan kan vi motivere elevene til å trene på skriftforming uten at det blir for statisk og ensidig? I Fredagstipset kombinerer vi denne gangen håndskrift og nytting trening med ulike oppslag fra Håndskrift 2.

Skrivesenteret (2016) poengterer hvor viktig det er å jobbe med håndskrift som det grunnleggende kommunikasjonsmiddelet det er. Lærerens evne til å motivere for og skape gode treningssituasjoner for at elevene oppnår en funksjonell håndskrift som per tiden er et mål etter 4. trinn er avgjørende. Det betyr ikke at man ikke kan bruke data eller nettbrett som skriveverktøy, men ferdighetene må oppøves parallelt og i tråd med både det å kunne skrive og uttrykke seg digitalt som grunnleggende ferdigheter. I følge Skrivesenteret (2016) må følgende kvaliteter være på plass for at skriften skal kunne være funksjonell:

– Skriften må kunne være av en slik skrivekvalitet at den kan leses med normal lesehastighet uten at leseren eller den som skriver selv må stoppe opp for å finne ut hvilke bokstaver eller tegn som er skrevet.
– Den som skriver må kunne forme skriften så raskt at skrivehastigheten ikke står i fare for å ta fokuset bort fra de andre elementene som foregår i en skriveprosess. Det betyr at skriften må oppfylle en viss skrivekvalitet, men skrivehastigheten og at skriften er lesbar er det viktigste. Altså er spørsmålet om hvorvidt det at alle bokstavene er nydelig og pent bundet sammen egentlig er det viktigste?

Siden forskning viser at verken den ene eller andre varianten, stav- eller løkkeskrift gjør at elevene blir noe flinkere til å skrive funksjonelt går vi denne gangen for å dele eksempler fra begge fra serien Håndskrift og boka Håndskrift 2. I Håndskrift 1 og 2 får elevene slippe unna den statiske treningen, men dynamisk øve på skriftforming og samtidig møte morsomme historier, ordtak, gåter, rim og lek med ord som gjør at læreren i større grad kan gjøre arbeidet med funksjonell håndskrift til en viktig arbeidsøkt. Dette både i forhold til målet om funksjonell håndskrift, men også i forhold til sentrale språklige emner i norskfaget.

Vær et godt forbilde selv. Bruk samme skrift som elevene, og øv selv på bokstavenes skriveretning og hvordan de bindes sammen. Selv om elevene går i 3. eller 6. klasse er disse ferdighetene like viktig å holde varme. Se potensialet i oppgavene i dette eksemplet, samtidig som du erkjenner, modellerer og presenterer styrker og svakheter ved din egen skriftforming. Spørsmål å tenke over og potensiale for videre arbeid:
– Hva betyr uttrykkene? Hvilke andre uttrykk kjenner du til?
– Hvordan kategoriserer vi disse fruktene og grønnsakene? Hvorfor? Hvilke andre ting kan vi kategorisere?

Motiver elevene, ros og trekk frem gode eksempler og god utvikling, husk godt spissa blyanter, god veiledning rundt blyantgrep og få dreis på skriftformingen!

Her kan du laste ned eksempler fra Håndskrift 2 på begge målformer med både løkke- og stavskrift. Besøk gjerne Skrivesenterets artikkel om håndskrift for å lære mer og finne andre relevante artikler. Lykke til!

Den magiske døra

Hva skjuler seg bak den magiske døra? Det å bruke god tid på å arbeide med det kreative, språklige og visuelle rundt å skrive en tekst krever god planlegging og tanker om hvordan arbeidet skal foregå. I Fredagstipset gir vi deg et kjapt tips på hvordan en bokmal fra serien Tverrfaglige kopiark og boka Bokverkstedet kan hjelpe deg som lærer på vei med skrivearbeidet. Dette både ut i fra tilpasning i gruppa, men også fra ulike innfallsvinkler og åpenheten som ligger i boka kopioroignalen er hentet fra.

Innledning
Modeller ved hjelp av at du selv fargelegger en original og lager din egen magiske dør enten i formatet A4 som kopioriginalen er lagd for, eller forstørrer denne til A3. Alternativt kan du ved hjelp av Google og bildeinnstillinger finne frem til et eller flere starterbilder slik som her. Start økta ved å spørre om «Hva skjuler seg bak denne magiske døra?».
La elevene summe i par om hva som kan befinne seg bak døra. Elevene noterer på whiteboardtavler eller kladdeark hvilke tanker de har om hva som befinner seg bak døra. I forhold til aldersspennet som ligger i 1-4. klasse kan du som lærer avgjøre om elevene skal dele sine tankekart inn i ulike kategorier. Dette kan være seg hvilke personer, hvilke gjenstander og hvilke stemninger som befinner seg bak døra.

Etter summing i par, går elevene sammen i større grupper på enten 4 eller 6 elever. Elevene får et halvt minutt hver på å bestemme og ringe rundt hvilke 3 ord eller eventuelt 3 gjenstander, 3 personer og 3 stemninger som kan befinne seg bak døra. Disse presenteres for de andre på gruppa. Nye momenter kan da noteres ned underveis som innspill til sitt eget arbeid senere på tankekartene til den enkelte elev.

Samle elevene og la hver elev få lov til å komme med et innspill til tankekartet ut i fra hvilke kriterier du som lærer har valgt. Idémyldringen og idèveggen eller tavlen dette utgjør, gir elevene en stor og rikholdig ordbank å jobbe med. På den måten kan elever som sliter med å lytte ut lyder eller syns det er vanskelig å komme på noe, få innspill og drahjelp fra læreren. Likeså kan læreren raskt peke på ord som er naturlig for den enkelte elev å ha med. Kanskje kan man hvis man skal skrive i en gitt sjanger eller som en del av en modell velge ut noen ord, personer, stemninger og eller handlinger som skal være med felles for alle?

Skriveprosess og skriveoppdrag
Valg av produkt og mål for skrivearbeidet avgjør videre arbeid. Skal elevene få skrive fritt og oppdagende ut i fra hva som skjuler seg bak døra? Skal det være en fri fortelling med innledning, midtdel og avslutning? Kanskje skal det være et innlegg fra en dagbok om livet bak den lukkede døra? Er det ord vi har bestemt skal være med? Skal sjangertrekk fra eventyr også være seg gjeldende? Under får du forslag til skriverammer du kan bruke, hvor du som lærer må definere og avgjøre hvilke kriterier som skal gjelde for den enkelte elevs tekst. Disse vil også kunne variere og lett tilpasses i forhold til lengde og mål for skrivingen.

Skriverammer og skriveoppdrag
1. Tenk deg at du går hjem fra skolen og at du på skoleveien får øye på en dør. Døra lyser i mot deg fra et sted man ikke skulle tro at det fantes en dør.

2.  …gikk mot lyset. Noen ropte etter hjelp. Ropene ble høyere og høyere. Til slutt hørtes det et stort smell. Lyset fra døra ble brått borte og det ble helt stille.

3. Tenk deg at du er en magisk dør. Hva opplever du gjennom en dag i livet?
Hvem møter du? Hvem snakker du med? Hva gjør du? Hva tenker du på og drømmer du om?

4. Anna og Erik visste at de måtte finne nøkkelen. Hvor kunne den være? Hva kunne skje hvis Reidun og Felix kom seg gjennom den magiske døra før dem?

5. Kasper og Nora løp alt de kunne. Det trehodede monsteret kom løpende rett bak dem og med de 9 armene som prøvde å ta tak i dem måtte de løpe fra side til side. Nora prøvde alt hun kunne å holde Kasper unna monsteret. Plutselig lyste det foran dem. Endelig hadde de nådd døra ut av denne forferdelige verdenen. Nora pustet lettet ut da hun lukket døra bak seg. Plutselig så hun seg rundt og oppdaget at Kasper var borte. I det hun snudde seg oppdaget hun at døren hun hadde gått inn ikke var en dør, men…

I arbeidet med uttesting av Fredagstipset denne gangen skrev elevene på PC og skrev ut teksten og limte den på kopioriginalen med døra. Skal elevene skrive selv for hånd, kan det være en fordel å kladde selv. Under ser du tre eksempler hvorav to elevtekster der elevene  i 3–4. klasse selv har valgt oppgave(r). Tekstene er limt over for å anonymisere elevenes navn og tilknytning.


Her laster du ned kopioriginalen «Dør» fra Bokverkstedet.
Lykke til!

Tverrfaglige kopiark er en serie med bøker for lærere på småskoletrinnet. Her finner læreren arbeidsark , oppgaver, bokmaler og spill til kopiering , samt ideer og forslag til videre arbeid. Høst, Vår og Vinter er knyttet til årstidene, Tea Time er til engelskundervisningen, Bokverkstedet og Lærer, jeg er ferdig! kan brukes nesten når som helst, hvor som helst og av hvem som helst!

Tallinjeracet!


Fredagstipset denne gangen tar for seg en gammel slager som gjennom årevis har dukket opp i ulike varianter. Et enkelt, godt og lærerikt tips som kan brukes til de fleste regnearter,   og på så mange ulike vis at hele barnetrinnet kan ha stort læringsutbytte av aktiviteten. Er du klar for Tallinjeracet?

Tallinjeracet er en aktivitet som kan brukes som en oppstartsaktivitet, en læringsaktivitet i hovedfokus, en stasjon i stasjonsundervisninga eller som ledd i arbeidet med vurdering for læring. Utgangspunktet for hvert av forslagene til arbeid med Tallinjeracet er en tallinje tilpasset elevgruppa eller ulike tallinjer slik at du som lærer kan differensiere enda nærmere elevenes proksimale utviklingssone. Disse kan du laste ned i slutten av innlegget.

Elevene møter tallinjeracet som et arbeid og spill for 2–3 elever. Velger du å forstørre tallinjene opp til A2 eller A3, eller visualiserer disse med en lang maskeringstape på gulvet eller ved krittspray ute i skolegården, – kan søte konkreter, kule biler og tøffe dyr være elevenes spillebrikker. Elevene kan også bruke seg selv. Elevene kaster en 6-sidig terning etter tur og hopper enten med en liten spillebrikke eller ved bruk av å markere med en blyant i sin farge de stegene de tar.  Eksempelvis betyr det at spiller man Tallinjeracet med en tallinje i tallområdet 0–20 vil en elev som kaster en terning og får 6, måtte markere seks steg på den felles tallinja. Ved neste kast fortsetter eleven videre fra sin vei. Første mann i mål vinner Tallinjeracet, og en ny runde starter. Det kan derfor være en fordel å kopiere opp mange tallinjer slik at elevene ikke blir sittende uvirksomme i påvente av nye kopier. Eventuelt kan små tellebrikker eller whiteboardtusj på laminerte tallinjer være lurt, da en slipper kopiering og kan kopiere opp tallinjer i ulike tallområder på fargede ark. Da kan elevene også avansere fra f.eks grønn til lilla til rosa og til gul osv. Litt tradisjonelt, syns du?

Her kommer noen flere forslag slik at du og elevene kan avansere,

Tallinjene 0-20 og 0-30

– Doble tallet du fikk på terningen og gå like mange skritt
– Legg til f.eks. 1, 3, 5 eller 7 til tallet du fikk på terningen
– Trekk i fra 1 eller mer fra tallet du fikk på terningen (du kan ikke havne lengre tilbake enn til start på 0. Her kan dette med negative tall komme inn og man kan diskutere hva skjer på andre siden av tallinja).
– Doble tallet du fikk på terningen og trekk fra eller legg til et gitt tall av læreren.

Tallinjene 0-50 og 0-100
– Tipsene over passer også her og kan avanseres ytterligere.
– Kast en terning og multipliser tallet med en gitt multiplikasjonstabell det jobbes med, f.eks. 2, 3, 4, eller 5. Høyere tabeller vil kreve lengre tallinje og gjøre at racet ikke blir en aktivitet over tid, som gir mindre mengdetrening.
– Kast to terninger, doble tallet, trekk i fra 2 og multipliser med 2, 3 eller 4.
– Kast tre terninger og legg sammen de høyeste tallene for å trekke fra det laveste.
– Kast to terninger. Hvis du havner på et oddetall må du gå en tilbake, havner du på et partall kan du gå to frem. Tallet du havner på gir ingen skritt frem eller tilbake. Du må vente på tur og kaste på nytt igjen.

Tallinjene fra Tema Matematikk laster du ned her.

I Tema Matematikk finner du mange ulike innfallsvinkler, spill, oppgaver i og utenfor boka hvor elevene får jobbe med et emne av gangen. I arbeidet med emnene møter elevene et bredt spekter av oppgaver som gjør at oppgavene i større grad fordrer og inviterer til at elevene ser sammenhengen i faget, problemløsning, åpne oppgaver og at de matematiske ferdighetene utvikles dynamisk fordi oppgavene i stor grad handler om forståelse og ikke drill.

Hoppeord!

Godt nyttår! Hvordan kombinerer man fysisk aktivitet, grunnleggende ferdigheter og arbeid med ordforråd i flere fag? 2018 startet jeg med å introdusere aktiviteten Hoppeord gjennom kurset mitt «Tidlig innsats og KreAktiviteter» for ivrige, engasjerte og dyktige lærere ved Moflata skole i Skien kommune. Aktiviteten har jeg brukt mye selv, og i Fredagstipset får du veiledningen til å selv gjennomføre denne i klasserommet, i gymsalen eller som en stasjon i stasjonsundervisninga. Det beste av alt,  – aktiviteten kan brukes å hele barnetrinnet.

Den varianten av «Hoppeord» som presenteres i dette Fredagstipset vektlegger det fysiske aspektet, arbeid med ordklassen verb, og de grunnleggende ferdighetene omkring muntlighet, lesing og skriving. Hvilke(t) formål læreren har med aktiviteten avgjør også organiseringen og hvilke vektlegginger som må til. Dette gjør at læreren også med samme paradisbrett kan tilpasse og i større grad motivere til mestring. Under ser du et illustrasjonsbilde av hvordan et lærerprodusert paradis til Hoppeord kan se ut.

Før du starter, må du lage et paradisbrett f.eks i Word eller PowerPoint slik som ovenfor. Du bør ha to litt store 6-sidige terninger og lærerklister. I tillegg må du tenke over hvilken organisering du ønsker og hvor aktiviteten skal gjennomføres. Skal noen elever jobbe etter tur på brettet som en stasjon eller som en aktivitet ved siden av annet arbeid? Skal du ha flere brett slik at alle kan jobbe samtidig og at brettene rullerer på ulike grupper fra gang til gang?  Du må også avgjøre hvilke type ord eller begrep elevene skal møte og jobbe med. Tenk så over om elevene skal møte bildestøtte eller kun møte ordet som tekst. Nederst i dette blogginnlegget finner du et ferdig sett med og uten bildestøtte slik at du kan bruke «Hoppeord» på den måten som passer deg og elevene dine best.

Hoppeord med verb
I gjennomføringen av Hoppeord bør du for høyest utbytte kjøre aktiviteten over flere runder både for å modellere, men også for å skape engasjement, mest mulig trening og læringsutbytte.

Runde og alternativ 1
Elevene står klare ved start. Etter tur kaster de to terninger. Summen angir hvor langt de skal hoppe og lese. Elevene leser hvert ord de hopper paradis over høyt og tydelig. Verbet de lander på skal de utføre for de andre på gruppa. Elevene blir stående ved verbet de landet på til neste kast. Får elevene kast som gjør at de ikke går direkte i mål, må de starte på nytt ved neste kast. En kan velge å bruke tidsstyring på første runde eller la elevene holde på til en av dem når mål.

Runde og alternativ 2
Elevene starter runde 2 på samme måte som i runde 1. Denne gangen skal elevene de skrive ned verbet – enten som gruppe eller individuelt – i kladdeboka si eller på arket sitt. Deretter skal eleven finne en egnet setning som å fremføre muntlig for resten av gruppa. Eleven kan alternativt, mens de andre hopper, skrive ned setningen sin. I likhet med runde 1 er det læreren som avgjør på hvilken måte og hvor lang tid det skal ta før en runde er ferdig.

Runde og alternativ 3
Elevene jobber i runde 3 på samme måte som i runde 2. Nå skal de muntlig i tillegg til å notere ned verbet, bøye det i de ulike tidene de har lært.

Videre arbeid
Selv om elevene må skrive ned samme verb (og i andre tilfeller ord) flere ganger så er dette til hjelp for videre arbeid. Her kan en f.eks jobbe videre på følgende vis:
– 
Lage én setning for hvert ord du har notert ned.
– Illustrere et gitt antall av setningene du skrev. Her kan en oppfordre til morsomme setninger slik som f.eks. «Farmor grynter i godstolen på sykehjemmet» eller «Læreren balanserer på stolen i klasserommet» og så videre.
– Lage bøyningsskjema basert på de verbene en har møtt på og skrive setninger i ulike tider. Dette for å oppdage og se forskjellen med hvordan verbene skal brukes til hvilken tid.
– Sette stavelsesstreker mellom stavelsene i verbene og finne f.eks.  et eller flere substantiv og adjektiv som starter med eller slutter med samme bokstav som hvert enkelt ord.

Differensieringsmuligheter og tips til arbeidsmåter for variasjon:
– Uten bildestøtte og kun med teksten som skal leses.

– Kun bilde på hvert av trinn av paradiset og hvor elevene skal stave enten det norske eller engelske ordet. De andre på gruppa avgjør om ordet er stavet riktig.

– Jobb med adjektiv. Elevene hopper og leser adjektiv. Lander på et adjektiv, og må finne et egnet substantiv som kan passe til og bruke dette i en setning. Dette gjerne muntlig i første runde, for senere skriftlig.

– Jobb med høyfrekvente ord. For system i arbeidet og for din egen del kan det være fornuftig at arkene du laminerer er fargede eller merket med f.eks. A1-A12, A13-24 osv, slik at du kan holde oversikt over hvilke ord en har jobbet med. Det gjør det også lettere å gå tilbake til tidligere serier. I likhet med eksemplet over kan elevene bruke ordene muntlig eller skriftlig i en setning, eller notere dem ned til videre arbeid etterpå.

– Ta utgangspunkt i to ulike paradis med ulik vanskegrad i lengde av ord eller ordklasser. La elevene på hver gruppe selv avgjøre hvilket nivå de ønsker å hoppe på. Noen vil kanskje overraske med å velge lengre ord, mens andre trenger veiledning for å ikke velge letteste utvei. Læresamtalen og prosessen i gruppa og mellom elevene vil være like god, fordi det å bruke et ord i en setning eller i form av notasjon vil være mulig for de andre å gi tilbakemelding på – uavhengig av lengde på ordene som hoppes.

– Miks ulike ordklasser og utfordre elevene til å lese ord, og muntlig uttrykke og  skrive ned like bøyningsmønstre.Elevene kan for hvert hopp notere ordet de landet på, for så senere ut i fra lærerens gitte antall hopp, påbegynne arbeidet selv  i kladdeboka. Da kan elevene bøye ordet, lage setninger til disse og også illustrere setningene sine. Selv om elevene hopper på samme ord flere ganger, vil det også gi flere muligheter til mengdetrening, og ordene skal derfor skrives opp flere ganger.

– Bruk Hoppeord til å jobbe med å forberede eller avslutte arbeidet med periodens engelske ord eller gloser, begreper i naturfag eller samfunnsfag, eller utsagn som skal gjøres ferdige.

Et eksempel på hoppeord på begge målformer kan du laste ned her.  Lykke til!

Snøballstartere – morsomme små tekster


Det nærmer seg jul og kanskje er det akkurat nå du trenger dette Fredagstipset. En engasjerende, lærerik og morsom skriveaktivitet å fylle lærerplanleggeren med neste uke? Ei økt du ikke har planlagt ferdig til første uka etter jul? Les, le og planlegg en morsom og vinterlig skriveaktivitet med «Snøballstartere».

1. Forberedelser
Skriv ut Snøballstarterne på elevenes målform. Disse laster du ned litt lengre ned i innlegget. Bruk saks eller papirkutter. Rull Snøballstarterne sammen til små snøballer. Samle dem i en liten pose eller boks frem til du skal gjennomføre timen. Les gjennom oppgavene og tenk gjennom hvordan du kan veilede elevene til å skrive enten små morsomme tekster eller lengre fortellinger. Hvilke kriterier skal være med? Er det fokus på innledning, midtdel og avslutning, hvordan man skriver en setning?, at øveordene er med eller at det skal være et morsomt poeng?

2. Organisering av læringsøkta
Bestem deg på forhånd for hvordan du vil organisere læringsøkta. Hvis elevene skal ha ulike snøballstartere kan det være gøy å gjøre et nummer av at det nettopp er snøballer.
Legg en snøball på hver pult og fortell elevene at de i dag skal skrive snøballtekster. Be elevene om å la disse ligge til du er ferdig. Forklar at elevene kommer til å få like eller ulike snøballstartere, og hvilken tekst du vil at de skal skrive ut i fra hvilke kriterier. Når dette er klart ber du elevene enten snu seg til den som sitter bak eller ved siden, eller ber elevene stille seg opp på to rekker med «snøballen» i hånden. På ditt signal, «Kast!», skal de kaste sin «snøball» til en annen medelev. Denne snøballstarteren er den eleven skal jobbe med!


Det å la elevene skrive ulike snøballstartere kan være en fordel, da man kan modellere og vise til ulike tekster både underveis i arbeidet og senere. På den måten kan også snøballstarterne brukes på nytt senere og elevene kan da velge ut i fra hvilke(n) de har jobbet med tidligere. Hvis du tidligere har opplevd at elevene syns at det er vanskelig å komme i gang, eller at det er første gang dere bruker skrivestartere er det lurt å be elevene om å gå i mindre grupper. La elever med samme skrivestarter gå sammen om å idémyldre før de setter i gang med skrivearbeidet. På den måten kan de sammen komme på gode ideer. Legg vekt på at ideene som kommer frem skal hjelpe alle til å skrive gode tekster, og at det er ingen som «stjeler» noe fra noen. Alle gir og alle får nye perspektiver de kan bruke!

Under ser du tre eksempler fra elever i to ulike klasser på 3. og 4. trinn som bruker iPad i opplæringen. Appen de har brukt heter «Skoleskrift». Denne og flere andre apper gir elevene talesyntese i den grad at bokstavlydene uttales underveis i skrivingen, og at hele ord og setninger leses opp. Noen av disse appene og nettsidene slik som «Skoleskrift» koster penger, mens andre kan brukes helt gratis. Tekstene kan også brukes som modeller av læreren i introduksjonen av arbeidet med skrivestartere.

3. Fremføring av, modellering med og vurdering av tekstene
La elevene øve seg på å fremføre tekstene for enten hele klassen eller mindre grupper. Dette er god modellering for de andre elevene og synliggjør hvordan klassefellesskapet både uttrykker seg forskjellig og skriver med ulik lengde. Underveis i skriveprosessen kan det også være lurt å lese opp små glimt av prosessen elevene er inne i. Dette skaper engasjement, gir de som står litt fast nye ideer og skaper engasjement og større selvregulering rundt arbeidet. Ut i fra kriteriene du som lærer har satt til elevene, kan elevene i par eller grupper lese høyt for hverandre og vurdere tekstene. Hva kan gjøres for å få et morsomt poeng bedre frem? På hvilken måte kan teksten kortes ned eller bygges ut? Hva er det beste med teksten? Hvilke ord gjør at teksten er lett å lese?

Er du klar? Snøballstarterne laster du ned her. Lykke til!

 

Er du klar for et intervju?

Hvordan kan arbeidet med de muntlige ferdighetene styrkes generelt, og opp mot ulike temaer i klasserommet? I Fredagstipset ser vi denne gangen på intervju som inngangsport til et tema eller til ulike personer vi skal jobbe videre med. I tillegg til et konkret eksempel med utgangspunkt i et troll i trollskogen, får du også andre gode tips til hvordan intervju kan integreres som metode i ulike læringssituasjoner.

Det å snakke sammen, stille spørsmål til hverandre og å intervjue kan være vanskelig for mange elever uten trening. Det å trene opp elevene i å stille gode spørsmål, samtidig som de selv blir flinkere til å stille de riktige og viktige spørsmålene tar tid og må modelleres. Det er derfor lurt å starte med noe konkret og ufarlig slik vi i dette eksemplet gjør. I denne aktiviteten danner vi grunnlag for å enten starte opp med tema og fakta rundt troll eller det å skrive sin egen trollfortelling. Fremgangsmåten er likevel den samme. Bruk bildet enten digitalt eller kopier det opp i A3-størrelse for elevene. Hvert læringspar eller læringsgruppe kan med fordel også ha sin egen kopi når de selv skal arbeide. Start med å spørre elevene om, og be dem snakke sammen om «Hvem er dette?».

Spør deretter elevene om de kjenner til metodikken rundt det å intervjue noen. Kanskje har elevene sett noen bli intervjuet på TV eller hørt noen bli intervjuet på radio? Har noen blitt intervjuet i lokalavisa? Modeller sammen med elevene og be alle elevene identifisere seg med og late som om de er trollet på bildet. Etter tur skal de spørre hverandre om samme spørsmål og svare som et troll. La gjerne en av elevene spørre deg først slik at du modellerer. De letteste spørsmålene er kanskje «Hvor gammel er du?» og «Hvor bor du?». Da vil elevene også lett kunne komme med oppfinnsomme, morsomme og gode svar.
La elevene gjerne dele svarene med resten av klassen eller i større grupper.

Nå skal elevene sammen med deg som lærer omformulere spørsmålene til å passe til muntlige tale. Når dette er gjort kan elevene gå i par og stille hverandre spørsmålene og på grunnlag av dette enten lage et lite intervju med spørsmål og svar, stikkord og tankekart til en fortelling, eller som et inngangskart til temaet om troll. Veien videre avgjør du!

Hvorfor starte akkurat slik? Gjennom å starte med ufarlige spørsmål og med troll i fokus er det lettere for elevene å leve seg inn. Det kan like gjerne være en annen ufarlig figur eller en artist de skal gå inn i rolle og være. Når du senere i arbeidet med faglige temaer starter ut kan spørsmålene modelleres og elevene trenes i å stille spørsmål knyttet til det som er de faglige læringsmålene. F.eks. i arbeidet med romfart kan det være naturlig å lage og stille spørsmål til og med bilde av en astronaut hvor elevene deretter svarer ut fra sine forkunnskaper eller ut i fra hva de har lært. I arbeidet med tekster og fortellinger kan en stille spørsmål som bygger opp under hver enkelt rollefigur, hvor elevene i grupper bekler hovedrollene og svarer ut i fra sin opplevelse på enten det som har skjedd eller som utgangspunkt for å skrive videre. Her kan det være lurt med fortellinger og tekster som gjerne innehar ulike komplikasjoner, slik at spørsmål som «Hvorfor valgte du å gjøre som du gjorde?» eller «Hvorfor slo dere opp når dere hadde vært kjærester så lenge» blir sentrale og skaper en tilknytning mellom fantasi og virkelighetsliv.

Intervjuformen kan brukes til så mangt. Den kan utvikles av både deg og elevene, og elevene kan være involvert i hvordan de ønsker å bruke metodikken for å sette fokus eller liv i faglige temaer eller skjønnlitterære karakterer. Kanskje kan intervjuene også filmes eller spilles inn ved hjelp av mobiltelefon, nettbrett eller pc? Lykke til!

Intervjuplansjer på bokmål og nynorsk laster du ned her.

Ta i bruk leseteater!


Har du hørt om eller tidligere brukt leseteater i klasserommet? Er du klar for et tips som kan brukes på hele barnetrinnet? Forrige høst gjorde jeg en stor oppdagelse i arbeidet med å få elevene mine i 1. klasse til å tørre å stå frem, få raskere fart på lesinga, på å styrke samholdet og det faglige og sosiale læringsmiljøet. Likeså oppdaget jeg hvor raskt elevene aksepterte både sine egne og andres styrker og svakheter, og hvordan elevenes personlighet, fantasi og innlevelse sterkere fikk komme frem. Fredagstipset denne gangen har derfor temaet leseteater i fokus. Dette gjennom en praksisfortelling, metodiske tips og ikke minst, et ferdig leseteater du kan teste ut i praksis!

Leseteater har i mange år vært veldig vanlig i fremmedspråkene og for nyankomne flyktninger. Leseteater er også en gammel tradisjon med røtter tilbake til det gamle Hellas. Det har videre vært brukt mye gjennom hele utdanningsløpet i USA.  Da jeg gikk grunnskolelærerutdanning for 1–7. trinn prøvde vi ut leseteater i engelskfaget. Omfanget av ferdige tekster var mange, men jeg følte ikke at de fenget elevene. Språket var vanskelig og elevene var ikke kjent med metodikken og famlet selv om jeg modellerte. Da slo det meg at dette måtte jo være topp å gjøre i den første lese- og skriveopplæringa. Raskt innså jeg jo at det fantes flere som gjorde det, mest i USA og andre land, men også noen få i Norge.

Jeg har alltid likt å skrive tekster som er morsomme og som har vendinger som elevene lett forstår og syns er morsomme. Gjennom årenes løp har det resultert i at jeg har fått skrevet nesten 50 ulike leseteaterstykker som jeg har brukt på hele barnetrinnet. Noen bare for å prøve ut med eldre elever, men de aller fleste i mitt eget arbeid med å få elevene raskere i gang med lesingen, og på å bli trygge på å stå fremme foran klassen – og å «ta rommet».

I fjor valgte jeg å starte med dette veldig tidlig på høsten med min førsteklasse. Da var jeg ny lærer i Osloskolen etter flere år i Rana. I begynnelsen var målet at teksten og leseteaterstykket skulle være så kort som mulig, men likevel morsomt, spennende eller uventet. På den måten kunne alle elever, også de som ikke kunne lese, være med, og samtidig bli motivert av et plott de kunne kjenne seg igjen i eller forestille seg. Gjentakelse av replikker med få ord, og høyfrekvente ord som elevene raskt kunne gjenkjenne så jeg fungerte. Det at vi sammen modellerte og at jeg spilte begge rollene i starten, eller at læringspar spontant tok på seg å «stå på scenen» uten å ha lest manuset på forhånd var effektfullt. Gjennom skoleåret så jeg hvordan elevene som ikke var så motiverte for lesinga,  eller gjerne ville gjemme seg litt bort og ikke ta så mye plass, var de som leste mest. De prøvde seg på  å avkode, tok mer og mer plass, og på sikt var det de som fikk best lesestrategier og ville være først ut og vise hva de hadde gjort.  Mye av motivasjonen lå for mange av dem i det å få lov til å dramatisere og spille ut ulike roller, og at opplegget hadde tydelige mål, men samtidig var lekpreget. De sterkeste elevene ble i større grad selvstendige aktører til å selv finne ulike veier for å presentere, og å bygge ut replikkene og rollefigurene sine.

Så hvorfor bruke et langt blogginnlegg på å overbevise deg om å bruke leseteater? I Fredagstipset ønsker vi nettopp å hente frem tips og undervisning som fremmer bruk av både grunnleggende ferdigheter, men også samarbeidslæring og oppgaver samtlige elever i gruppa kan samles rundt. Til deg som nå lurer på om du skal ta leseteater i bruk? JA, med en gang. Start i det små med det ferdige leseteaterstykket under. Nedlastbar PDF med bokmål og nynorsk finner du litt lengre ned.

La elevene jobbe i læringspar som har ulike leseferdigheter og lesenivå. Hovedmålet mitt og også målet for denne aktiviteten er å bygge elevenes motivasjon, selvsikkerhet og standpunkt for at elevene skal kunne stå for det de presenterer og leser (eller lekeleser). I likhet med forskning på ungdomstrinnet, erfarte også jeg at 1. klassingene mine ble flinkere og raskere til å lese. Årsaken til det tror jeg handler om motivasjonen de selv opplevde og fikk igjen hver enkelt og som hel klasse. Det at alle leste det samme i en gitt rekkefølge, og at de både auditivt og visuelt måtte være med både på å presentere sin egen og se de andres fremføring gjorde det trygt og forutsigbart. Det å minst en til to ganger i uken ha mulighet til å ha en liten miniforestilling i klasserommet, det er luksus det!

Sett i gang – sceneteppet er på vei opp!
Leseteateret om Tiril og Theo på telttur laster du ned som PDF her.