Nissehistorier og pusleoppgaver


Det nærmer seg jul og som lærer vet jeg hvordan hektiske dager også er dager hvor strukturen må være på plass og læringsaktivitetene varierte, utfordrende, kreative og åpne slik at alle kan prestere der de er og i forhold til hvor mye spenninga mot høytid gir utslag.
Dette Fredagstipset gir deg som lærer et utdrag fra vår fine tverrfaglige kopibok, Vinter, med enkle, stilfulle og varierte pusleoppgaver for hele klassen eller individuelt. Oppslaget kan du laste ned lengre ned i blogginnlegget og ta i bruk nesten med en gang!

I dette blogginnlegget får du ideer fra meg og noen eksempler på hvordan klasser som har testet ut Fredagstipet gjennom høsten på forhånd, har valgt å løse oppgavene. Figurene er deres, men lærerne har endret navn og lagt inn elevtekstene på PC fordi de ikke ønsker at det skulle være mulig å gjenkjenne elevene.

Julekrans
Lag en felles eller flere mindre julekranser i grupper på 4–8 elever. Arbeidet kan gjøres som et rent kunst- og håndverksarbeid eller som et sluttprodukt etter arbeid med ulike sosiale leker eller refleksjonsspørsmål omkring sosial kompetanse. Med utgangspunkt i julekransen kan følgende spørsmål være relevante med utgangspunkt i hender:
– Hva ligger i uttrykket «ei hand å holde i»?
– Når oppleves det viktig eller når har elevene trengt å holde hånda til noen på sin egen alder eller foresatte eller andre voksenpersoner?
– Kan det for noen være vanskelig å ta i eller holde i hånda til andre medelever eller mennesker?
– Hvorfor er et godt håndtrykk viktig?
– Bruker man hånda til å hilse over hele verden?
– Er det uhøflig å la være å ta noen i hånda? Finnes det skikker rundt om i verden som er ulike våre?
– Hva kan den felles julekransen symbolisere når hendene henger sammen slik som de gjør?
– På hvilken måte er hender forskjellige?
– Hva betyr det at noen mener at de kan lese hender?

Snømannlykt
Lag snømannlykt med utgangspunkt i instruksjonene og oppskriften i oppslaget. Ut i fra arbeidet med å lage snømannlykt kan man videre jobbe med aktiviteter som:
– Lese og finne ut om myten «Den avskyelige snømannen»
– Synge sangen «Snømannen Kalle» og jobbe med teksten. Hvilke substantiv, adjektiv og verb finner elevene? Lag tegneserie ut i fra de enkelte versene og la elevene visualisere sangen som helhet.
– Bygge snømann ute i skolegården. Måle opp og lage snømenn i ulike størrelser og arrangere «Treff hatten på snømannen» hvor hver treff eller bom gir ulike poeng.
– Hvor mange sammensatte ord kan man lage hvor snø er en del av ordet?
– Skrive fortelling med tittelen «Den gang Snømannen Snøfte ble truffet av en snøball».

Engler, stjernegutter, Lucia, nisser og nissejenter
– Snakk om engler med utgangspunkt i religion, tradisjoner og nyere tid
– Lag engledikt med utgangspunkt i samtalene og ut i fra elevenes opplevelse av engler enten skjønnlitterært, basert på sin egen tro eller fantasi.
– Se nøyere på teksten til «Santa Lucia» og finn fakta i bøker, på internett eller i oppslagsverk om Santa Lucia. Hvilke tradisjoner stammer vår Luciafeiring i fra? Hvorfor lager vi lussekatter og går i Luciatog? Hva er for eksempel en stjernegutt?
– Lag tegneserie, dramatiser eller skriv en fortelling om hva som skjedde «Da Stjernegutten mistet stemmen når han skulle synge solo».
– Skriv nissefortellinger om annerledesnisser som er helt klare motsetninger til de nissene vi vanligvis leser og hører om i eventyr, sagn, regler og julesanger.
– Lag Nisserap og fremfør enten til egen melodi eller kun som talekor. Fremfør for medelever, trinnet eller på juleavslutning. Kanskje kan klassen lage en felles Nisserap?

Under ser du eksempler på engledikt av elever i 2. og 3. klasse, nissefortelling fra 4. klasse og nisserap fra 6. klasse. Kanskje kan disse inspirere deg til å finne enda flere innfallsvinkler og oppgavetyper til klassen eller gruppa di? Tekstene kan i så måte også brukes som modellering på ulike måter både for elevene og læreren. Ønsker du å se nærmere på tekstene trykker du på bildet. Her laster du ned oppslaget fra Tverrfaglige kopiark – Vinter. Lykke til!

Klassebamsen Grynte


I mange år var jeg en av de som skygget banen for å ta i bruk klassebamse i mine egne klasser. Jeg så ikke nødvendigheten av det, og på hvilken måte jeg pedagogisk kunne begrunne, og stå inne for det for å skape et godt faglig og sosialt læringsmiljø. Ideene til både faglige og sosiale aktiviteter skortet det ikke på, men at jeg skulle ha med meg en klassebamse utelukket. Det som likevel slo meg den gangen da jeg oppdaget Grynte, var at en kosegris passet bedre enn en klassebamse.

Fredagstipset denne gangen tar derfor for seg ulike tips, aktiviteter og tanker om hvorfor og hvordan et kosedyr kan få viktig status i arbeidet med et godt faglig og sosialt læringsmiljø.

Valg av klassebamse og personifisering
Etter noen år med klassebamsen eller klassegrisen Grynte ser jeg hvordan elever hvor det har vært et klassedyr fremfor en klassebamse ofte skaper helt andre fortellinger enn de med en bamse. Det er en smakssak, men å velge et annet dyr kan ofte gjøre at både gutter og jenter får et tettere forhold og at det på ene siden ikke blir for søtt eller for tøft. Da jeg tok tak i og bestemte meg for å ta i bruk Grynte som klassegris var jeg klar over at elevene kom til å ha mange spørsmål. Noen spørsmål mente jeg det var viktig å ha svar på, mens andre svar var det viktig å ikke avsløre eller skape underveis i forhold til ulike behov i gruppa. Når du tar i bruk klassebamse kan det være lurt at du har tenkt gjennom følgende,

– Hva heter klassebamsen?
– Hvor kommer klassebamsen fra?
– Hvilke relasjoner har klassebamsen til stedet?

– Har klassebamsen familie?
Her kan det være lurt å tenke på å ikke avsløre for mye, både i forhold til spenning hos elevene og i forhold til å  tilrettelegge for aldersgruppe og familiesammensetning i gruppa. Et spørsmål som ofte kommer vil jo være om klassebamsen har noen kjæreste eller hvorfor den ikke har det. Kanskje er det i likhet med Grynte lurt at klassebamsen ikke har det, nettopp fordi man ikke ønsker noe fokus på dette så langt ned i trinna.

– Hva er klassebamsen styrker og svakheter?
Disse er det lurt å ha tenkt igjennom på forhånd slik at disse styrkene og svakhetene kan brukes i arbeidet med den sosiale kompetansen og det faglige arbeidet. Eksempelvis er Grynte livredd for høye lyder, syns at det er litt vanskelig å lese, mørkeredd og litt redd for å ikke bli likt fordi hun tar så stor plass. På den andre siden er Grynte alltid blid, gjør alltid sitt beste, liker å danse, skate, sykle og synge. Videre syns Grynte at det å være en god venn er viktig, hun er raus, ærlig og sier i fra hvis hun føler at noe er urettferdig.

– Hvem er klassebamsens sidekick?
Ofte kan det være lurt at klassebamsen har et sidekick. Dette slo meg rett før skolestart det året jeg introduserte Grynte. For hvem skal inneha motsetningene, være venn og modellere som motspiller i situasjoner hvor dette er naturlig? I den anledning skapte jeg Knurr, som hele veien har vært Gryntes sidekick. Knurr har som sidekick vært en birolle i klassesammenheng, men har dukket opp ved behov og sier gjerne i fra enten på vegne av seg selv eller til og for Grynte.


Sosial kompetanse

En klassebamse kan ofte være et viktig talerør for både elevene og læreren når vanskelige situasjoner skal tas opp eller dilemmaer skal diskuteres. Klassebamsen kan ofte være føre var, og være den som kommer med tips til elevene, og som ofte gjennom lærerens stemme er den som ser de positive tingene først. F.eks. kan læreren bruke klassebamsen til å bemerke god utvikling i klasseromsrutiner eller ute i friminuttene. «Grynte kan fortelle at hun så gjennom vinduet i dag at det var mange barn som lekte godt sammen. Det vil hun gjerne se mer av» eller «Ser dere at Grynte smiler? Det er fordi dere er så flinke til å samarbeide». Slike små kommentarer knytter bånd mellom elevene, læreren og klassebamsen. I vanskelige situasjoner kan f.eks. sidekicket brukes og lenkes opp mot situasjoner som oppstår. «Vet dere hva? Nå må vi hjelpe Knurr og Grynte. De har kranglet så forferdelig med hverandre i friminuttet. Tror dere at vi kan hjelpe dem å løse opp i det?».

To fine og konkrete øvelser man kan gjøre sammen i klassen og med klassebamsen er,

«En god egenskap»
Elevene sitter i ring og klassebamsen går fra elev til elev. Læreren starter ved å si noe fint til klassebamsen. Deretter lytter læreren til klassebamsen som sier takk, før læreren forteller på vegne av klassebamsen hvilken god egenskap den første eleven har. Deretter skal neste elev ved hjelp av klassebamsen tenke over hvilke gode egenskaper den til høyre har, og si en ting som beskriver personen godt. I starten kan det å si at «Jeg syns at Kristin er snill» være nok, men en bør så langt det lar seg gjøre modellere ulike egenskaper og ferdigheter tidlig, slik at en unngår at «alle er snille» og at det blir kunstig. Den andre eleven sier deretter takk og tar i mot klassebamsen for å fortsette.

«Dette gjør Grynte og oss glade»
Ta utgangspunkt i klassebamsen og fortell at klassebamsen har vært litt lei seg i det siste. Klassebamsen har hatt en venn som ikke har hatt tid til å leke med han eller henne, og har glemt hva man kan gjøre og hvordan man kan gjøre andre glad igjen. Gi elevene mulighet til å komme med forslag til hva man kan gjøre sammen med andre for å bli glad og hvordan man bør være mot andre. Noter forslagene ned på tavla eller be elevene komme med egne forslag på post-its som dere henger opp og går igjennom. Etter endt økt kan du som lærer hjerne skrive de ulike tingene på små hjerter og plassere på en del av en vegg eller tavle i klasserommet. Med overskriften «Dette gjør (navnet på klassebamsen) og oss glade» får elevene en tipsvegg om hva man kan gjøre med andre som er hyggelig og hva som kan gjøre en glad igjen.

Faglige aktiviteter
Klassebamsen kan brukes til mange ulike faglige aktiviteter. Klassebamsen kan sende ulike brev til elevene med ulike oppgaver, og elevene kan selv skrive brev til klassebamsen. Elevene kan også få i oppdrag å lese utvalgte tekster, eller på rundgang lese bøker fra klassebiblioteket til og for klassebamsen. Videre kan klassebamsen være gjenstand for ulike både kreative og frie fortellinger eller ut i fra skriverammer med ulike situasjoner. Kanskje kan elevene produsere sine egne bildebøker, eller multimodale tekster (tekster med film, lyd eller foto) basert på sine skrivearbeider?

Klassebamsen kan i så måte også være med hjem i helgene og ha sin egen bok hvor opplevelser fra helga med klassebamsen og eleven skrives ned og dokumenteres med enten tegning eller bilder. Vær likevel obs på at dette krever god organisering og gjerne en modell og et eksempel hvor du som lærer har hatt med deg klassebamsen hjem. Da unngår du at boken blir et utstillingsvindu både for sosiale forskjeller og at alle kan mestre å både få skrevet og dokumentert opplevelsene hjemme. Det å spise en helt vanlig middag for klassebamsen et nytt sted kan være like spennende som å gå i badeland.

Klassebamsen kan også inkluderes i temaarbeider og i forhold til ulike samfunns- og naturfaglige emner hvor det er naturlig. Gjennom å innta perspektivet til klassebamsen kan ulike dilemmaer faglig og i forhold til bærekraft diskuteres.

Lykke til med arbeidet. Grynte ønsker deg lykke til!

En tur på kirkegården

Vi opplevde meget god respons på Fredagstipset som omtalte leseteater i undervisning. Hvis du trenger tips til å sette i gang, kan du lese det innlegget her. I anledning at Runar har vært ute på kurs og at vi i redaksjonen syns det er kjempemorsomt med leseteater og Halloween, velger vi å dele et nytt med dere. Denne gangen er settingen lagt til «En tur på kirkegården». Videoen under kan du bruke for å modellere, visualisere og inspirere elevene i forhold til stemmebruk, setting og bevegelser som er naturlige å ta med når leseteateret skal dramatiseres. Masse lykke til og ha en riktig kul Halloweenfeiring i klasserommet!

Leseteateret «En tur på kirkegården» laster du ned som elevsider på bokmål og nynorsk her.

Kan man lage virus?

Høststorm, regnvær, våte føtter og en haug med skifteklær preger nok skolehverdagen for mange elever og lærere for tida. Hva skjer egentlig med kroppen vår når den blir utsatt for et skikkelig virusangrep? Hva er forskjellen på virus og bakterier? Kan man lage virus?
I Fredagstipset denne gangen får du tips om hvordan du kan lede et undervisningsforløp om «Virus og bakterier» over en eller flere økter Forløpet tar utgangspunkt i boka Spire Blå som er del av et komplett naturfagsverk for småskoletrinnet. I Spire får elevene jobbe tverrfaglig, være kreative, aktive og bruke hele seg. Dette er med på å øke læringsutbyttet og skape en enda større nysgjerrighet og motivasjon for faget.

Hele undervisningsopplegget tar utgangspunkt i oppslaget under. Dette kan du laste ned nederst i blogginnlegget både på bokmål og nynorsk. Er du klar? La oss sette i gang!

Introduksjon av emnet
Se på overskriften og spør elevene, «Hva tror dere vi skal lære?». Gå deretter gjennom læringsmålene før dere ser filmen under om hvordan Ola ble angrepet av et virus. Be elevene diskutere i læringspar hva de husker fra videoen om Ola som er syk. Se gjerne filmen to ganger slik at elevene kan få forsterket den visuelle og auditive læringen som ligger i film som virkemiddel.

Hva er virus?
Forbered elevene på teksten ved å gjennomgå lesespørsmålene. Hva er det vi skal ha fokus på når vi leser teksten? Les teksten sammen og stopp opp underveis. Er det ord vi lurer på eller noe vi ikke forstår? Legg gjerne inn stoppunkter og be elevene forklare for hverandre det dere har lest. Da oppdager du også hvilken forståelse elevene har for det de har lest, og at elevene i større grad lærer av og med hverandre.

Lesespørsmål i par
La elevene arbeide i par med lesespørsmålene og be elevene om å sammen finne ut av og begrunne for hverandre hvorfor de velger å svare og formulere seg slik de gjør. Deretter kan elevene gå sammen i større grupper og snakke om hva de har svart.

Kan du lage et virus?
Ja, i alle fall i klasserommet! Når man utvikler virusvaksiner bruker forskerne svake eller døde virus i vaksinen, så de tar utgangspunkt i virus som allerede finnes for å lage en vaksine. Hvorfor ikke la elevene lage sitt helt eget virus basert på bilder av ordentlige virus? I oppslaget under ser du hvordan elevene kan gå på oppdagelsesferd på internett, og deretter lage sitt eget virus. Så lite som skal til så er du ferdig i en fei! Hverken du eller elevene trenger å være veldig fingernemme. Kanskje er det noen som har et favorittvirus de vil designe til seg selv? Elevene kan også skrive en tekst til viruset sitt, gi det et navn og fortelle hvilken sykdom den gir.

Virus eller bakterie?
Etter å ha lært om virus er det på tide å finne ut av hva en bakterie er. Før dere starter med det, kan det være morsomt å finne ut hva elevene allerede vet om virus og bakterier. I eksemplet under ser dere hvordan elever i 4. klasse i Mo i Rana jobbet med denne aktiviteten på en morsom måte. Læreren hadde hengt opp et ark for hver av sykdommene som er nevnt i oppslaget. Elevene fikk gå rundt i klasserommet og skrive på hva de trodde sykdommen var og eller hva de kunne om den. Læreren presenterte deretter to av disse og sammen argumenterte og beskrev de forskjellen mellom virus og bakterie.

Læreren samlet deretter innspillene til tankekart i ordskyer, slik som i eksemplene unde, til bruk i neste økt. Læreren tok alle innspillene på alvor, nettopp fordi elevene etterpå skulle gjøre grundige undersøkelser selv. I tillegg var det viktig at man kunne avkrefte påstander og lære av tankene elevene hadde. Tankekartene fikk elevene ha med seg når de senere, i små grupper eller læringspar, skulle finne ut av, forklare og vise frem det de hadde funnet ut. Til dette brukte de leksikon, medisinske oppslagsverk og internett. Presentasjonene gjorde de muntlig for hverandre. Her kan man også integrere IKT som grunnleggende ferdighet med presentasjoner enten i form av lyd, film eller presentasjonsverktøy på nettbrett eller pc.

Lykke til med et morsomt undervisningsforløp og la elevene utforske, være kreative, presentere og argumentere i naturfag. Oppslaget «Virusangrep» fra Spire Blå laster du ned her.

Klassens regnebank – elevenes eieforhold til matematikken

Matematikkfaget er komplekst og elevene skal kunne argumentere for, presentere og vise til ulike løsninger og veier til svarene de kommer frem til. Enda viktigere er det at elevene får eieforhold til konteksten til matematikken de selv skal forholde til. Dette gjennom at språket og tallene de skal forholde seg til treffer, og at den virkeligheten de befinner seg i, er den de møter i oppgavene de jobber med. I Fredagstipset tar vi denne gangen dette på alvor, og jobber med klassens regnebank.

I klassens regnebank er det nemlig elevene selv som aktiviseres som læringsressurser for seg selv og resten av klassen. Gjennom aktiviteten får elevene et eieforhold til å selv skape, løse og problematisere oppgaver de og gruppa selv har vært med på å lage. Dette skaper en større interaksjon og motivasjon med og for matematikken og arbeidet med regne- og problemløsningsoppgaver.

Arbeidet med klassens regnebank bør være en fast ukentlig eller periodevis aktivitet hvor du trener opp elevenes evne til å konstruere og stille spørsmål. Inspirasjonen til dette ligger i det at elevene ut i fra gitte situasjonsbilder og eventuelle tall, skal bruke sitt eget muntlige og skriftlige språk til å produsere regnefortellinger og problemløsningsoppgaver. Praktisk skal vi nå se på hvordan du steg for steg kan gjøre dette på hele barnetrinnet.

1. Introduksjon av arbeidsmåte og oppstart av økta
Start med et myldrebilde som vekker elevenes interesse. Bildet nedenfor er hentet fra Tema Start Matematikk og du finner det igjen lengre ned i teksten med malene du trenger i PDF. Start med å spørre elevene om «Hva er det som skjer her?», «Hva tror dere at de gjør?», «Er det flere i rommet?», «Hvor mange ganger klarer jenta å score i kurven?» eller «Hvis alle guttene og jentene hopper litt tau, hvor mange ganger tror dere de hopper til sammen?». Den matematiske konteksten og samtalen er satt, og en kan gå videre. Å modellere og ta seg god tid i starten er viktig for å bygge opp forventningene og kriteriene rundt arbeidet som skal foregå videre og som en senere kan øke vanskelighetsgraden for.

Fortsett med å be elevene arbeide i læringspar med spørsmålet, «Hvilke regnefortellinger kan vi lage ut i fra bildet?». Som modellering til første og andre runde, kan en ha konstruert noen eksempler på forhånd. Disse kan være «Ivo, Kari og Sebeastian klatrer opp ribbeveggen 49 ganger til sammen. Hvor mange ganger klatrer hver av dem?» eller «Martin klarer å hoppe over bukken 9 ganger. Katrine hopper dobbelt så mange ganger over som det Martin gjør. Lisa hopper halvparten av summen Katrine og Martin jobber til sammen. Hvor mange ganger til sammen hopper de tre over bukken?». Tenk gjennom hvilket nivå du ønsker å legge tallområdet i, og sørg for at alle elever opplever å bli møtt med tallområder og forventninger innenfor sitt mestringsområde.

Når elevene i læringspar har begynt å konstruere, og felles fått drøftet noen utgangspunkt både for modellering og inspirasjon kan arbeidet med klassens regnebank starte. Forklar elevene at de sammen skal danne sin egen oppgavebank, og at denne skal utgjøre læring og aktiviteter for alle elevene i klassen. Det at elevene og du som lærer legger ned mye arbeid i dette, gjør at elevene får et bevisst eieforhold og også må få se oppgavene i bruk. Tenk som tidligere nevnt hvordan du vil bruke dette i din klasse. Eksempler på bruk kan være i morgensamling, på en stasjon i stasjonsundervisninga, på uteskole som rebus på ulike poster, som en del av en stafett i kroppsøvingstimene eller som ukentlig quiz med andre spørsmål. Du må også avgjøre om hvorvidt svaret skal være eksplisitt, gitt, åpent og eller skal stå på oppgavekortet.

For å lette arbeidet med nivådifferensiering får du en kjekk mal du kan bruke. Kopier opp malen, og bruk papirkutter eller saks til å dele opp oppgavekortene. Bruker du denne får du lett delt opp oppgavene i ulike nivåer, samtidig som elevene lett får tilgang til å hente seg nye oppgavekort i prosessen og arbeidsøkta som følger. For 2. klasse og oppover kan en tenke seg at oppgaver merket med is er i tallområdet 0–20 eller 0–100, oppgaver med fotspor 0–100 eller tall opp til 200, og oppgaver merket med krone tall over 200 og til eller over 1000. 


I og under arbeidet blir din rolle å veilede og være tilstede i elevenes prosesser. Du må trekke frem de gode eksemplene og gjerne midt i økta vise til ulike formuleringer du syns er gode, og som kan lede andre elever som syns dette er vanskelig, på vei. Avslutt økta med at du trekker en helt vilkårlig oppgave som dere løser sammen, vurderer og evaluerer. Naturlige spørsmål vil være, «Hva er spørsmålet her?», «Var det lett å skjønne oppgaven?», «Hvordan kunne vi bygget denne ut eller gjort den lettere?» eller «Hvordan kan vi bruke samme oppgave men med andre forutsetninger?. 

Gå igjennom og vurder elevenes strategier når økta er over. Hvordan tenker dine elever, og hvordan konstruerer de ulike problemer med bruk av en eller flere regnearter? Her ligger det mye kunnskap for deg som lærer for å planlegge og spisse undervisningen ytterligere.
Ønsker du at oppgavene skal holde seg fine over tid og bruke dem til mange ulike aktiviteter, bør du laminere oppgavene og lagre dem i en plastlomme eller mappe.

Alt du trenger til arbeidet finner du i PDF her.
Lykke til!

Er du fortsatt litt rådvill og vil se ulike eksempler? På Berg skole i Oslo og ved Gruben barneskole i Mo i Rana har de allerede prøvd ut aktiviteten med stort hell. Her får du et lite innblikk i elevarbeidene derfra,

Kreative og lærerike oppgaver og spillaktiviter både i og utenfor boka finner du i samtlige titler i Tema matematikk. Der er bøkene inndelt etter de ulike hovedområdene i læreplanen og sikrer elevenes tilpasning, mestring og motivasjon. 

Ikke prøv deg!

Hva er vel høytlesning, veiledet lesing eller annen bruk av fakta- eller skjønnlitterære tekster, hvis elevene ikke har forstått hva de har lest?  Som lærere vil vi at elevene sitter igjen en opplevelse, nye refleksjoner og eller læring av nye og kule fakta. I dette Fredagstipset får du både boka du trenger, og aktiviteten som fremmer forståelse og læring, samtidig som spill, terning og samarbeid står i fokus. Gjør deg klar til en real spørrebingo i dette Fredagstipset!

Start med å lese boka «Ikke prøv deg» av Åshild Skadberg fra Bokbussen Fakta som du finner digitalt til bruk for prosjektor, nettbrett eller pc på både bokmål og nynorsk under. For best leseopplevelse er det lurt at dere leser boka sammen, eller at man leser side for side og tar stoppunkter for felles diskusjon enten i full klasse eller i læringspar. Forsterk elevenes leseforståelse ved å spørre om «Hva er det som skjer på bildet?» eller «Hva er det med bildet som gjør at du husker det vi har lest?». Bruk tankekart som metode, og veiled og modeller for elevene underveis på tavla . Vis hvordan tankekartet systematisk bør deles  inn i ulike kategorier i tråd med oppslagene i boka. Parallellt med innøving av strategier rundt tankekart, er arbeidet med ord og begreper som elevene lurer på sentralt. I tillegg til dette kommer de åpenbare begrepene som går igjen i det enkelte oppslag.  La elevene beskrive, forklare og vise til likheter og ulikheter mellom ordene og begrepene som dere møter, og la det gå sport i at det er positivt å si i fra når det er et ord eller begrep man ikke skjønner.


Nynorskutgaven finner du her.

Arbeidet med enten lærerens eller elevenes tanke- og begrepskart på tavla eller på store hvite ark kan se litt ut som dette, med flere eller færre tankebobler og tankestreker. Tankekartet kan senere danne grunnlag for elevenes egne styrke- eller kolonnenotater ved f.eks. arbeid med å skrive egne faktatekster rundt hvordan dyr beskytter seg. Kanskje kan elevene bruke andre faktabøker, leksikon eller søke på internett etter mer informasjon om f.eks neshornfugler, marihøner eller stinkdyr?

Etter arbeidet med boka «Ikke prøv deg!» er det klart for spørrebingo. I spørrebingo jobber elevene med å fortelle, forklare og vise hva de har forstått og husker fra teksten man nettopp har jobbet med. Det som skiller denne aktiviteten fra les og svar-metodikk, er at elevene her med sine personlige opplevelser av teksten, kommuniserer sin læring i fellesskapet med egne ord og uttrykk.

Dette gjør at elevene lærer av hverandre i et lærende fellesskap enten i par eller i mindre grupper. Sjansen for at det potensielle læringsutbyttet er tilstede øker da betraktelig fordi en vet at forklaring og læring fra elev til elev gir det aller største læringspotensialet. Velger en å la elevene skrive faktatekster selv, kan spørrebingoen også brukes som en avslutning på temaet. Elevene kan da bruke sine utvidete kunnskaper for å supplere og presentere ny kunnskap de har tilegnet seg etter første møte med boka «Ikke prøv deg». Spørrebingoen har enkle regler og det eneste du trenger en terning og en fargeblyant i ulik farge til hver spiller. Bruker du spørrebingoen som en stasjonsaktivitet kan tellebrikker i fire ulike farger brukes. Spørrebingo på begge målformer laster du ned her.

Lykke til!

Timens tall – ulike tall og mestring for den enkelte

Timens eller dagens tall er en aktivitet som mange kjenner fra før av. Ofte tar man utgangspunkt i et gitt tall og gitte oppgaver, men hvordan ivaretar man da den tilpasningen og spekteret som finnes i en klasse eller gruppe? Løsningen kan være rimelig enkel og med få forberedelser. I Fredagstipset ser vi på ulike varianter av hvordan du kan gjennomføre timens tall med dine elever allerede på mandag.

Felles type oppstart for alle varianter er at du som lærer enten bruker små post-its eller papirlapper som du enten har hengt opp på døra, på et bord, tavla eller lagt ut på pulten til den enkelte elev eller læringspar. Hvilke tall du velger å bruke vil du se avhenger av hvilket alternativ du velger. Her ser du bilde av klasseromsdøra til klassen jeg prøvde ut opplegget i,

Oppstartsalternativ 1
Hvis det er første gang du skal jobbe med timens tall kan det være lurt å velge ut et, to eller tre tall til å starte med. Da vil du også lettere kunne plassere elever som jobbet med samme tall sammen senere. Tall du kan bruke er f.eks 16, 48 og 143.

Oppstartsalternativ 2
Lag ulike tall ut i fra elevgruppen din slik jeg har gjort med hjelp oppe på bildet fra døra. Et stort spenn i gruppa gjorde at man måtte velge ut mange ulike tall og ulike vanskelighetsgrader. Elevene var her godt vant til metodikken og vant til å velge ut tall som enten utfordret, var på deres nivå eller var kjent fra før av og trygt å jobbe med.

Oppstart og organisering
Hvis det er første gang du gjennomfører aktiviteten i klasserommet bør du veilede elevene og bruke noen av spørsmålene jeg foreslår under, mens hvis elevene dine er vant med å bli utfordret på denne måten å jobbe på, kan du gjerne starte med å spørre «Hva kan du fortelle om det tallet du har foran deg?» eller «Hva kan vi si om tallet som står her på tavla? Diskuter med læringspartneren din»Spørsmål du kan bruke innledningsvis de første gangene du gjennomfører aktiviteten eller i læresamtale med elever eller læringspar underveis i arbeidet kan være,

– Hvordan er tallet bygd opp?
– Er tallet et partall eller oddetall?
– Hvor mange siffer har tallet?
– Hva er det største eller minste sifferet?
– Hvilket siffer har høyest eller lavest verdi – og hvorfor?
– Hvor mange enere og tiere har tallet?

– Hva skjer hvis vi legger til eller trekker fra et tall?
(Utfordre elevene gradvis 10, 20, 34, 50 100, 319, 1000, 1299 osv.) 
– Hvor mange veier finnes det til tallet du har foran deg?
(59 = 58 + 1, 100 – 41, 10 + 48, 53 + 4, 1000 – 941)
– Hva er tverrsummen?
– Hvordan kan vi runde tallet opp eller ned?
– Hvordan skrives tallet på utvidet form?
– Hva er det dobbelte eller halvparten av tallet?
– Hvilke(n) regnefortelling(er) kan passe og gir tallet som svar?
– Kan vi lage en åpen oppgave til tallet?
(Jeg har 4 esker med til sammen 59 sjokolader, hvor mange sjokolader kan det være i hver?)
– Er tallet et primtall?
– Er tallet delelig med et partall og gir et heltall til svar?

I, under og etter arbeidet med tallet
Ut i fra hvordan du velger å arbeide med aktiviteten kan elevene enten jobbe individuelt eller i læringspar. Hvis elevene jobber individuelt med samme eller ulike tall kan du senere utfordre dem på å lage et kart over eller diskutere og fortelle hverandre hva som var likt eller ulikt med tankene de har gjort seg. Kanskje kan de til og med prøve å løse de ulike oppgavene de selv har lagd og se om de virker eller burde vært endret på. Som lærer er din jobb å hele veien være den som veileder, spør og undersøker hvordan elevene tenker og hvordan de velger å løse denne oppgaven som du har gitt dem. Utfordre gjerne elever som sier at «Jeg kan jo dette og vet mange måter» med, «Så flott, kan du vise meg hvordan man kommer frem til dette tallet ved hjelp av et høyere tall eller ved multiplikasjon eller divisjon?».

Husk også at elevene ikke alltid kommuniserer på papiret hva de har tenkt og at du ved første øyekast enten tenker at de ikke har gjort noe eller gjort feil. Da kan det være lurt å spørre, «Kan du vise meg hvordan du kom frem til det?» eller «Hvordan tenkte du her? Kan du vise meg det?»

Jobber man ut i fra et gitt tall de første gangene er det viktig at man prøver å fylle tavla opp gjennom en læresamtale hvor alle innspill som hører med blir ført opp. Da får elevene se alle de ulike veiene til tallet, og ikke minst ideer om hvordan de kan jobbe neste gang. Jobber man med et sett ulike tall, f.eks. tre som foreslått innledningsvis, kan man gjerne gruppere disse sammen og la de foreta en læresamtale etter modell av deg, og referere og forklare på et stort A3-ark. Du som lærer går rundt og observerer og veileder. La elevene så langt det lar seg gjøre styre samtalen og oppfordre dem til å bruke ord som, «Jeg tenkte at» eller «Jeg tror at det kan være at». På den måten øver du opp matematisk språk og en matematisk samtale som på sikt kan bygges ut med flere begreper. Trekk gjerne en ordstyrer eller la dette gå på rundgang hvis du har mer faste grupper for en periode.

Hvorfor gjør vi dette?
Min erfaring som grunnskolelærer er at elever som får lov til å selv problematisere og undersøke tall og sammenhenger oftere klarer å gå i dybden på matematikkens ulike veier til både tall, algoritmer og sammenhenger. Klarer vi å gjøre dette fra første skoledag og etter hvert avanserer mer og mer gir vi elevene gode grunnleggende matematikkferdigheter og kompetanser. Samtidig er denne aktiviteten anvendbar for de yngste og de største og kan ivareta alle de fem grunnleggende ferdighetene og kan løses på nettbrett. Tidsbruken vil kunne variere, men alt fra 10-15 minutter per time til en hel undervisningstime i uka kan både være en fordel og veldig motiverende i tillegg til at det er lærerikt. Forskjellen blir at med timens tall er det elevene selv som skal både undersøke, problematisere og prøve ut, og helst med tall som både er innenfor og litt utenfor deres proksimale utviklingssone.

Her laster du ned en tom kopioriginal av samme type som den som er fylt ut over.
Lykke til!

For mer aktiv matematikk og ut av boka-aktiviteter, sjekk ut TEMA Matematikk.

Valgspesial!


Denne høsten møter barn og unge høstens stortingsvalg på mange ulike måter. Gjennom valgtorg, media og ivrige politikere som ringer på dører og er til stede på arenaer hvor barn og unge ferdes på fritiden. Hvem er det som egentlig bestemmer i Norge, og hvordan kan vi forklare elevene på barnetrinnet på en forståelige måte hvordan et valg og demokrati foregår ? Her kommer noen gode forslag til hvordan du kan jobbe med valg i klasserommet, og i tillegg kan du laste ned et oppslag fra Spire 3 Samfunnsfag som du kan bruke i undervisningen.

Introduksjon
Oppstart av et tema bør gi elevene en liten teaser og på en oversiktlig måte forklare og illustrere hva vi skal lære. I denne videoen finner du mange gode stoppunkt og samtalepunkter som du kan bruke underveis. La gjerne elevene diskutere sammen i læringspar, og la dem notere nøkkelord enten på eget tankekart eller at du fungerer som sekretær på tavla underveis. Forslag stoppunkter og spørsmål kan være,

– Hvem bestemmer i Norge?
– Hva betyr ordet demokrati?
– Hvor mange politiske partier finnes – og hvilke vet du om?
– Hvilke politikere kjenner du til?
– Hvor mange representanter / politikere sitter på Stortinget og kan avgi sin stemme?
– Hva er en regjering, og hvorfor må partiene samarbeid?
– Hvem bestemmer i regjeringen og hvem bestemmer i dag?
– Hva er stemmerett?

2. Oppslag fra Spire 3 Samfunnsfag

Med utgangspunkt i introduksjonen kan du og elevene snakke om og beskrive de ulike ordene valg, demokrati, parti, politiker, regjering og statsminister. Lag gjerne begrepskart eller ta utgangspunkt i tankekartet fra introduksjonen og be elevene utdype, beskrive og formulere hva ordene betyr for dem – og be dem sjekke med medelever, læringspartner(e) eller andre par. Jobb videre med oppslaget og avhengig av hvordan du startet økta, vil elevene kunne jobbe både med lesing og å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig.

Les teksten om Stortinget og la elevene forklare for hverandre. Et tips kan være å gi elevene fem Post-its hver eller per læringspar. La dem skrive forklaringer for hvert ord og bruk dette som en læringssjekk ved avslutning av økta.

3. Lag ditt eget parti!
Uavhengig om du jobber med de yngste eller eldste på barnetrinnet er denne aktiviteten lærerik og lar elevene jobbe på mange ulike måter. I «Lag ditt eget parti» foreslår jeg tre varianter som kan utfordre, men som er ulike i vanskelighetsgrad, tidsbruk og  gjennomføring. Bruk gjerne mitt forslag med valgplakater under, i forhold til fiktive og ulike partier elevene kan jobbe med.

Alternativ 1 er at elevene jobber slik oppslaget i Spire 3 Samfunnsfag legger opp til ved at de får lage sitt helt eget parti i grupper på 2 til 4 elever.

Alternativ 2 er å lage et tverrfaglig prosjekt hvor de grunnleggende ferdighetene og kreativiteten står i fokus. Elevene får da velge eller trekke et fiktivt parti og må ut i fra deres frie valgplakat lage både slagord og program, bestemme hvem som står på valg og hvorfor, utforme ny logo og ikke minst – argumentere, diskutere og beskrive hvorfor partiet mener det de mener. Jeg vet at dersom du velger denne kan du bli forbløffet og inspirert av elevenes egne tanker, meninger, interesser og argumenter – og bli enda bedre kjent med elevene dine – enten de er nye denne høsten eller det er en gjeng du trodde du kjente. Hvis læringsmiljøet tillater det kan man også avholde et fiktivt valg med stemmesedler, men unngå personvalg.

Alternativ 3 som kanskje passer best for de minste, gjøres ved at du som lærer beskriver partiene slik du ønsker ut i fra valgplakatene, og lar elevene være med på å stemme frem en av disse. Kanskje kan du også snu på presentasjonen din, og starte opp med å be elevene diskutere sammen; Hva tror du eller dere at disse partiene står for?

Her laster du ned oppslaget fra Spire 3 Samfunnsfag på bokmål eller nynorsk.

Jeg ønsker deg lykke til med arbeidet om valg og demokrati i klasserommet, og håper at du vil bruke mange av de fine ressursene både jeg og GAN Aschehoug har funnet frem til. Glem ikke å kommentere på Facebookposten vår innen 28. august 2017. Her kan du kan vinne et klassesett og en lærerveiledning til klassen din!

Velkommen!

Velkommen til Katerskuffen.no. Dette er GAN Aschehougs og min nye blogg for å vise frem gode tips, møter med kule og spennende mennesker, og å fortsatt holde kontakten og blogge til og for DEG som skaper magi i klasserommet hver eneste dag. Da jeg bestemte meg for å bli redaktør i GAN Aschehoug var det viktig at annerledes-Runar og bloggeren i meg fikk leve videre, og at stemmen og kreativiteten min ikke skulle begrenses, men derimot få mer plass og nå ut til enda flere. Derfor håper jeg at du vil følge bloggen vår her, og se de spennende arenaene vi har valgt å satse på dette skoleåret.

Jeg ønsker deg lykke til med et nytt skoleår, og håper at du velger å legge igjen en kommentar, enten her eller på våre sosiale medier. I den kommentaren håper jeg du vil skrive litt om f.eks. hva du vil lære mer om, hva du trenger eller ønsker flere tips til, og hvilke fag du syns er morsomme å planlegge og undervise i – eller syns er utfordrende.