Ta i bruk leseteater!


Har du hørt om eller tidligere brukt leseteater i klasserommet? Er du klar for et tips som kan brukes på hele barnetrinnet? Forrige høst gjorde jeg en stor oppdagelse i arbeidet med å få elevene mine i 1. klasse til å tørre å stå frem, få raskere fart på lesinga, på å styrke samholdet og det faglige og sosiale læringsmiljøet. Likeså oppdaget jeg hvor raskt elevene aksepterte både sine egne og andres styrker og svakheter, og hvordan elevenes personlighet, fantasi og innlevelse sterkere fikk komme frem. Fredagstipset denne gangen har derfor temaet leseteater i fokus. Dette gjennom en praksisfortelling, metodiske tips og ikke minst, et ferdig leseteater du kan teste ut i praksis!

Leseteater har i mange år vært veldig vanlig i fremmedspråkene og for nyankomne flyktninger. Leseteater er også en gammel tradisjon med røtter tilbake til det gamle Hellas. Det har videre vært brukt mye gjennom hele utdanningsløpet i USA.  Da jeg gikk grunnskolelærerutdanning for 1–7. trinn prøvde vi ut leseteater i engelskfaget. Omfanget av ferdige tekster var mange, men jeg følte ikke at de fenget elevene. Språket var vanskelig og elevene var ikke kjent med metodikken og famlet selv om jeg modellerte. Da slo det meg at dette måtte jo være topp å gjøre i den første lese- og skriveopplæringa. Raskt innså jeg jo at det fantes flere som gjorde det, mest i USA og andre land, men også noen få i Norge.

Jeg har alltid likt å skrive tekster som er morsomme og som har vendinger som elevene lett forstår og syns er morsomme. Gjennom årenes løp har det resultert i at jeg har fått skrevet nesten 50 ulike leseteaterstykker som jeg har brukt på hele barnetrinnet. Noen bare for å prøve ut med eldre elever, men de aller fleste i mitt eget arbeid med å få elevene raskere i gang med lesingen, og på å bli trygge på å stå fremme foran klassen – og å «ta rommet».

I fjor valgte jeg å starte med dette veldig tidlig på høsten med min førsteklasse. Da var jeg ny lærer i Osloskolen etter flere år i Rana. I begynnelsen var målet at teksten og leseteaterstykket skulle være så kort som mulig, men likevel morsomt, spennende eller uventet. På den måten kunne alle elever, også de som ikke kunne lese, være med, og samtidig bli motivert av et plott de kunne kjenne seg igjen i eller forestille seg. Gjentakelse av replikker med få ord, og høyfrekvente ord som elevene raskt kunne gjenkjenne så jeg fungerte. Det at vi sammen modellerte og at jeg spilte begge rollene i starten, eller at læringspar spontant tok på seg å «stå på scenen» uten å ha lest manuset på forhånd var effektfullt. Gjennom skoleåret så jeg hvordan elevene som ikke var så motiverte for lesinga,  eller gjerne ville gjemme seg litt bort og ikke ta så mye plass, var de som leste mest. De prøvde seg på  å avkode, tok mer og mer plass, og på sikt var det de som fikk best lesestrategier og ville være først ut og vise hva de hadde gjort.  Mye av motivasjonen lå for mange av dem i det å få lov til å dramatisere og spille ut ulike roller, og at opplegget hadde tydelige mål, men samtidig var lekpreget. De sterkeste elevene ble i større grad selvstendige aktører til å selv finne ulike veier for å presentere, og å bygge ut replikkene og rollefigurene sine.

Så hvorfor bruke et langt blogginnlegg på å overbevise deg om å bruke leseteater? I Fredagstipset ønsker vi nettopp å hente frem tips og undervisning som fremmer bruk av både grunnleggende ferdigheter, men også samarbeidslæring og oppgaver samtlige elever i gruppa kan samles rundt. Til deg som nå lurer på om du skal ta leseteater i bruk? JA, med en gang. Start i det små med det ferdige leseteaterstykket under. Nedlastbar PDF med bokmål og nynorsk finner du litt lengre ned.

La elevene jobbe i læringspar som har ulike leseferdigheter og lesenivå. Hovedmålet mitt og også målet for denne aktiviteten er å bygge elevenes motivasjon, selvsikkerhet og standpunkt for at elevene skal kunne stå for det de presenterer og leser (eller lekeleser). I likhet med forskning på ungdomstrinnet, erfarte også jeg at 1. klassingene mine ble flinkere og raskere til å lese. Årsaken til det tror jeg handler om motivasjonen de selv opplevde og fikk igjen hver enkelt og som hel klasse. Det at alle leste det samme i en gitt rekkefølge, og at de både auditivt og visuelt måtte være med både på å presentere sin egen og se de andres fremføring gjorde det trygt og forutsigbart. Det å minst en til to ganger i uken ha mulighet til å ha en liten miniforestilling i klasserommet, det er luksus det!

Sett i gang – sceneteppet er på vei opp!
Leseteateret om Tiril og Theo på telttur laster du ned som PDF her.