Seks lakser i en lakseeske

Publisert av


Leseteater er for alle! I Fredagstipset har vi i GAN Aschehoug tatt leseteateret tilbake der det hører hjemme – i klasserommet. Nå kan vi stolt presentere at vi gir ut en hel bok, Leseteater – å lese sammen, med små teaterstykker som kan brukes på hele barnetrinnet og på mange ulike måter. La de to flotte guttene over inspirere deg og elevene dine som modellerer hvordan fasene i leseteaterarbeidet kan gjennomføres. Sceneteppet går opp og stykket som spilles er «Seks lakser i en lakseeske».

Den som leser en tekst stille for seg selv, er en stille mottaker. Den som leser høyt, må derimot bearbeide forfatterens tekst for å kunne formidle innholdet til en mottaker. Den som behersker kunsten å muntlig formidle sin egen følelse av hva noen andre har skrevet, får økt tiltro til sin evne til å uttrykke meninger, tanker og følelser.

Med Leseteater – å lese sammen får elevene mulighet til repetert høytlesing på sitt nivå sammen med én eller flere medelever. Tekstene, i likhet med «Seks lakser i en lakseeske» er i første omgang tenkt brukt som underlag for leseteater og høytlesing i klassen, men de kan også brukes som små skuespill for publikum på fellessamlinger, foreldrekvelder eller avslutninger. Det er viktig at elevene har fått god tid til å lese og lære replikkene sine, jobbet med innlevelse og ulike kroppsuttrykk og blitt enige om hvordan de ønsker å dramatisere teksten.

Leseteater – å lese sammen gir et utmerket grunnlag for å ivareta og jobbe med muntlighet som grunnleggende ferdighet i undervisningen, samtidig som ferdigheter som intonasjon, dialekter og ulik stemmebruk ivaretas. Alle tekstene har som mål å oppmuntre elevene til å ta i bruk stemmen sin på lekent vis for å tydeliggjøre og forsterke ulike følelser og karakterer. Tanken er at hver elev skal få prøve å leve seg inn i og lese ulike roller, og ut fra dette erfare ulikhetene som kan finnes i ulike dialoger, sammenhenger og tekster. 

Sånn kan det gjøres!

Modellere
Les gjennom leseteaterteksten på forhånd. Tenk gjennom hvordan du vil presentere og modellere teksten for elevene. Hvordan kan du få frem poenget ved hjelp av teksten som virkemiddel? Hvilke stemmer kan det være lurt å modellere? Hvilke ulike gester, lyder, kropps- og ansiktsuttrykk er det naturlig å bruke? Har karakterene ulike dialekter? Hvor befinner karakterene seg, og i hvilket miljø foregår handlingen? Start læringsøkta ved at du modellerer og går gjennom leseteaterteksten for elevene. Modeller gjerne ulike måter å angripe og presentere teksten på, slik at elevene har et lite repertoar når de selv skal jobbe med den. Del deretter ut teksten og be elevene lese i kor sammen med deg. Repetisjon er viktig og sørger for at alle elevene kjenner rekkefølgen i teksten. På den måten blir det enklere for de ulike leserne i klassen å angripe teksten på ulikt nivå etterpå.

Å lese sammen
Det er en fordel å variere hvem elevene jobber med fra gang til gang. Dette er fordi elever med ulik lesekompetanse ofte kan ha ulike ferdigheter i å fremføre og leve seg inn i tekstene de møter.

Veiled og utfordre elevene i arbeidet med å lese sammen:
– Hvilket toneleie snakker karakterene i, og hva gjør dette med fremføringen?
(Hviske, mumle, prate, rope, synge, lyst, mørkt, hest, svakt, sterkt, skremmende?)
– Hvem er det de henvender seg til i leseteaterstykket?
– Kan ulike gester, handlinger eller ansiktsuttrykk forsterke eller dempe handlingen?
– Har karakterene ulike dialekter?
– Hva skjer etter at leseteaterstykket er slutt?
– Hvilke rekvisitter kan man enkelt inkludere?
– Hva kan man gjøre hvis man blir nervøs?
– Er det mulig å improvisere eller utvide de ulike replikkene?

Å fremføre
Å trene på å fremføre er en viktig del av det å jobbe med høytlesing. Det å starte i det små kan være en fordel. Du kan da la elevene få lov til å fremføre bare for hverandre i små grupper. Gjennom dette kan de høste trygge erfaringer som gir større selvtillit til å stå foran hele gruppa eller foran et større publikum. Etter hvert som dere har jobbet med teksten, kan dere gå tilbake og hente den frem igjen. Da kan elevene øve på nytt og gi et nytt uttrykk til teksten og vise resultatet for hele klassen.

I arbeidet med «Seks lakser i en lakseeske» kan du enkelt trekke ut enkelte par eller grupper som får lov til å vise frem det de har øvd og jobbet frem. Disse fungerer da som modeller og kan modellere for resten av gruppa. Samtidig får de gode treningssituasjoner og erfaringer. Det er likevel viktig at balansen mellom det å være veldig trygg og det å bli utfordret ivaretas. Sørg for at klassemiljøet føles trygt, slik at alle elever på sikt opplever det trygt nok å fremføre for klassen. På forhånd kan man diskutere hvordan man gir lik applaus og ikke kommer med verken tilrop eller for eksempel gester som high five til enkeltelever. Alle er likeverdige i arbeidet med å fremføre, og dette er det viktig at læreren kommuniserer og tydeliggjør i forkant av hver fremføring.

Å utvikle muntlige ferdigheter sammen
Muntlige ferdigheter utvikles gjennom ulike oppgaver og de utfordringene og handlingsrommene hver oppgave gir. La elevene gi hverandre positive tilbakemeldinger på ulik stemmebruk, innlevelse og uttrykk i forbindelse med fremføring og lesing av tekstene. Det å påpeke ulikheter mellom valg av måter å presentere teksten på utvikler elevenes evne til å analysere og selv ta i bruk det de har fått modellert av sine egne medelever.

Aktiv deltakelse i de muntlige høytlesingsaktivitetene er en forutsetning for at de muntlige ferdighetene fremmes og utvikles. Gjennom å starte tidlig i en sjanger som denne blir elevene stadig tryggere og kan senere mestre mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Gjennom å kunne lytte, vente på tur, uttrykke egne følelser, gi respons og fremføre for andre vil elevene ha et godt grunnlag for senere å kunne mestre på et høyere nivå innenfor mer avanserte muntlige ferdigheter og oppgaver.

Her laster du ned leseteaterstykket «Seks lakser i en lakseeske» på bokmål og nynorsk.
Lykke til!

Leseteater – å lese sammen er et nyttig verktøy for læreren. Tekstsamlingen gir elevene mulighet til repetert høytlesing på sitt nivå sammen med én eller flere medelever. Første del av tekstene kan leses i par eller tre og tre, men de kan også leses opp for de andre elevene i klassen.Tekstene er i første omgang tenkt brukt som underlag for leseteater og høytlesing i klassen, men de kan også brukes som små skuespill for publikum på fellessamlinger, foreldrekvelder eller avslutninger. Det er viktig at elevene har fått god tid til å lese og lære replikkene sine, jobbet med innlevelse og ulike kroppsuttrykk og blitt enige om hvordan de ønsker å dramatisere teksten.

What do you like?

Publisert av

Do you like flowers? Yes I do. Hvordan sikrer vi at elevene får uttrykke seg muntlig tidlig i engelskopplæringen? På hvilken måte kan vi sørge for aktive timer og at muntlige ferdigheter føles trygt å øve på og hvor det å øve på å uttale og jobbe med ulike fraser blir en lek, hvor mestring og ikke måling er i fokus? Fredagstipset deler denne gangen en morsom aktivitet du og elevene kan jobbe med og senere videreutvikle i klasserommet.

I boka Tea Time får du gode tips til hvordan du sammen med elevene dine, kan arrangere en liten Tea Time hver uke i klasserommet. Ikke la panikken ta overhånd, det går helt fint om du ikke serverer te eller lar elevene spise mengder med kjeks, selv om det er en hyggelig bonus. I Tea Time møter elevene morsomme spill, muntlige engelskaktiviteter og blir kjent med hverandre på nye måter og får være aktive i å utforme og utvikle sin egen engelskundervisning. I innledningen fra boken skriver forfatteren Lotta Berge, «Tea Time krever sin pedagog. Du må hele tiden være aktiv, gå rundt og hjelpe til og oppsummere». Gjør deg klar til å prøve ut aktiviteten «Find Someone Who» med elevene dine. Are you ready?

Find Someone Who
Alle elever får hver sin kopi av det samme arket. Elevene går deretter rundt i klasserommet og spør medelever ulike spørsmål ut i fra lista. Hvis en elev f.eks. spør en medelev, «Do you like pizza» og vedkommende svarer «Yes, I do», skal eleven skrive navnet på den som svarte. Setningen på arket blir da elevens navn, f.eks. Torill, som gir «Torill likes pizza». Hvis eleven svarer «No, I don’t» må eleven fortsette runden sin. Hvis det er vanskelig for elevene å finne noen som svarer «Yes, I do» på enkelte spørsmål, kan de få gå videre til neste. Det er ikke mulighet å stille samme spørsmål flere ganger til samme person, og ei heller legge til flere navn til spørsmål noen allerede har svart «Yes, I do» på.

En fordel før man starter aktiviteten er å modellere aktiviteten for elevene. På den måten blir elevene trygge på hva de skal gjøre. I opplegget du laster ned, finner du samme illustrasjon som under, som skal gjøre det forutsigbar og trygt for elevene. På den måten står ikke organiseringen i veien for at språkaktivieten skal lykkes. I tillegg er det lurt å modellere for elevene og se på hvilke spørsmål som kommer på lista. Hvordan uttales ordene og hva betyr de? For de yngre elevene kan en også lage en liten ordliste som henger oppe på tavla mens aktiviteten gjennomføres. Prøv ut en liten Tea Time ved første anledning! Opplegget «Find Someone Who» laster du ned her.

I Tea Time har vi samlet ulike muntlige aktiviteter og spill som har vist seg å fungerer godt i klasserommet. Her er aktiviteter for både hel klasse og mindre grupper, alt i form av kopieringsoriginaler med tilhørende veiledning. Veiledningene gir forslag til oppfølging og variasjoner og er meget enkle å følge. Med Tea Time får du inspirasjon til å videreutvikle engelskundervisningen din og mange konkrete ideer som du kan bruke med en gang, samt bygge videre på. Tea Time passe for elever på ca 3-5 klassenivå.

Håndskrift – trening med mening!

Publisert av

Hva er en funksjonell håndskrift? Skal elevene lære løkke- eller stavskrift? Hvordan kan vi motivere elevene til å trene på skriftforming uten at det blir for statisk og ensidig? I Fredagstipset kombinerer vi denne gangen håndskrift og nytting trening med ulike oppslag fra Håndskrift 2.

Skrivesenteret (2016) poengterer hvor viktig det er å jobbe med håndskrift som det grunnleggende kommunikasjonsmiddelet det er. Lærerens evne til å motivere for og skape gode treningssituasjoner for at elevene oppnår en funksjonell håndskrift som per tiden er et mål etter 4. trinn er avgjørende. Det betyr ikke at man ikke kan bruke data eller nettbrett som skriveverktøy, men ferdighetene må oppøves parallelt og i tråd med både det å kunne skrive og uttrykke seg digitalt som grunnleggende ferdigheter. I følge Skrivesenteret (2016) må følgende kvaliteter være på plass for at skriften skal kunne være funksjonell:

– Skriften må kunne være av en slik skrivekvalitet at den kan leses med normal lesehastighet uten at leseren eller den som skriver selv må stoppe opp for å finne ut hvilke bokstaver eller tegn som er skrevet.
– Den som skriver må kunne forme skriften så raskt at skrivehastigheten ikke står i fare for å ta fokuset bort fra de andre elementene som foregår i en skriveprosess. Det betyr at skriften må oppfylle en viss skrivekvalitet, men skrivehastigheten og at skriften er lesbar er det viktigste. Altså er spørsmålet om hvorvidt det at alle bokstavene er nydelig og pent bundet sammen egentlig er det viktigste?

Siden forskning viser at verken den ene eller andre varianten, stav- eller løkkeskrift gjør at elevene blir noe flinkere til å skrive funksjonelt går vi denne gangen for å dele eksempler fra begge fra serien Håndskrift og boka Håndskrift 2. I Håndskrift 1 og 2 får elevene slippe unna den statiske treningen, men dynamisk øve på skriftforming og samtidig møte morsomme historier, ordtak, gåter, rim og lek med ord som gjør at læreren i større grad kan gjøre arbeidet med funksjonell håndskrift til en viktig arbeidsøkt. Dette både i forhold til målet om funksjonell håndskrift, men også i forhold til sentrale språklige emner i norskfaget.

Vær et godt forbilde selv. Bruk samme skrift som elevene, og øv selv på bokstavenes skriveretning og hvordan de bindes sammen. Selv om elevene går i 3. eller 6. klasse er disse ferdighetene like viktig å holde varme. Se potensialet i oppgavene i dette eksemplet, samtidig som du erkjenner, modellerer og presenterer styrker og svakheter ved din egen skriftforming. Spørsmål å tenke over og potensiale for videre arbeid:
– Hva betyr uttrykkene? Hvilke andre uttrykk kjenner du til?
– Hvordan kategoriserer vi disse fruktene og grønnsakene? Hvorfor? Hvilke andre ting kan vi kategorisere?

Motiver elevene, ros og trekk frem gode eksempler og god utvikling, husk godt spissa blyanter, god veiledning rundt blyantgrep og få dreis på skriftformingen!

Her kan du laste ned eksempler fra Håndskrift 2 på begge målformer med både løkke- og stavskrift. Besøk gjerne Skrivesenterets artikkel om håndskrift for å lære mer og finne andre relevante artikler. Lykke til!

Den magiske døra

Publisert av

Hva skjuler seg bak den magiske døra? Det å bruke god tid på å arbeide med det kreative, språklige og visuelle rundt å skrive en tekst krever god planlegging og tanker om hvordan arbeidet skal foregå. I Fredagstipset gir vi deg et kjapt tips på hvordan en bokmal fra serien Tverrfaglige kopiark og boka Bokverkstedet kan hjelpe deg som lærer på vei med skrivearbeidet. Dette både ut i fra tilpasning i gruppa, men også fra ulike innfallsvinkler og åpenheten som ligger i boka kopioroignalen er hentet fra.

Innledning
Modeller ved hjelp av at du selv fargelegger en original og lager din egen magiske dør enten i formatet A4 som kopioriginalen er lagd for, eller forstørrer denne til A3. Alternativt kan du ved hjelp av Google og bildeinnstillinger finne frem til et eller flere starterbilder slik som her. Start økta ved å spørre om «Hva skjuler seg bak denne magiske døra?».
La elevene summe i par om hva som kan befinne seg bak døra. Elevene noterer på whiteboardtavler eller kladdeark hvilke tanker de har om hva som befinner seg bak døra. I forhold til aldersspennet som ligger i 1-4. klasse kan du som lærer avgjøre om elevene skal dele sine tankekart inn i ulike kategorier. Dette kan være seg hvilke personer, hvilke gjenstander og hvilke stemninger som befinner seg bak døra.

Etter summing i par, går elevene sammen i større grupper på enten 4 eller 6 elever. Elevene får et halvt minutt hver på å bestemme og ringe rundt hvilke 3 ord eller eventuelt 3 gjenstander, 3 personer og 3 stemninger som kan befinne seg bak døra. Disse presenteres for de andre på gruppa. Nye momenter kan da noteres ned underveis som innspill til sitt eget arbeid senere på tankekartene til den enkelte elev.

Samle elevene og la hver elev få lov til å komme med et innspill til tankekartet ut i fra hvilke kriterier du som lærer har valgt. Idémyldringen og idèveggen eller tavlen dette utgjør, gir elevene en stor og rikholdig ordbank å jobbe med. På den måten kan elever som sliter med å lytte ut lyder eller syns det er vanskelig å komme på noe, få innspill og drahjelp fra læreren. Likeså kan læreren raskt peke på ord som er naturlig for den enkelte elev å ha med. Kanskje kan man hvis man skal skrive i en gitt sjanger eller som en del av en modell velge ut noen ord, personer, stemninger og eller handlinger som skal være med felles for alle?

Skriveprosess og skriveoppdrag
Valg av produkt og mål for skrivearbeidet avgjør videre arbeid. Skal elevene få skrive fritt og oppdagende ut i fra hva som skjuler seg bak døra? Skal det være en fri fortelling med innledning, midtdel og avslutning? Kanskje skal det være et innlegg fra en dagbok om livet bak den lukkede døra? Er det ord vi har bestemt skal være med? Skal sjangertrekk fra eventyr også være seg gjeldende? Under får du forslag til skriverammer du kan bruke, hvor du som lærer må definere og avgjøre hvilke kriterier som skal gjelde for den enkelte elevs tekst. Disse vil også kunne variere og lett tilpasses i forhold til lengde og mål for skrivingen.

Skriverammer og skriveoppdrag
1. Tenk deg at du går hjem fra skolen og at du på skoleveien får øye på en dør. Døra lyser i mot deg fra et sted man ikke skulle tro at det fantes en dør.

2.  …gikk mot lyset. Noen ropte etter hjelp. Ropene ble høyere og høyere. Til slutt hørtes det et stort smell. Lyset fra døra ble brått borte og det ble helt stille.

3. Tenk deg at du er en magisk dør. Hva opplever du gjennom en dag i livet?
Hvem møter du? Hvem snakker du med? Hva gjør du? Hva tenker du på og drømmer du om?

4. Anna og Erik visste at de måtte finne nøkkelen. Hvor kunne den være? Hva kunne skje hvis Reidun og Felix kom seg gjennom den magiske døra før dem?

5. Kasper og Nora løp alt de kunne. Det trehodede monsteret kom løpende rett bak dem og med de 9 armene som prøvde å ta tak i dem måtte de løpe fra side til side. Nora prøvde alt hun kunne å holde Kasper unna monsteret. Plutselig lyste det foran dem. Endelig hadde de nådd døra ut av denne forferdelige verdenen. Nora pustet lettet ut da hun lukket døra bak seg. Plutselig så hun seg rundt og oppdaget at Kasper var borte. I det hun snudde seg oppdaget hun at døren hun hadde gått inn ikke var en dør, men…

I arbeidet med uttesting av Fredagstipset denne gangen skrev elevene på PC og skrev ut teksten og limte den på kopioriginalen med døra. Skal elevene skrive selv for hånd, kan det være en fordel å kladde selv. Under ser du tre eksempler hvorav to elevtekster der elevene  i 3–4. klasse selv har valgt oppgave(r). Tekstene er limt over for å anonymisere elevenes navn og tilknytning.


Her laster du ned kopioriginalen «Dør» fra Bokverkstedet.
Lykke til!

Tverrfaglige kopiark er en serie med bøker for lærere på småskoletrinnet. Her finner læreren arbeidsark , oppgaver, bokmaler og spill til kopiering , samt ideer og forslag til videre arbeid. Høst, Vår og Vinter er knyttet til årstidene, Tea Time er til engelskundervisningen, Bokverkstedet og Lærer, jeg er ferdig! kan brukes nesten når som helst, hvor som helst og av hvem som helst!

Kortreist? Hvor kommer det fra?

Publisert av

Hvor kommer frukten vi spiser fra? Hvilken reise gjør frukt, grønnsaker og andre matvarer før den havner hjemme hos oss? Hva betyr det at vi importerer? I Spire Gul jobber elevene med prosjektet Kortreist – hvor kommer det fra? I Fredagstipset presenterer vi kort hvordan du kan sammen med klassen din kan gjennomføre en liten reise og et prosjekt som kan bli akkurat så stort som du og engasjementet i klassen din vil!

Oppstart og forkunnskaper
Start med å bruke et verdenskart i klasserommet eller via prosjekter og din datamaskin. Hvor er Norge på kartet? Hvor er Afrika eller USA? Vis frem ulike typer frukter og grønnsaker og spør elevene om de vet hvilke opprinnelsesland disse har. På den måten kartlegger du hva de kan fra før av. Videre spørsmål vil være Hvorfor dyrker vi ikke alle typer frukter selv i Norge? Hvilke typer frukter dyrker vi, og hva kan være årsaken?

Les teksten «Norsk eller utenlandsk» i oppslaget «Kortreist?» som du finner sammen med kopiarkene nederst i innlegget. Hva betyr det at noe er utenlandsk? Hvor er utlandet? Snakk om innholdet i teksten, se på illustrasjonene og skriv stikkord over det dere sammen har lest. Lag en tabell med to kolonner. Skriv norsk og utenlandsk i hver sin kolonne. Se på nytt på teksten og finn ut av hva som dyrkes i Norge og hva som dyrkes i utlandet. Få med stikkord om dyrking og hvorfor Norge ikke kan dyrke frukt hele året.

Prosjekt Kortreist – hvor kommer det fra?
– Ta utgangspunkt i de åtte landene / verdensdelene. La elevene søke på nett og lage sine egne faktaark. Et ark per gruppe f.eks. Eventuelt og lettest å administrere før arbeidet med «reisen» som senere omtales, bruk kopiarkene du finner i blogginnlegget. Disse kan, hvis elevene selv skal skape egne faktaark gruppevis, gi utgangspunkt for kriterier og layout.

– Heng opp faktaarkene som ulike poster enten som en natursti ute eller inne i klasserommet. Elevene designer deretter passet sitt som ligger vedlagt, og fyller ut personalia og tegner seg selv.

– Del elevene deretter opp i mindre grupper på 2–4 elever. Kopier opp kopioriginalen «Vi reiser til…» slik at hver gruppe har åtte hver – et ark per land de besøker. I gjennomføringen besøker hver gruppe et bestemt land og starter gjennomføringen sin her. Beregn 10–15 minutter slik at elevene får tid til å lese, bearbeide og jobbe med faktaarket. Opplysningene må de diskutere og ta med seg inn i svararket sitt. Ved gjennomføring inne i klasserommet og for elever fra 4. klasse og oppover kan det ved hver stasjon være plassert et nettbrett eller en datamaskin slik at elevene kan finne ytterligere informasjon. På denne måten kan man lettere tilpasse tiden og elevenes evne til å søke etter og finne ut av enten gitt informasjon eller det de lurer på. Før tida er ute må elevene ved signal, møte opp til passkontroll hos læreren. Her redegjør gruppene hver for seg for læreren, får stempel og signatur i passet, før de sendes ut til et nytt land med et nytt svarark.

Når alle gruppene og klassen har «reist jorda rundt» kan man enten avslutte arbeidet med en liten premiering eller ha en oppsummerende læresamtale. Hver gruppe kan f.eks. få 3–5 minutter ekstra i det siste landet sitt til å kort planlegge hvordan de vil presentere sitt land for resten av klassen og hvem som sier hva. Som premiering kan en frukt fra hvert land være en fin premie og noe en kan kose seg med i «reisefølget». Da deler elevene opp frukten og med hverandre.

Ressursene du trenger til prosjektet
BM / NN – Oppslaget «Kortreist?» laster du ned her.
BM / NN – Faktarkene til prosjektet laster du ned her.
BM / NN – Elevens pass laster du ned her.
BM / NN – Svarark laster du ned her.

Lykke til med prosjektet Kortreist?


Spire er serie arbeidsbøker i naturfag og samfunnsfag som har en praktisk og undersøkende tilnærming til faget, samtidig som de også fokuserer på lesing og leseforståelse. Oppgavene og aktivitetene i bøkene er varierte og er lagt opp slik at elevene må diskutere, lage enkle hypoteser, undersøke, samarbeide, lage, lese, tegne og skrive. De praktiske aktivitetene krever lite utstyr, de er enkle å forberede
og gjennomføre sammen med elevene.

Tallinjeracet!

Publisert av


Fredagstipset denne gangen tar for seg en gammel slager som gjennom årevis har dukket opp i ulike varianter. Et enkelt, godt og lærerikt tips som kan brukes til de fleste regnearter,   og på så mange ulike vis at hele barnetrinnet kan ha stort læringsutbytte av aktiviteten. Er du klar for Tallinjeracet?

Tallinjeracet er en aktivitet som kan brukes som en oppstartsaktivitet, en læringsaktivitet i hovedfokus, en stasjon i stasjonsundervisninga eller som ledd i arbeidet med vurdering for læring. Utgangspunktet for hvert av forslagene til arbeid med Tallinjeracet er en tallinje tilpasset elevgruppa eller ulike tallinjer slik at du som lærer kan differensiere enda nærmere elevenes proksimale utviklingssone. Disse kan du laste ned i slutten av innlegget.

Elevene møter tallinjeracet som et arbeid og spill for 2–3 elever. Velger du å forstørre tallinjene opp til A2 eller A3, eller visualiserer disse med en lang maskeringstape på gulvet eller ved krittspray ute i skolegården, – kan søte konkreter, kule biler og tøffe dyr være elevenes spillebrikker. Elevene kan også bruke seg selv. Elevene kaster en 6-sidig terning etter tur og hopper enten med en liten spillebrikke eller ved bruk av å markere med en blyant i sin farge de stegene de tar.  Eksempelvis betyr det at spiller man Tallinjeracet med en tallinje i tallområdet 0–20 vil en elev som kaster en terning og får 6, måtte markere seks steg på den felles tallinja. Ved neste kast fortsetter eleven videre fra sin vei. Første mann i mål vinner Tallinjeracet, og en ny runde starter. Det kan derfor være en fordel å kopiere opp mange tallinjer slik at elevene ikke blir sittende uvirksomme i påvente av nye kopier. Eventuelt kan små tellebrikker eller whiteboardtusj på laminerte tallinjer være lurt, da en slipper kopiering og kan kopiere opp tallinjer i ulike tallområder på fargede ark. Da kan elevene også avansere fra f.eks grønn til lilla til rosa og til gul osv. Litt tradisjonelt, syns du?

Her kommer noen flere forslag slik at du og elevene kan avansere,

Tallinjene 0-20 og 0-30
– Doble tallet du fikk på terningen og gå like mange skritt
– Legg til f.eks. 1, 3, 5 eller 7 til tallet du fikk på terningen
– Trekk i fra 1 eller mer fra tallet du fikk på terningen (du kan ikke havne lengre tilbake enn til start på 0. Her kan dette med negative tall komme inn og man kan diskutere hva skjer på andre siden av tallinja).
– Doble tallet du fikk på terningen og trekk fra eller legg til et gitt tall av læreren.

Tallinjene 0-50 og 0-100
– Tipsene over passer også her og kan avanseres ytterligere.
– Kast en terning og multipliser tallet med en gitt multiplikasjonstabell det jobbes med, f.eks. 2, 3, 4, eller 5. Høyere tabeller vil kreve lengre tallinje og gjøre at racet ikke blir en aktivitet over tid, som gir mindre mengdetrening.
– Kast to terninger, doble tallet, trekk i fra 2 og multipliser med 2, 3 eller 4.
– Kast tre terninger og legg sammen de høyeste tallene for å trekke fra det laveste.
– Kast to terninger. Hvis du havner på et oddetall må du gå en tilbake, havner du på et partall kan du gå to frem. Tallet du havner på gir ingen skritt frem eller tilbake. Du må vente på tur og kaste på nytt igjen.

Tallinjene fra Tema Matematikk laster du ned her.

I Tema Matematikk finner du mange ulike innfallsvinkler, spill, oppgaver i og utenfor boka hvor elevene får jobbe med et emne av gangen. I arbeidet med emnene møter elevene et bredt spekter av oppgaver som gjør at oppgavene i større grad fordrer og inviterer til at elevene ser sammenhengen i faget, problemløsning, åpne oppgaver og at de matematiske ferdighetene utvikles dynamisk fordi oppgavene i stor grad handler om forståelse og ikke drill.

Hoppeord!

Publisert av

Godt nyttår! Hvordan kombinerer man fysisk aktivitet, grunnleggende ferdigheter og arbeid med ordforråd i flere fag? 2018 startet jeg med å introdusere aktiviteten Hoppeord gjennom kurset mitt «Tidlig innsats og KreAktiviteter» for ivrige, engasjerte og dyktige lærere ved Moflata skole i Skien kommune. Aktiviteten har jeg brukt mye selv, og i Fredagstipset får du veiledningen til å selv gjennomføre denne i klasserommet, i gymsalen eller som en stasjon i stasjonsundervisninga. Det beste av alt,  – aktiviteten kan brukes å hele barnetrinnet.

Den varianten av «Hoppeord» som presenteres i dette Fredagstipset vektlegger det fysiske aspektet, arbeid med ordklassen verb, og de grunnleggende ferdighetene omkring muntlighet, lesing og skriving. Hvilke(t) formål læreren har med aktiviteten avgjør også organiseringen og hvilke vektlegginger som må til. Dette gjør at læreren også med samme paradisbrett kan tilpasse og i større grad motivere til mestring. Under ser du et illustrasjonsbilde av hvordan et lærerprodusert paradis til Hoppeord kan se ut.

Før du starter, må du lage et paradisbrett f.eks i Word eller PowerPoint slik som ovenfor. Du bør ha to litt store 6-sidige terninger og lærerklister. I tillegg må du tenke over hvilken organisering du ønsker og hvor aktiviteten skal gjennomføres. Skal noen elever jobbe etter tur på brettet som en stasjon eller som en aktivitet ved siden av annet arbeid? Skal du ha flere brett slik at alle kan jobbe samtidig og at brettene rullerer på ulike grupper fra gang til gang?  Du må også avgjøre hvilke type ord eller begrep elevene skal møte og jobbe med. Tenk så over om elevene skal møte bildestøtte eller kun møte ordet som tekst. Nederst i dette blogginnlegget finner du et ferdig sett med og uten bildestøtte slik at du kan bruke «Hoppeord» på den måten som passer deg og elevene dine best.

Hoppeord med verb
I gjennomføringen av Hoppeord bør du for høyest utbytte kjøre aktiviteten over flere runder både for å modellere, men også for å skape engasjement, mest mulig trening og læringsutbytte.

Runde og alternativ 1
Elevene står klare ved start. Etter tur kaster de to terninger. Summen angir hvor langt de skal hoppe og lese. Elevene leser hvert ord de hopper paradis over høyt og tydelig. Verbet de lander på skal de utføre for de andre på gruppa. Elevene blir stående ved verbet de landet på til neste kast. Får elevene kast som gjør at de ikke går direkte i mål, må de starte på nytt ved neste kast. En kan velge å bruke tidsstyring på første runde eller la elevene holde på til en av dem når mål.

Runde og alternativ 2
Elevene starter runde 2 på samme måte som i runde 1. Denne gangen skal elevene de skrive ned verbet – enten som gruppe eller individuelt – i kladdeboka si eller på arket sitt. Deretter skal eleven finne en egnet setning som å fremføre muntlig for resten av gruppa. Eleven kan alternativt, mens de andre hopper, skrive ned setningen sin. I likhet med runde 1 er det læreren som avgjør på hvilken måte og hvor lang tid det skal ta før en runde er ferdig.

Runde og alternativ 3
Elevene jobber i runde 3 på samme måte som i runde 2. Nå skal de muntlig i tillegg til å notere ned verbet, bøye det i de ulike tidene de har lært.

Videre arbeid
Selv om elevene må skrive ned samme verb (og i andre tilfeller ord) flere ganger så er dette til hjelp for videre arbeid. Her kan en f.eks jobbe videre på følgende vis:
– Lage én setning for hvert ord du har notert ned.
– Illustrere et gitt antall av setningene du skrev. Her kan en oppfordre til morsomme setninger slik som f.eks. «Farmor grynter i godstolen på sykehjemmet» eller «Læreren balanserer på stolen i klasserommet» og så videre.
– Lage bøyningsskjema basert på de verbene en har møtt på og skrive setninger i ulike tider. Dette for å oppdage og se forskjellen med hvordan verbene skal brukes til hvilken tid.
– Sette stavelsesstreker mellom stavelsene i verbene og finne f.eks.  et eller flere substantiv og adjektiv som starter med eller slutter med samme bokstav som hvert enkelt ord.

Differensieringsmuligheter og tips til arbeidsmåter for variasjon:
– Uten bildestøtte og kun med teksten som skal leses.

– Kun bilde på hvert av trinn av paradiset og hvor elevene skal stave enten det norske eller engelske ordet. De andre på gruppa avgjør om ordet er stavet riktig.

– Jobb med adjektiv. Elevene hopper og leser adjektiv. Lander på et adjektiv, og må finne et egnet substantiv som kan passe til og bruke dette i en setning. Dette gjerne muntlig i første runde, for senere skriftlig.

– Jobb med høyfrekvente ord. For system i arbeidet og for din egen del kan det være fornuftig at arkene du laminerer er fargede eller merket med f.eks. A1-A12, A13-24 osv, slik at du kan holde oversikt over hvilke ord en har jobbet med. Det gjør det også lettere å gå tilbake til tidligere serier. I likhet med eksemplet over kan elevene bruke ordene muntlig eller skriftlig i en setning, eller notere dem ned til videre arbeid etterpå.

– Ta utgangspunkt i to ulike paradis med ulik vanskegrad i lengde av ord eller ordklasser. La elevene på hver gruppe selv avgjøre hvilket nivå de ønsker å hoppe på. Noen vil kanskje overraske med å velge lengre ord, mens andre trenger veiledning for å ikke velge letteste utvei. Læresamtalen og prosessen i gruppa og mellom elevene vil være like god, fordi det å bruke et ord i en setning eller i form av notasjon vil være mulig for de andre å gi tilbakemelding på – uavhengig av lengde på ordene som hoppes.

– Miks ulike ordklasser og utfordre elevene til å lese ord, og muntlig uttrykke og  skrive ned like bøyningsmønstre.Elevene kan for hvert hopp notere ordet de landet på, for så senere ut i fra lærerens gitte antall hopp, påbegynne arbeidet selv  i kladdeboka. Da kan elevene bøye ordet, lage setninger til disse og også illustrere setningene sine. Selv om elevene hopper på samme ord flere ganger, vil det også gi flere muligheter til mengdetrening, og ordene skal derfor skrives opp flere ganger.

– Bruk Hoppeord til å jobbe med å forberede eller avslutte arbeidet med periodens engelske ord eller gloser, begreper i naturfag eller samfunnsfag, eller utsagn som skal gjøres ferdige.

Et eksempel på hoppeord på begge målformer kan du laste ned her.  Lykke til!

Snøballstartere – morsomme små tekster

Publisert av


Det nærmer seg jul og kanskje er det akkurat nå du trenger dette Fredagstipset. En engasjerende, lærerik og morsom skriveaktivitet å fylle lærerplanleggeren med neste uke? Ei økt du ikke har planlagt ferdig til første uka etter jul? Les, le og planlegg en morsom og vinterlig skriveaktivitet med «Snøballstartere».

1. Forberedelser
Skriv ut Snøballstarterne på elevenes målform. Disse laster du ned litt lengre ned i innlegget. Bruk saks eller papirkutter. Rull Snøballstarterne sammen til små snøballer. Samle dem i en liten pose eller boks frem til du skal gjennomføre timen. Les gjennom oppgavene og tenk gjennom hvordan du kan veilede elevene til å skrive enten små morsomme tekster eller lengre fortellinger. Hvilke kriterier skal være med? Er det fokus på innledning, midtdel og avslutning, hvordan man skriver en setning?, at øveordene er med eller at det skal være et morsomt poeng?

2. Organisering av læringsøkta
Bestem deg på forhånd for hvordan du vil organisere læringsøkta. Hvis elevene skal ha ulike snøballstartere kan det være gøy å gjøre et nummer av at det nettopp er snøballer.
Legg en snøball på hver pult og fortell elevene at de i dag skal skrive snøballtekster. Be elevene om å la disse ligge til du er ferdig. Forklar at elevene kommer til å få like eller ulike snøballstartere, og hvilken tekst du vil at de skal skrive ut i fra hvilke kriterier. Når dette er klart ber du elevene enten snu seg til den som sitter bak eller ved siden, eller ber elevene stille seg opp på to rekker med «snøballen» i hånden. På ditt signal, «Kast!», skal de kaste sin «snøball» til en annen medelev. Denne snøballstarteren er den eleven skal jobbe med!


Det å la elevene skrive ulike snøballstartere kan være en fordel, da man kan modellere og vise til ulike tekster både underveis i arbeidet og senere. På den måten kan også snøballstarterne brukes på nytt senere og elevene kan da velge ut i fra hvilke(n) de har jobbet med tidligere. Hvis du tidligere har opplevd at elevene syns at det er vanskelig å komme i gang, eller at det er første gang dere bruker skrivestartere er det lurt å be elevene om å gå i mindre grupper. La elever med samme skrivestarter gå sammen om å idémyldre før de setter i gang med skrivearbeidet. På den måten kan de sammen komme på gode ideer. Legg vekt på at ideene som kommer frem skal hjelpe alle til å skrive gode tekster, og at det er ingen som «stjeler» noe fra noen. Alle gir og alle får nye perspektiver de kan bruke!

Under ser du tre eksempler fra elever i to ulike klasser på 3. og 4. trinn som bruker iPad i opplæringen. Appen de har brukt heter «Skoleskrift». Denne og flere andre apper gir elevene talesyntese i den grad at bokstavlydene uttales underveis i skrivingen, og at hele ord og setninger leses opp. Noen av disse appene og nettsidene slik som «Skoleskrift» koster penger, mens andre kan brukes helt gratis. Tekstene kan også brukes som modeller av læreren i introduksjonen av arbeidet med skrivestartere.

3. Fremføring av, modellering med og vurdering av tekstene
La elevene øve seg på å fremføre tekstene for enten hele klassen eller mindre grupper. Dette er god modellering for de andre elevene og synliggjør hvordan klassefellesskapet både uttrykker seg forskjellig og skriver med ulik lengde. Underveis i skriveprosessen kan det også være lurt å lese opp små glimt av prosessen elevene er inne i. Dette skaper engasjement, gir de som står litt fast nye ideer og skaper engasjement og større selvregulering rundt arbeidet. Ut i fra kriteriene du som lærer har satt til elevene, kan elevene i par eller grupper lese høyt for hverandre og vurdere tekstene. Hva kan gjøres for å få et morsomt poeng bedre frem? På hvilken måte kan teksten kortes ned eller bygges ut? Hva er det beste med teksten? Hvilke ord gjør at teksten er lett å lese?

Er du klar? Snøballstarterne laster du ned her. Lykke til!

 

Nissehistorier og pusleoppgaver

Publisert av


Det nærmer seg jul og som lærer vet jeg hvordan hektiske dager også er dager hvor strukturen må være på plass og læringsaktivitetene varierte, utfordrende, kreative og åpne slik at alle kan prestere der de er og i forhold til hvor mye spenninga mot høytid gir utslag.
Dette Fredagstipset gir deg som lærer et utdrag fra vår fine tverrfaglige kopibok, Vinter, med enkle, stilfulle og varierte pusleoppgaver for hele klassen eller individuelt. Oppslaget kan du laste ned lengre ned i blogginnlegget og ta i bruk nesten med en gang!

I dette blogginnlegget får du ideer fra meg og noen eksempler på hvordan klasser som har testet ut Fredagstipet gjennom høsten på forhånd, har valgt å løse oppgavene. Figurene er deres, men lærerne har endret navn og lagt inn elevtekstene på PC fordi de ikke ønsker at det skulle være mulig å gjenkjenne elevene.

Julekrans
Lag en felles eller flere mindre julekranser i grupper på 4–8 elever. Arbeidet kan gjøres som et rent kunst- og håndverksarbeid eller som et sluttprodukt etter arbeid med ulike sosiale leker eller refleksjonsspørsmål omkring sosial kompetanse. Med utgangspunkt i julekransen kan følgende spørsmål være relevante med utgangspunkt i hender:
– Hva ligger i uttrykket «ei hand å holde i»?
– Når oppleves det viktig eller når har elevene trengt å holde hånda til noen på sin egen alder eller foresatte eller andre voksenpersoner?
– Kan det for noen være vanskelig å ta i eller holde i hånda til andre medelever eller mennesker?
– Hvorfor er et godt håndtrykk viktig?
– Bruker man hånda til å hilse over hele verden?
– Er det uhøflig å la være å ta noen i hånda? Finnes det skikker rundt om i verden som er ulike våre?
– Hva kan den felles julekransen symbolisere når hendene henger sammen slik som de gjør?
– På hvilken måte er hender forskjellige?
– Hva betyr det at noen mener at de kan lese hender?

Snømannlykt
Lag snømannlykt med utgangspunkt i instruksjonene og oppskriften i oppslaget. Ut i fra arbeidet med å lage snømannlykt kan man videre jobbe med aktiviteter som:
– Lese og finne ut om myten «Den avskyelige snømannen»
– Synge sangen «Snømannen Kalle» og jobbe med teksten. Hvilke substantiv, adjektiv og verb finner elevene? Lag tegneserie ut i fra de enkelte versene og la elevene visualisere sangen som helhet.
– Bygge snømann ute i skolegården. Måle opp og lage snømenn i ulike størrelser og arrangere «Treff hatten på snømannen» hvor hver treff eller bom gir ulike poeng.
– Hvor mange sammensatte ord kan man lage hvor snø er en del av ordet?
– Skrive fortelling med tittelen «Den gang Snømannen Snøfte ble truffet av en snøball».

Engler, stjernegutter, Lucia, nisser og nissejenter
– Snakk om engler med utgangspunkt i religion, tradisjoner og nyere tid
– Lag engledikt med utgangspunkt i samtalene og ut i fra elevenes opplevelse av engler enten skjønnlitterært, basert på sin egen tro eller fantasi.
– Se nøyere på teksten til «Santa Lucia» og finn fakta i bøker, på internett eller i oppslagsverk om Santa Lucia. Hvilke tradisjoner stammer vår Luciafeiring i fra? Hvorfor lager vi lussekatter og går i Luciatog? Hva er for eksempel en stjernegutt?
– Lag tegneserie, dramatiser eller skriv en fortelling om hva som skjedde «Da Stjernegutten mistet stemmen når han skulle synge solo».
– Skriv nissefortellinger om annerledesnisser som er helt klare motsetninger til de nissene vi vanligvis leser og hører om i eventyr, sagn, regler og julesanger.
– Lag Nisserap og fremfør enten til egen melodi eller kun som talekor. Fremfør for medelever, trinnet eller på juleavslutning. Kanskje kan klassen lage en felles Nisserap?

Under ser du eksempler på engledikt av elever i 2. og 3. klasse, nissefortelling fra 4. klasse og nisserap fra 6. klasse. Kanskje kan disse inspirere deg til å finne enda flere innfallsvinkler og oppgavetyper til klassen eller gruppa di? Tekstene kan i så måte også brukes som modellering på ulike måter både for elevene og læreren. Ønsker du å se nærmere på tekstene trykker du på bildet. Her laster du ned oppslaget fra Tverrfaglige kopiark – Vinter. Lykke til!

Klassebamsen Grynte

Publisert av


I mange år var jeg en av de som skygget banen for å ta i bruk klassebamse i mine egne klasser. Jeg så ikke nødvendigheten av det, og på hvilken måte jeg pedagogisk kunne begrunne, og stå inne for det for å skape et godt faglig og sosialt læringsmiljø. Ideene til både faglige og sosiale aktiviteter skortet det ikke på, men at jeg skulle ha med meg en klassebamse utelukket. Det som likevel slo meg den gangen da jeg oppdaget Grynte, var at en kosegris passet bedre enn en klassebamse.

Fredagstipset denne gangen tar derfor for seg ulike tips, aktiviteter og tanker om hvorfor og hvordan et kosedyr kan få viktig status i arbeidet med et godt faglig og sosialt læringsmiljø.

Valg av klassebamse og personifisering
Etter noen år med klassebamsen eller klassegrisen Grynte ser jeg hvordan elever hvor det har vært et klassedyr fremfor en klassebamse ofte skaper helt andre fortellinger enn de med en bamse. Det er en smakssak, men å velge et annet dyr kan ofte gjøre at både gutter og jenter får et tettere forhold og at det på ene siden ikke blir for søtt eller for tøft. Da jeg tok tak i og bestemte meg for å ta i bruk Grynte som klassegris var jeg klar over at elevene kom til å ha mange spørsmål. Noen spørsmål mente jeg det var viktig å ha svar på, mens andre svar var det viktig å ikke avsløre eller skape underveis i forhold til ulike behov i gruppa. Når du tar i bruk klassebamse kan det være lurt at du har tenkt gjennom følgende,

– Hva heter klassebamsen?
– Hvor kommer klassebamsen fra?
– Hvilke relasjoner har klassebamsen til stedet?

– Har klassebamsen familie?
Her kan det være lurt å tenke på å ikke avsløre for mye, både i forhold til spenning hos elevene og i forhold til å  tilrettelegge for aldersgruppe og familiesammensetning i gruppa. Et spørsmål som ofte kommer vil jo være om klassebamsen har noen kjæreste eller hvorfor den ikke har det. Kanskje er det i likhet med Grynte lurt at klassebamsen ikke har det, nettopp fordi man ikke ønsker noe fokus på dette så langt ned i trinna.

– Hva er klassebamsen styrker og svakheter?
Disse er det lurt å ha tenkt igjennom på forhånd slik at disse styrkene og svakhetene kan brukes i arbeidet med den sosiale kompetansen og det faglige arbeidet. Eksempelvis er Grynte livredd for høye lyder, syns at det er litt vanskelig å lese, mørkeredd og litt redd for å ikke bli likt fordi hun tar så stor plass. På den andre siden er Grynte alltid blid, gjør alltid sitt beste, liker å danse, skate, sykle og synge. Videre syns Grynte at det å være en god venn er viktig, hun er raus, ærlig og sier i fra hvis hun føler at noe er urettferdig.

– Hvem er klassebamsens sidekick?
Ofte kan det være lurt at klassebamsen har et sidekick. Dette slo meg rett før skolestart det året jeg introduserte Grynte. For hvem skal inneha motsetningene, være venn og modellere som motspiller i situasjoner hvor dette er naturlig? I den anledning skapte jeg Knurr, som hele veien har vært Gryntes sidekick. Knurr har som sidekick vært en birolle i klassesammenheng, men har dukket opp ved behov og sier gjerne i fra enten på vegne av seg selv eller til og for Grynte.


Sosial kompetanse
En klassebamse kan ofte være et viktig talerør for både elevene og læreren når vanskelige situasjoner skal tas opp eller dilemmaer skal diskuteres. Klassebamsen kan ofte være føre var, og være den som kommer med tips til elevene, og som ofte gjennom lærerens stemme er den som ser de positive tingene først. F.eks. kan læreren bruke klassebamsen til å bemerke god utvikling i klasseromsrutiner eller ute i friminuttene. «Grynte kan fortelle at hun så gjennom vinduet i dag at det var mange barn som lekte godt sammen. Det vil hun gjerne se mer av» eller «Ser dere at Grynte smiler? Det er fordi dere er så flinke til å samarbeide». Slike små kommentarer knytter bånd mellom elevene, læreren og klassebamsen. I vanskelige situasjoner kan f.eks. sidekicket brukes og lenkes opp mot situasjoner som oppstår. «Vet dere hva? Nå må vi hjelpe Knurr og Grynte. De har kranglet så forferdelig med hverandre i friminuttet. Tror dere at vi kan hjelpe dem å løse opp i det?».

To fine og konkrete øvelser man kan gjøre sammen i klassen og med klassebamsen er,

«En god egenskap»
Elevene sitter i ring og klassebamsen går fra elev til elev. Læreren starter ved å si noe fint til klassebamsen. Deretter lytter læreren til klassebamsen som sier takk, før læreren forteller på vegne av klassebamsen hvilken god egenskap den første eleven har. Deretter skal neste elev ved hjelp av klassebamsen tenke over hvilke gode egenskaper den til høyre har, og si en ting som beskriver personen godt. I starten kan det å si at «Jeg syns at Kristin er snill» være nok, men en bør så langt det lar seg gjøre modellere ulike egenskaper og ferdigheter tidlig, slik at en unngår at «alle er snille» og at det blir kunstig. Den andre eleven sier deretter takk og tar i mot klassebamsen for å fortsette.

«Dette gjør Grynte og oss glade»
Ta utgangspunkt i klassebamsen og fortell at klassebamsen har vært litt lei seg i det siste. Klassebamsen har hatt en venn som ikke har hatt tid til å leke med han eller henne, og har glemt hva man kan gjøre og hvordan man kan gjøre andre glad igjen. Gi elevene mulighet til å komme med forslag til hva man kan gjøre sammen med andre for å bli glad og hvordan man bør være mot andre. Noter forslagene ned på tavla eller be elevene komme med egne forslag på post-its som dere henger opp og går igjennom. Etter endt økt kan du som lærer hjerne skrive de ulike tingene på små hjerter og plassere på en del av en vegg eller tavle i klasserommet. Med overskriften «Dette gjør (navnet på klassebamsen) og oss glade» får elevene en tipsvegg om hva man kan gjøre med andre som er hyggelig og hva som kan gjøre en glad igjen.

Faglige aktiviteter
Klassebamsen kan brukes til mange ulike faglige aktiviteter. Klassebamsen kan sende ulike brev til elevene med ulike oppgaver, og elevene kan selv skrive brev til klassebamsen. Elevene kan også få i oppdrag å lese utvalgte tekster, eller på rundgang lese bøker fra klassebiblioteket til og for klassebamsen. Videre kan klassebamsen være gjenstand for ulike både kreative og frie fortellinger eller ut i fra skriverammer med ulike situasjoner. Kanskje kan elevene produsere sine egne bildebøker, eller multimodale tekster (tekster med film, lyd eller foto) basert på sine skrivearbeider?

Klassebamsen kan i så måte også være med hjem i helgene og ha sin egen bok hvor opplevelser fra helga med klassebamsen og eleven skrives ned og dokumenteres med enten tegning eller bilder. Vær likevel obs på at dette krever god organisering og gjerne en modell og et eksempel hvor du som lærer har hatt med deg klassebamsen hjem. Da unngår du at boken blir et utstillingsvindu både for sosiale forskjeller og at alle kan mestre å både få skrevet og dokumentert opplevelsene hjemme. Det å spise en helt vanlig middag for klassebamsen et nytt sted kan være like spennende som å gå i badeland.

Klassebamsen kan også inkluderes i temaarbeider og i forhold til ulike samfunns- og naturfaglige emner hvor det er naturlig. Gjennom å innta perspektivet til klassebamsen kan ulike dilemmaer faglig og i forhold til bærekraft diskuteres.

Lykke til med arbeidet. Grynte ønsker deg lykke til!