Er du klar for et intervju?

Hvordan kan arbeidet med de muntlige ferdighetene styrkes generelt, og opp mot ulike temaer i klasserommet? I Fredagstipset ser vi denne gangen på intervju som inngangsport til et tema eller til ulike personer vi skal jobbe videre med. I tillegg til et konkret eksempel med utgangspunkt i et troll i trollskogen, får du også andre gode tips til hvordan intervju kan integreres som metode i ulike læringssituasjoner.

Det å snakke sammen, stille spørsmål til hverandre og å intervjue kan være vanskelig for mange elever uten trening. Det å trene opp elevene i å stille gode spørsmål, samtidig som de selv blir flinkere til å stille de riktige og viktige spørsmålene tar tid og må modelleres. Det er derfor lurt å starte med noe konkret og ufarlig slik vi i dette eksemplet gjør. I denne aktiviteten danner vi grunnlag for å enten starte opp med tema og fakta rundt troll eller det å skrive sin egen trollfortelling. Fremgangsmåten er likevel den samme. Bruk bildet enten digitalt eller kopier det opp i A3-størrelse for elevene. Hvert læringspar eller læringsgruppe kan med fordel også ha sin egen kopi når de selv skal arbeide. Start med å spørre elevene om, og be dem snakke sammen om «Hvem er dette?».

Spør deretter elevene om de kjenner til metodikken rundt det å intervjue noen. Kanskje har elevene sett noen bli intervjuet på TV eller hørt noen bli intervjuet på radio? Har noen blitt intervjuet i lokalavisa? Modeller sammen med elevene og be alle elevene identifisere seg med og late som om de er trollet på bildet. Etter tur skal de spørre hverandre om samme spørsmål og svare som et troll. La gjerne en av elevene spørre deg først slik at du modellerer. De letteste spørsmålene er kanskje «Hvor gammel er du?» og «Hvor bor du?». Da vil elevene også lett kunne komme med oppfinnsomme, morsomme og gode svar.
La elevene gjerne dele svarene med resten av klassen eller i større grupper.

Nå skal elevene sammen med deg som lærer omformulere spørsmålene til å passe til muntlige tale. Når dette er gjort kan elevene gå i par og stille hverandre spørsmålene og på grunnlag av dette enten lage et lite intervju med spørsmål og svar, stikkord og tankekart til en fortelling, eller som et inngangskart til temaet om troll. Veien videre avgjør du!

Hvorfor starte akkurat slik? Gjennom å starte med ufarlige spørsmål og med troll i fokus er det lettere for elevene å leve seg inn. Det kan like gjerne være en annen ufarlig figur eller en artist de skal gå inn i rolle og være. Når du senere i arbeidet med faglige temaer starter ut kan spørsmålene modelleres og elevene trenes i å stille spørsmål knyttet til det som er de faglige læringsmålene. F.eks. i arbeidet med romfart kan det være naturlig å lage og stille spørsmål til og med bilde av en astronaut hvor elevene deretter svarer ut fra sine forkunnskaper eller ut i fra hva de har lært. I arbeidet med tekster og fortellinger kan en stille spørsmål som bygger opp under hver enkelt rollefigur, hvor elevene i grupper bekler hovedrollene og svarer ut i fra sin opplevelse på enten det som har skjedd eller som utgangspunkt for å skrive videre. Her kan det være lurt med fortellinger og tekster som gjerne innehar ulike komplikasjoner, slik at spørsmål som «Hvorfor valgte du å gjøre som du gjorde?» eller «Hvorfor slo dere opp når dere hadde vært kjærester så lenge» blir sentrale og skaper en tilknytning mellom fantasi og virkelighetsliv.

Intervjuformen kan brukes til så mangt. Den kan utvikles av både deg og elevene, og elevene kan være involvert i hvordan de ønsker å bruke metodikken for å sette fokus eller liv i faglige temaer eller skjønnlitterære karakterer. Kanskje kan intervjuene også filmes eller spilles inn ved hjelp av mobiltelefon, nettbrett eller pc? Lykke til!

Intervjuplansjer på bokmål og nynorsk laster du ned her.

Pass deg for slangen Sussi!

I Leseforståelse 3 Lesekassen finner du 40 kort – 20 ulike kort i to eksemplarer.
Hvert kort inneholder en tekst og et oppgavesett, og metodikken er lik den du finner i boka Leseforståelse 3. Tekstene er i mange ulike sjangre, og oppgavesettene er nivådelte. Oppgavesidene består av to sett med leseforståelsesspørsmål og et sett med skriveoppgaver. Det at kortene er nivådelt, gjør at de kan brukes på hele småskoletrinnet og at det er lett for læreren å tilpasse bruken innad i sin gruppe. I Fredagstipset ser vi denne gangen på hvordan arbeidet med et av kortene i Leseforståelse 3 Lesekassen kan foregå enten i hel klasse eller i mindre grupper. Kortet vi tar utgangspunkt i, heter «Slanger» og kan lastes ned som kopioriginal på begge målformer nederst i innlegget.

Start timen, læringsøkta, i en mindre gruppe eller en lærerstyrt stasjon med et bilde av en slange som i eksemplet over fra 3. trinn i Ranaskolen. La elevene i læringspar eller grupper fundere over og komme på forslag til spørsmålet «Hva kan en slange egentlig hete?». Noter forslagene på tavla og la elevene få eierskap til timen og temaet de skal jobbe med. Utvid deretter tankekartet med en ny sirkel som tar direkte utgangspunkt i oppgavekortet, «Hva vet du om slanger» og «Hvilke slanger har vi i Norge?».  La elevene drodle sammen i noen minutter og noter stikkordene som kommer frem i tankekartet.



Læreren leser deretter teksten «Slanger» høyt for elevene, før elevene deretter i læringspar leser teksten for hverandre. Hvis en hopper over dette steget, kan lesespørsmålene på neste side brukes som en oppsummering etter at læreren har lest høyt for elevene. La elevene fylle på tankekartet om «Slanger» selv ut i fra det de har fått høre og har lært gjennom å ha lest fagteksten.

I det videre arbeidet kan elevene jobbe videre enten muntlig eller skriftlig i læringspar med spørsmålene i del B.  Det at elevene har noen å snakke og lære sammen med gir et høyere læringsutbytte, samtidig som elevene ved samskriving i større grad passer på å være nøyaktige i sine svar og få med viktige opplysninger. Elevene kan deretter dele sine svar i større grupper på 4 eller 8. Som en morsom avslutning eller uformell læringssjekk kan elevene få lov til å spille slangespillet. Spillet og spilleregler laster du ned her.

Hvis du har tid eller som avslutning på arbeidet om teksten «Slanger» kan elevene jobbe med en av C-oppgavene, og selv skrive sin egen tekst eller opplevelsesfortelling. Lesekortet «Slanger» på bokmål eller nynorsk laster du ned her.

Under ser du favorittkortene og tekstene til en klasse i Møre og Romsdal som har jobbet mye med Leseforståelse 3 Lesekassen. I tillegg får du noen tips til hvordan du kan jobbe med kortene.

– Bruk kortene som en lesestasjon eller ei leseøkt i uka hvor elevene arbeider med et nytt kort hver gang. Arbeidet gjør de på sitt eget nivå med veiledning fra læreren.
– «Faktaboken min» – en fast økt i uka hvor elevene tar utgangspunkt i tekstene i Leseforståelse 3 Lesekassen og leser, undersøker og gjør research for så å lage egne faktatekster eller faktapresentasjoner auditivt, visuelt og digitalt.
– Prosjektarbeid i større grupper og med produksjon av ulike sluttprodukter som utstilling, veggavis, plakater eller presentasjoner.

Lykke til med arbeidet!

La stå! Vær min læringspartner!, med Hilde Ødegaard Olsen

Læringspartnere er en metode som kan brukes for å skape et bedre læringsmiljø og et større læringsutbytte for elevene. Vi vet at elever som forklarer for hverandre hva de har lært, gjort og undersøkt sammen lærer mer og har et større læringsutbytte. I Norge og andre land brukes læringspartnere aktivt, men på hvilken måte? De ulike måtene gjør at elever og lærere får ulik utgangspunkt og resultat av metodikken. I La stå! møter du denne gangen Hilde Ødegaard Olsen.

I samtale med Runar Ragnarson Brataas beskriver hun gjennom en praksisfortelling nyttige, faglige og metodiske tips til hvordan du bør bruke læringspartnere i klasserommet. Dette basert på forskning og egne erfaringer.

Lytt i iTunes (iPhone og iOS) eller i SoundCloud (alle plattformer)

God lytting!

Åpne refleksjonsspørsmål til bruk i grupper eller for hele kollegiet
– Hvordan bruker vi læringspartnere ved vår skole?
– Hva er intensjonen bak å bruke læringspartnere?
– Hvilke spørsmål bør en bruke når en skal utfordre og engasjere elever i læringspar?
– Hvordan tilrettelegger en for undervisning for læringspartnere?
– Hvorfor bør læringspartnere integreres i alle fag og timer?
– Hva er det vi mangler kompetanse om ved vår skole skole i forhold til læringspartnere?
– Hvordan kan vi utvikle vår praksis?

En tur på kirkegården

Vi opplevde meget god respons på Fredagstipset som omtalte leseteater i undervisning. Hvis du trenger tips til å sette i gang, kan du lese det innlegget her. I anledning at Runar har vært ute på kurs og at vi i redaksjonen syns det er kjempemorsomt med leseteater og Halloween, velger vi å dele et nytt med dere. Denne gangen er settingen lagt til «En tur på kirkegården». Videoen under kan du bruke for å modellere, visualisere og inspirere elevene i forhold til stemmebruk, setting og bevegelser som er naturlige å ta med når leseteateret skal dramatiseres. Masse lykke til og ha en riktig kul Halloweenfeiring i klasserommet!

Leseteateret «En tur på kirkegården» laster du ned som elevsider på bokmål og nynorsk her.

Kan man lage virus?

Høststorm, regnvær, våte føtter og en haug med skifteklær preger nok skolehverdagen for mange elever og lærere for tida. Hva skjer egentlig med kroppen vår når den blir utsatt for et skikkelig virusangrep? Hva er forskjellen på virus og bakterier? Kan man lage virus?
I Fredagstipset denne gangen får du tips om hvordan du kan lede et undervisningsforløp om «Virus og bakterier» over en eller flere økter Forløpet tar utgangspunkt i boka Spire Blå som er del av et komplett naturfagsverk for småskoletrinnet. I Spire får elevene jobbe tverrfaglig, være kreative, aktive og bruke hele seg. Dette er med på å øke læringsutbyttet og skape en enda større nysgjerrighet og motivasjon for faget.

Hele undervisningsopplegget tar utgangspunkt i oppslaget under. Dette kan du laste ned nederst i blogginnlegget både på bokmål og nynorsk. Er du klar? La oss sette i gang!

Introduksjon av emnet
Se på overskriften og spør elevene, «Hva tror dere vi skal lære?». Gå deretter gjennom læringsmålene før dere ser filmen under om hvordan Ola ble angrepet av et virus. Be elevene diskutere i læringspar hva de husker fra videoen om Ola som er syk. Se gjerne filmen to ganger slik at elevene kan få forsterket den visuelle og auditive læringen som ligger i film som virkemiddel.

Hva er virus?
Forbered elevene på teksten ved å gjennomgå lesespørsmålene. Hva er det vi skal ha fokus på når vi leser teksten? Les teksten sammen og stopp opp underveis. Er det ord vi lurer på eller noe vi ikke forstår? Legg gjerne inn stoppunkter og be elevene forklare for hverandre det dere har lest. Da oppdager du også hvilken forståelse elevene har for det de har lest, og at elevene i større grad lærer av og med hverandre.

Lesespørsmål i par
La elevene arbeide i par med lesespørsmålene og be elevene om å sammen finne ut av og begrunne for hverandre hvorfor de velger å svare og formulere seg slik de gjør. Deretter kan elevene gå sammen i større grupper og snakke om hva de har svart.

Kan du lage et virus?
Ja, i alle fall i klasserommet! Når man utvikler virusvaksiner bruker forskerne svake eller døde virus i vaksinen, så de tar utgangspunkt i virus som allerede finnes for å lage en vaksine. Hvorfor ikke la elevene lage sitt helt eget virus basert på bilder av ordentlige virus? I oppslaget under ser du hvordan elevene kan gå på oppdagelsesferd på internett, og deretter lage sitt eget virus. Så lite som skal til så er du ferdig i en fei! Hverken du eller elevene trenger å være veldig fingernemme. Kanskje er det noen som har et favorittvirus de vil designe til seg selv? Elevene kan også skrive en tekst til viruset sitt, gi det et navn og fortelle hvilken sykdom den gir.

Virus eller bakterie?
Etter å ha lært om virus er det på tide å finne ut av hva en bakterie er. Før dere starter med det, kan det være morsomt å finne ut hva elevene allerede vet om virus og bakterier. I eksemplet under ser dere hvordan elever i 4. klasse i Mo i Rana jobbet med denne aktiviteten på en morsom måte. Læreren hadde hengt opp et ark for hver av sykdommene som er nevnt i oppslaget. Elevene fikk gå rundt i klasserommet og skrive på hva de trodde sykdommen var og eller hva de kunne om den. Læreren presenterte deretter to av disse og sammen argumenterte og beskrev de forskjellen mellom virus og bakterie.

Læreren samlet deretter innspillene til tankekart i ordskyer, slik som i eksemplene unde, til bruk i neste økt. Læreren tok alle innspillene på alvor, nettopp fordi elevene etterpå skulle gjøre grundige undersøkelser selv. I tillegg var det viktig at man kunne avkrefte påstander og lære av tankene elevene hadde. Tankekartene fikk elevene ha med seg når de senere, i små grupper eller læringspar, skulle finne ut av, forklare og vise frem det de hadde funnet ut. Til dette brukte de leksikon, medisinske oppslagsverk og internett. Presentasjonene gjorde de muntlig for hverandre. Her kan man også integrere IKT som grunnleggende ferdighet med presentasjoner enten i form av lyd, film eller presentasjonsverktøy på nettbrett eller pc.

Lykke til med et morsomt undervisningsforløp og la elevene utforske, være kreative, presentere og argumentere i naturfag. Oppslaget «Virusangrep» fra Spire Blå laster du ned her.

Gøy med bokstavbrikker

I mange av våre lærebøker går vi rett på sak i forhold til å arbeide med ulike emner innenfor både å regne, lese, skrive og tegne.  I serien Skriveforståelse – skriv riktig av Hanne Solem  jobber elevene med ulike emner innenfor rettskriving og grammatikk. I dette Fredagstipset får du tips til hvordan du kan starte gode undervisningsøkter når du skal jobbe med slike emner, og ikke minst et oppslag fra Skriveforståelse 2.

Mange lærere i likhet med meg, har gjennom årene kjøpt inn både det ene og det andre og spurt skoleledere om innkjøp av ulike konkreter, terninger og spill. Det enkle er ofte det beste, og for å gjennomføre dette Fredagstipset og kule oppstartsaktiviteter er det ofte nok med det vi nå skal se på, nemlig bokstavbrikker eller bokstavlapper. Det kan være en fordel at bokstavbrikkene eller bokstavlappene har poeng slik som i ulike spill som f.eks. Scrabble. Bruker du bokstavlapper er det lurt at du laminerer dem. Dette slik at de holder seg fine over tid.

I oppslaget «Jeg er Snusen» fra Skriveforståelse 2, er målet at bevisstheten rundt ord med stor forbokstav skal bli større, og at elevene skal forstå når stor forbokstav skal brukes. Det å hekte elevene på læringen ut i fra sine egne forkunnskaper vet vi har stor verdi, og at når det de selv har produsert blir brukt – kan læringsutbyttet øke. I anledning dette oppslaget vil en kunne tenke seg følgende oppstartsoppgave for emnet,

Hva skal vi gjøre med bokstavbrikkene lurer du kanskje på? Når elevene er godt drillet i arbeidsmåten, kan du la en eller flere bokstavbrikker ligge på de enkelte pultene til elevene. Er det første gang, bør du som sikkert allerede gjør, modellere. Del ut en eller flere bokstavbrikker ut i fra erfaring og alderstrinn når elevene kommer inn i klasserommet. Gjennomgå og les oppgaven høyt for elevene og eksemplifiser hvordan arbeidet kan gjøres. Både i forhold til bokstavbrikkene, men også system for notasjon og ønsket strategi. Vi skal gå nøye gjennom et eksempel,

Du som lærer viser frem f.eks. bokstavbrikkene E og S for elevene. Tegn opp en tabell på tavla litt som den i eksempelet under.  Dette ut i fra hvor mange brikker du har gitt elevene og om elevene skal jobbe sammen med hele oppgaven. La elevene snakke med en lærevenn eller læringspartner i 2 minutter om å komme med forslag som passer inn i modellen. Lag gjerne noen i fellesskap først. For å gjøre elevene sikre på om de kan velge navn, land og byer som innehar bokstavlyden først, midt i eller sist i ordet, sett strek under for å markere. Når dere har fått opp en del ulike forslag i tabellen basert på dine bokstavbrikker kan elevene jobbe i par eller grupper.

Hvis dette bare er tenkt som en kort oppstartsaktivitet kan elevene jobbe på små whiteboardtavler, post-it-lapper som settes i en stor tabell på tavla, veggen eller døra. Ønsker du å bruke dette videre, slik som i eksemplet fra 2. klasse under, kan du bruke elevenes skrivebøker. Hvordan det kan se ut og hvordan du kan jobbe videre kan du lese mer om lengre ned. Når elevene har jobbet i 5, 10 eller 15 minutter kan du spørre om hva som er spesielt med ordene de har funnet, er det noe spesielt vi gjør når vi skriver navn på mennesker, land, byer eller steder? Hvorfor gjør vi det? Hva kaller vi disse navnene? Hva skiller disse navnene fra f.eks. substantiv? Hvis du bruker dette som ren oppstartsaktivitet, er det bare å sette rett i gang med oppslaget fra Skriveforståelse 2 og vise eleven at han på bildet, det er Snusen. Oppslaget fra Skriveforståelse 2 på bokmål og nynorsk laster du ned her.

I oppslaget «Jeg er Snusen» får elevene jobbe med rettskriving, leseforståelse og lesestrategier. I tillegg får de bruke sine egne erfaringer og tanker i forhold til hvilket ordforråd de har og hvor de ønsker å reise. Her kan ordene fra oppstartsaktiviteten brukes og elevene er satt i gang med sin egen læring. I skrivebøkene under ser du eksempler fra 2. klasse hvor elever har brukt bokstavbrikker. Dette bare er første ledd av arbeidet. Etter arbeidet med «Jeg er Snusen», kan elevenes ord brukes videre på ulike møter, og også på nettbrett eller datamaskin. Elevene kan alfabetisere ordene og jobbe med hvordan man alfabetiserer når forbokstaven er lik flere ganger. De kan lage setninger til hvert av ordene de fant og kombinere navn med sted. F.eks. «Simen reiser til Ålesund for å fiske sei». De kan også finne landene, byene og stedene på kart og plassere dem ut fra ulike verdensdeler. Elevene kan også få utdelt et helt sett med bokstavbrikker hver med poengsummer på, og ut i fra dette finne ut av hvor mye hvert ord de har funnet er verdt. Kanskje er det noen som klarer å finne et kjempelangt ord som blir verdt mellom 20 og 40 poeng?

Lykke til med arbeidet i klasserommet. Flere triks og oppstartsaktiviteter med bokstavbrikker kommer i løpet av skoleåret. Følg med!

Ta i bruk leseteater!


Har du hørt om eller tidligere brukt leseteater i klasserommet? Er du klar for et tips som kan brukes på hele barnetrinnet? Forrige høst gjorde jeg en stor oppdagelse i arbeidet med å få elevene mine i 1. klasse til å tørre å stå frem, få raskere fart på lesinga, på å styrke samholdet og det faglige og sosiale læringsmiljøet. Likeså oppdaget jeg hvor raskt elevene aksepterte både sine egne og andres styrker og svakheter, og hvordan elevenes personlighet, fantasi og innlevelse sterkere fikk komme frem. Fredagstipset denne gangen har derfor temaet leseteater i fokus. Dette gjennom en praksisfortelling, metodiske tips og ikke minst, et ferdig leseteater du kan teste ut i praksis!

Leseteater har i mange år vært veldig vanlig i fremmedspråkene og for nyankomne flyktninger. Leseteater er også en gammel tradisjon med røtter tilbake til det gamle Hellas. Det har videre vært brukt mye gjennom hele utdanningsløpet i USA.  Da jeg gikk grunnskolelærerutdanning for 1–7. trinn prøvde vi ut leseteater i engelskfaget. Omfanget av ferdige tekster var mange, men jeg følte ikke at de fenget elevene. Språket var vanskelig og elevene var ikke kjent med metodikken og famlet selv om jeg modellerte. Da slo det meg at dette måtte jo være topp å gjøre i den første lese- og skriveopplæringa. Raskt innså jeg jo at det fantes flere som gjorde det, mest i USA og andre land, men også noen få i Norge.

Jeg har alltid likt å skrive tekster som er morsomme og som har vendinger som elevene lett forstår og syns er morsomme. Gjennom årenes løp har det resultert i at jeg har fått skrevet nesten 50 ulike leseteaterstykker som jeg har brukt på hele barnetrinnet. Noen bare for å prøve ut med eldre elever, men de aller fleste i mitt eget arbeid med å få elevene raskere i gang med lesingen, og på å bli trygge på å stå fremme foran klassen – og å «ta rommet».

I fjor valgte jeg å starte med dette veldig tidlig på høsten med min førsteklasse. Da var jeg ny lærer i Osloskolen etter flere år i Rana. I begynnelsen var målet at teksten og leseteaterstykket skulle være så kort som mulig, men likevel morsomt, spennende eller uventet. På den måten kunne alle elever, også de som ikke kunne lese, være med, og samtidig bli motivert av et plott de kunne kjenne seg igjen i eller forestille seg. Gjentakelse av replikker med få ord, og høyfrekvente ord som elevene raskt kunne gjenkjenne så jeg fungerte. Det at vi sammen modellerte og at jeg spilte begge rollene i starten, eller at læringspar spontant tok på seg å «stå på scenen» uten å ha lest manuset på forhånd var effektfullt. Gjennom skoleåret så jeg hvordan elevene som ikke var så motiverte for lesinga,  eller gjerne ville gjemme seg litt bort og ikke ta så mye plass, var de som leste mest. De prøvde seg på  å avkode, tok mer og mer plass, og på sikt var det de som fikk best lesestrategier og ville være først ut og vise hva de hadde gjort.  Mye av motivasjonen lå for mange av dem i det å få lov til å dramatisere og spille ut ulike roller, og at opplegget hadde tydelige mål, men samtidig var lekpreget. De sterkeste elevene ble i større grad selvstendige aktører til å selv finne ulike veier for å presentere, og å bygge ut replikkene og rollefigurene sine.

Så hvorfor bruke et langt blogginnlegg på å overbevise deg om å bruke leseteater? I Fredagstipset ønsker vi nettopp å hente frem tips og undervisning som fremmer bruk av både grunnleggende ferdigheter, men også samarbeidslæring og oppgaver samtlige elever i gruppa kan samles rundt. Til deg som nå lurer på om du skal ta leseteater i bruk? JA, med en gang. Start i det små med det ferdige leseteaterstykket under. Nedlastbar PDF med bokmål og nynorsk finner du litt lengre ned.

La elevene jobbe i læringspar som har ulike leseferdigheter og lesenivå. Hovedmålet mitt og også målet for denne aktiviteten er å bygge elevenes motivasjon, selvsikkerhet og standpunkt for at elevene skal kunne stå for det de presenterer og leser (eller lekeleser). I likhet med forskning på ungdomstrinnet, erfarte også jeg at 1. klassingene mine ble flinkere og raskere til å lese. Årsaken til det tror jeg handler om motivasjonen de selv opplevde og fikk igjen hver enkelt og som hel klasse. Det at alle leste det samme i en gitt rekkefølge, og at de både auditivt og visuelt måtte være med både på å presentere sin egen og se de andres fremføring gjorde det trygt og forutsigbart. Det å minst en til to ganger i uken ha mulighet til å ha en liten miniforestilling i klasserommet, det er luksus det!

Sett i gang – sceneteppet er på vei opp!
Leseteateret om Tiril og Theo på telttur laster du ned som PDF her.

 

Klassens regnebank – elevenes eieforhold til matematikken

Matematikkfaget er komplekst og elevene skal kunne argumentere for, presentere og vise til ulike løsninger og veier til svarene de kommer frem til. Enda viktigere er det at elevene får eieforhold til konteksten til matematikken de selv skal forholde til. Dette gjennom at språket og tallene de skal forholde seg til treffer, og at den virkeligheten de befinner seg i, er den de møter i oppgavene de jobber med. I Fredagstipset tar vi denne gangen dette på alvor, og jobber med klassens regnebank.

I klassens regnebank er det nemlig elevene selv som aktiviseres som læringsressurser for seg selv og resten av klassen. Gjennom aktiviteten får elevene et eieforhold til å selv skape, løse og problematisere oppgaver de og gruppa selv har vært med på å lage. Dette skaper en større interaksjon og motivasjon med og for matematikken og arbeidet med regne- og problemløsningsoppgaver.

Arbeidet med klassens regnebank bør være en fast ukentlig eller periodevis aktivitet hvor du trener opp elevenes evne til å konstruere og stille spørsmål. Inspirasjonen til dette ligger i det at elevene ut i fra gitte situasjonsbilder og eventuelle tall, skal bruke sitt eget muntlige og skriftlige språk til å produsere regnefortellinger og problemløsningsoppgaver. Praktisk skal vi nå se på hvordan du steg for steg kan gjøre dette på hele barnetrinnet.

1. Introduksjon av arbeidsmåte og oppstart av økta
Start med et myldrebilde som vekker elevenes interesse. Bildet nedenfor er hentet fra Tema Start Matematikk og du finner det igjen lengre ned i teksten med malene du trenger i PDF. Start med å spørre elevene om «Hva er det som skjer her?», «Hva tror dere at de gjør?», «Er det flere i rommet?», «Hvor mange ganger klarer jenta å score i kurven?» eller «Hvis alle guttene og jentene hopper litt tau, hvor mange ganger tror dere de hopper til sammen?». Den matematiske konteksten og samtalen er satt, og en kan gå videre. Å modellere og ta seg god tid i starten er viktig for å bygge opp forventningene og kriteriene rundt arbeidet som skal foregå videre og som en senere kan øke vanskelighetsgraden for.

Fortsett med å be elevene arbeide i læringspar med spørsmålet, «Hvilke regnefortellinger kan vi lage ut i fra bildet?». Som modellering til første og andre runde, kan en ha konstruert noen eksempler på forhånd. Disse kan være «Ivo, Kari og Sebeastian klatrer opp ribbeveggen 49 ganger til sammen. Hvor mange ganger klatrer hver av dem?» eller «Martin klarer å hoppe over bukken 9 ganger. Katrine hopper dobbelt så mange ganger over som det Martin gjør. Lisa hopper halvparten av summen Katrine og Martin jobber til sammen. Hvor mange ganger til sammen hopper de tre over bukken?». Tenk gjennom hvilket nivå du ønsker å legge tallområdet i, og sørg for at alle elever opplever å bli møtt med tallområder og forventninger innenfor sitt mestringsområde.

Når elevene i læringspar har begynt å konstruere, og felles fått drøftet noen utgangspunkt både for modellering og inspirasjon kan arbeidet med klassens regnebank starte. Forklar elevene at de sammen skal danne sin egen oppgavebank, og at denne skal utgjøre læring og aktiviteter for alle elevene i klassen. Det at elevene og du som lærer legger ned mye arbeid i dette, gjør at elevene får et bevisst eieforhold og også må få se oppgavene i bruk. Tenk som tidligere nevnt hvordan du vil bruke dette i din klasse. Eksempler på bruk kan være i morgensamling, på en stasjon i stasjonsundervisninga, på uteskole som rebus på ulike poster, som en del av en stafett i kroppsøvingstimene eller som ukentlig quiz med andre spørsmål. Du må også avgjøre om hvorvidt svaret skal være eksplisitt, gitt, åpent og eller skal stå på oppgavekortet.

For å lette arbeidet med nivådifferensiering får du en kjekk mal du kan bruke. Kopier opp malen, og bruk papirkutter eller saks til å dele opp oppgavekortene. Bruker du denne får du lett delt opp oppgavene i ulike nivåer, samtidig som elevene lett får tilgang til å hente seg nye oppgavekort i prosessen og arbeidsøkta som følger. For 2. klasse og oppover kan en tenke seg at oppgaver merket med is er i tallområdet 0–20 eller 0–100, oppgaver med fotspor 0–100 eller tall opp til 200, og oppgaver merket med krone tall over 200 og til eller over 1000. 


I og under arbeidet blir din rolle å veilede og være tilstede i elevenes prosesser. Du må trekke frem de gode eksemplene og gjerne midt i økta vise til ulike formuleringer du syns er gode, og som kan lede andre elever som syns dette er vanskelig, på vei. Avslutt økta med at du trekker en helt vilkårlig oppgave som dere løser sammen, vurderer og evaluerer. Naturlige spørsmål vil være, «Hva er spørsmålet her?», «Var det lett å skjønne oppgaven?», «Hvordan kunne vi bygget denne ut eller gjort den lettere?» eller «Hvordan kan vi bruke samme oppgave men med andre forutsetninger?. 

Gå igjennom og vurder elevenes strategier når økta er over. Hvordan tenker dine elever, og hvordan konstruerer de ulike problemer med bruk av en eller flere regnearter? Her ligger det mye kunnskap for deg som lærer for å planlegge og spisse undervisningen ytterligere.
Ønsker du at oppgavene skal holde seg fine over tid og bruke dem til mange ulike aktiviteter, bør du laminere oppgavene og lagre dem i en plastlomme eller mappe.

Alt du trenger til arbeidet finner du i PDF her.
Lykke til!

Er du fortsatt litt rådvill og vil se ulike eksempler? På Berg skole i Oslo og ved Gruben barneskole i Mo i Rana har de allerede prøvd ut aktiviteten med stort hell. Her får du et lite innblikk i elevarbeidene derfra,

Kreative og lærerike oppgaver og spillaktiviter både i og utenfor boka finner du i samtlige titler i Tema matematikk. Der er bøkene inndelt etter de ulike hovedområdene i læreplanen og sikrer elevenes tilpasning, mestring og motivasjon. 

La stå! Vis meg hva du kan!, med Trude Slemmen Wille


En god start og et godt faglig og sosialt læringsmiljø avhenger av mange ulike faktorer. Blant disse er kulturen for å være ulik, hvilke tilbakemeldinger elevene får og arbeidet med vurdering for læring i klasserommet sentrale. I andre episode av La stå! møter vi Trude Slemmen Wille. Hun er forfatter og har jobbet mye med skoleutvikling. De siste årene har hun forsket på og vært engasjert i arbeidet med vurdering for læring i Norge.

I samtale med Runar Ragnarson Brataas beskriver hun hvordan du som lærer kan integrere og arbeide best mulig med vurdering for læring i klasserommet.

Lytt i iTunes (iPhone og iOS) eller i SoundCloud (alle plattformer)

God lytting!

Åpne refleksjonsspørsmål til bruk i grupper eller for hele kollegiet
– Hva er kjernen for hver av de fire prinsippene for vurdering for læring?
– Hvordan jobber du eller dere med elevinvolvering?
– Hvordan planlegger du eller dere for aktiviteter som fremmer læring og elevinvolvering?
– Hvordan jobber du eller dere enten alene, på team eller i kollegiet for å jobbe på tvers i forhold til fagovergripende kompetansemål?
– Hvordan kan du aktivisere elever med stort læringspotensiale som ressurser for andre og seg selv?
– Hvordan kan man bruke prøver som vurdering for læring?
– Hvilken kultur har du eller dere for tilbakemeldinger som gir elevene noe å strekke seg etter og innsikt i faglige og sosiale ståsteder?

Ikke prøv deg!

Hva er vel høytlesning, veiledet lesing eller annen bruk av fakta- eller skjønnlitterære tekster, hvis elevene ikke har forstått hva de har lest?  Som lærere vil vi at elevene sitter igjen en opplevelse, nye refleksjoner og eller læring av nye og kule fakta. I dette Fredagstipset får du både boka du trenger, og aktiviteten som fremmer forståelse og læring, samtidig som spill, terning og samarbeid står i fokus. Gjør deg klar til en real spørrebingo i dette Fredagstipset!

Start med å lese boka «Ikke prøv deg» av Åshild Skadberg fra Bokbussen Fakta som du finner digitalt til bruk for prosjektor, nettbrett eller pc på både bokmål og nynorsk under. For best leseopplevelse er det lurt at dere leser boka sammen, eller at man leser side for side og tar stoppunkter for felles diskusjon enten i full klasse eller i læringspar. Forsterk elevenes leseforståelse ved å spørre om «Hva er det som skjer på bildet?» eller «Hva er det med bildet som gjør at du husker det vi har lest?». Bruk tankekart som metode, og veiled og modeller for elevene underveis på tavla . Vis hvordan tankekartet systematisk bør deles  inn i ulike kategorier i tråd med oppslagene i boka. Parallellt med innøving av strategier rundt tankekart, er arbeidet med ord og begreper som elevene lurer på sentralt. I tillegg til dette kommer de åpenbare begrepene som går igjen i det enkelte oppslag.  La elevene beskrive, forklare og vise til likheter og ulikheter mellom ordene og begrepene som dere møter, og la det gå sport i at det er positivt å si i fra når det er et ord eller begrep man ikke skjønner.


Nynorskutgaven finner du her.

Arbeidet med enten lærerens eller elevenes tanke- og begrepskart på tavla eller på store hvite ark kan se litt ut som dette, med flere eller færre tankebobler og tankestreker. Tankekartet kan senere danne grunnlag for elevenes egne styrke- eller kolonnenotater ved f.eks. arbeid med å skrive egne faktatekster rundt hvordan dyr beskytter seg. Kanskje kan elevene bruke andre faktabøker, leksikon eller søke på internett etter mer informasjon om f.eks neshornfugler, marihøner eller stinkdyr?

Etter arbeidet med boka «Ikke prøv deg!» er det klart for spørrebingo. I spørrebingo jobber elevene med å fortelle, forklare og vise hva de har forstått og husker fra teksten man nettopp har jobbet med. Det som skiller denne aktiviteten fra les og svar-metodikk, er at elevene her med sine personlige opplevelser av teksten, kommuniserer sin læring i fellesskapet med egne ord og uttrykk.

Dette gjør at elevene lærer av hverandre i et lærende fellesskap enten i par eller i mindre grupper. Sjansen for at det potensielle læringsutbyttet er tilstede øker da betraktelig fordi en vet at forklaring og læring fra elev til elev gir det aller største læringspotensialet. Velger en å la elevene skrive faktatekster selv, kan spørrebingoen også brukes som en avslutning på temaet. Elevene kan da bruke sine utvidete kunnskaper for å supplere og presentere ny kunnskap de har tilegnet seg etter første møte med boka «Ikke prøv deg». Spørrebingoen har enkle regler og det eneste du trenger en terning og en fargeblyant i ulik farge til hver spiller. Bruker du spørrebingoen som en stasjonsaktivitet kan tellebrikker i fire ulike farger brukes. Spørrebingo på begge målformer laster du ned her.

Lykke til!