Finn de høyfrekvente ordene!

I dette Fredagstipset ser vi på hvordan du kan arbeide med gjenkjenning av høyfrekvente ord på en måte som vekker elevenes interesse, mer enn tidtaking og pugging av enkeltord. Denne aktiviteten passer perfekt som en oppstartsaktivitet eller som en læringssjekk om hvorvidt elevene kan (aktivere forkunnskaper), husker eller har lært ordene dere har jobbet med en dag, uke eller periode. La oss nå se på hvordan du kan bruke «Finn de høyfrekvente ordene» med din klasse eller gruppe. Mal og ferdig oppgavesett på begge målformer finner du helt til slutt.

Enten du velger å skrive ut eller bruke oppgavearket på prosjektor eller under kamera på tavla, er det samme fremgangsmåte som oppstartsaktivitet eller læringssjekk. Ved oppstart er oppgaven klar når elevene kommer inn, og det store spørsmålet enten individuelt eller i læringspar (med hviskestemme – slik at ingen avslører noe!) er: Hvilke høyfrekvente ord har gjemt seg her?.

La elevene bruke whiteboards, kladdebøker, oppgavearket eller sammen med læringspartner – hukommelsen sin – og la dem grunne i 2-5 minutter. Deretter går dere sammen igjennom hvilke ord de mener hører til. For rettferdig håndtering av svar kan det f.eks. å trekke den som skal svare ved hjelp av ispinner, være lurt.  For hvert av ordene er det lurt å stille spørsmål som «Hva er det som er spesielt med dette ordet?» eller «Kan dette ordet være et annet ord – altså ikke et av de høyfrekvente ordene vi har lært?». Videre kan man også spørre om hva som er forskjell på de to ulike valgmulighetene som ligger i noen av ordene, «Hva er forskjell på vil og liv?», «Kan dere beskrive forskjellene mellom var og arv?» og så videre. Bruker du dette som en læringssjekk lar du elevene få hvert sitt ark eller hver sin post-it som de bruker for å gi sine svar ut i fra kriteriene du har satt.

Ønsker du å jobbe videre med ordene eller utvide aktiviteten kan du f.eks gjøre som i bildene under. I det ene har eleven selv skrevet ordene en gang, mens jeg i det andre har lagd setninger med ordene og streket under det høyfrekvente ordet som de har brukt. Dette kan også gjøres i egen bok og med kombineres med f.eks. kriterier for hvordan vi bygger opp og skriver en setning eller et spørsmål. I det siste eksempelet ser vi hvordan jeg også her selv har lagd et eksempel hvor man forklarer ordet. Her kan man utfordre elevene på om det finnes ord som ligner, og som man raskt kan skrive feil og da gi setningen man skriver feil betydning.

Uansett hvilken fremgangsmåte du velger vil du kunne få jobbet godt med å igjenkjenne høyfrekvente ord, samtidig som elevene har fått gå på en oppdagelsesferd i en spennende oppstartsaktivitet eller læringssjekk. Her laster du ned oppgavesettet som du kan ta rett i bruk. Lykke til!

For å få enda mer arbeid med høyfrekvente ord, lesing og lesestrategier, sjekk ut Lesevis.

Timens tall – ulike tall og mestring for den enkelte

Timens eller dagens tall er en aktivitet som mange kjenner fra før av. Ofte tar man utgangspunkt i et gitt tall og gitte oppgaver, men hvordan ivaretar man da den tilpasningen og spekteret som finnes i en klasse eller gruppe? Løsningen kan være rimelig enkel og med få forberedelser. I Fredagstipset ser vi på ulike varianter av hvordan du kan gjennomføre timens tall med dine elever allerede på mandag.

Felles type oppstart for alle varianter er at du som lærer enten bruker små post-its eller papirlapper som du enten har hengt opp på døra, på et bord, tavla eller lagt ut på pulten til den enkelte elev eller læringspar. Hvilke tall du velger å bruke vil du se avhenger av hvilket alternativ du velger. Her ser du bilde av klasseromsdøra til klassen jeg prøvde ut opplegget i,

Oppstartsalternativ 1
Hvis det er første gang du skal jobbe med timens tall kan det være lurt å velge ut et, to eller tre tall til å starte med. Da vil du også lettere kunne plassere elever som jobbet med samme tall sammen senere. Tall du kan bruke er f.eks 16, 48 og 143.

Oppstartsalternativ 2
Lag ulike tall ut i fra elevgruppen din slik jeg har gjort med hjelp oppe på bildet fra døra. Et stort spenn i gruppa gjorde at man måtte velge ut mange ulike tall og ulike vanskelighetsgrader. Elevene var her godt vant til metodikken og vant til å velge ut tall som enten utfordret, var på deres nivå eller var kjent fra før av og trygt å jobbe med.

Oppstart og organisering
Hvis det er første gang du gjennomfører aktiviteten i klasserommet bør du veilede elevene og bruke noen av spørsmålene jeg foreslår under, mens hvis elevene dine er vant med å bli utfordret på denne måten å jobbe på, kan du gjerne starte med å spørre «Hva kan du fortelle om det tallet du har foran deg?» eller «Hva kan vi si om tallet som står her på tavla? Diskuter med læringspartneren din»Spørsmål du kan bruke innledningsvis de første gangene du gjennomfører aktiviteten eller i læresamtale med elever eller læringspar underveis i arbeidet kan være,

– Hvordan er tallet bygd opp?
– Er tallet et partall eller oddetall?
– Hvor mange siffer har tallet?
– Hva er det største eller minste sifferet?
– Hvilket siffer har høyest eller lavest verdi – og hvorfor?
– Hvor mange enere og tiere har tallet?

– Hva skjer hvis vi legger til eller trekker fra et tall?
(Utfordre elevene gradvis 10, 20, 34, 50 100, 319, 1000, 1299 osv.) 
– Hvor mange veier finnes det til tallet du har foran deg?
(59 = 58 + 1, 100 – 41, 10 + 48, 53 + 4, 1000 – 941)
– Hva er tverrsummen?
– Hvordan kan vi runde tallet opp eller ned?
– Hvordan skrives tallet på utvidet form?
– Hva er det dobbelte eller halvparten av tallet?
– Hvilke(n) regnefortelling(er) kan passe og gir tallet som svar?
– Kan vi lage en åpen oppgave til tallet?
(Jeg har 4 esker med til sammen 59 sjokolader, hvor mange sjokolader kan det være i hver?)
– Er tallet et primtall?
– Er tallet delelig med et partall og gir et heltall til svar?

I, under og etter arbeidet med tallet
Ut i fra hvordan du velger å arbeide med aktiviteten kan elevene enten jobbe individuelt eller i læringspar. Hvis elevene jobber individuelt med samme eller ulike tall kan du senere utfordre dem på å lage et kart over eller diskutere og fortelle hverandre hva som var likt eller ulikt med tankene de har gjort seg. Kanskje kan de til og med prøve å løse de ulike oppgavene de selv har lagd og se om de virker eller burde vært endret på. Som lærer er din jobb å hele veien være den som veileder, spør og undersøker hvordan elevene tenker og hvordan de velger å løse denne oppgaven som du har gitt dem. Utfordre gjerne elever som sier at «Jeg kan jo dette og vet mange måter» med, «Så flott, kan du vise meg hvordan man kommer frem til dette tallet ved hjelp av et høyere tall eller ved multiplikasjon eller divisjon?».

Husk også at elevene ikke alltid kommuniserer på papiret hva de har tenkt og at du ved første øyekast enten tenker at de ikke har gjort noe eller gjort feil. Da kan det være lurt å spørre, «Kan du vise meg hvordan du kom frem til det?» eller «Hvordan tenkte du her? Kan du vise meg det?»

Jobber man ut i fra et gitt tall de første gangene er det viktig at man prøver å fylle tavla opp gjennom en læresamtale hvor alle innspill som hører med blir ført opp. Da får elevene se alle de ulike veiene til tallet, og ikke minst ideer om hvordan de kan jobbe neste gang. Jobber man med et sett ulike tall, f.eks. tre som foreslått innledningsvis, kan man gjerne gruppere disse sammen og la de foreta en læresamtale etter modell av deg, og referere og forklare på et stort A3-ark. Du som lærer går rundt og observerer og veileder. La elevene så langt det lar seg gjøre styre samtalen og oppfordre dem til å bruke ord som, «Jeg tenkte at» eller «Jeg tror at det kan være at». På den måten øver du opp matematisk språk og en matematisk samtale som på sikt kan bygges ut med flere begreper. Trekk gjerne en ordstyrer eller la dette gå på rundgang hvis du har mer faste grupper for en periode.

Hvorfor gjør vi dette?
Min erfaring som grunnskolelærer er at elever som får lov til å selv problematisere og undersøke tall og sammenhenger oftere klarer å gå i dybden på matematikkens ulike veier til både tall, algoritmer og sammenhenger. Klarer vi å gjøre dette fra første skoledag og etter hvert avanserer mer og mer gir vi elevene gode grunnleggende matematikkferdigheter og kompetanser. Samtidig er denne aktiviteten anvendbar for de yngste og de største og kan ivareta alle de fem grunnleggende ferdighetene og kan løses på nettbrett. Tidsbruken vil kunne variere, men alt fra 10-15 minutter per time til en hel undervisningstime i uka kan både være en fordel og veldig motiverende i tillegg til at det er lærerikt. Forskjellen blir at med timens tall er det elevene selv som skal både undersøke, problematisere og prøve ut, og helst med tall som både er innenfor og litt utenfor deres proksimale utviklingssone.

Her laster du ned en tom kopioriginal av samme type som den som er fylt ut over.
Lykke til!

For mer aktiv matematikk og ut av boka-aktiviteter, sjekk ut TEMA Matematikk.

La stå! En god start, med Charlotte Duesund


Først ut i vår nye podkast, La stå!, er Charlotte Duesund. Charlotte er forfatter, kursholder og veileder i Læringsmiljøteamet i Oslo kommune. I samtale med Runar Ragnarson Brataas gir hun tips om hvordan nye og erfarne lærere kan sikre et faglig og sosialt læringsmiljø fra dag en. Enten du ønsker å høre den alene, sammen med en medkollega eller i hele kollegiet, håper vi at du eller dere får gode innfallsvinkler og tips til å utvikle og styrke læringsmiljøet enda mer i din klasse og ved din skole. Hvis dere ønsker forslag til gode og åpne refleksjonsspørsmål å diskutere, ligger det under podkastvinduet.

Lytt i iTunes (iPhone og iOS) eller i SoundCloud (alle plattformer)

God lytting!

Åpne refleksjonsspørsmål til bruk i grupper eller for hele kollegiet
– Hva betyr rammer og struktur for deg og oss som skole?
– Hvordan inviterer klasserommet ditt til læring?
– Hvem er nærmest eller lengst unna deg i garnnøstet ditt?
– Hvordan kan du få de som er lengst unna deg nærmere?
– Hvordan kan du invitere til læring for alle elever og gi læringsstøtte?
– Hva er forskjellen på åpne og lukkede spørsmål – og hvordan skaper det ene mer tilpasset opplæring enn det andre?
– Hvordan kan man få mer informasjon om elevenes strategier og kunnskaper ved bruk av ulike typer spørsmål?
– Hva er ditt mål denne høsten for deg selv som lærer, og for gruppen din som helhet?

Valgspesial!


Denne høsten møter barn og unge høstens stortingsvalg på mange ulike måter. Gjennom valgtorg, media og ivrige politikere som ringer på dører og er til stede på arenaer hvor barn og unge ferdes på fritiden. Hvem er det som egentlig bestemmer i Norge, og hvordan kan vi forklare elevene på barnetrinnet på en forståelige måte hvordan et valg og demokrati foregår ? Her kommer noen gode forslag til hvordan du kan jobbe med valg i klasserommet, og i tillegg kan du laste ned et oppslag fra Spire 3 Samfunnsfag som du kan bruke i undervisningen.

Introduksjon
Oppstart av et tema bør gi elevene en liten teaser og på en oversiktlig måte forklare og illustrere hva vi skal lære. I denne videoen finner du mange gode stoppunkt og samtalepunkter som du kan bruke underveis. La gjerne elevene diskutere sammen i læringspar, og la dem notere nøkkelord enten på eget tankekart eller at du fungerer som sekretær på tavla underveis. Forslag stoppunkter og spørsmål kan være,

– Hvem bestemmer i Norge?
– Hva betyr ordet demokrati?
– Hvor mange politiske partier finnes – og hvilke vet du om?
– Hvilke politikere kjenner du til?
– Hvor mange representanter / politikere sitter på Stortinget og kan avgi sin stemme?
– Hva er en regjering, og hvorfor må partiene samarbeid?
– Hvem bestemmer i regjeringen og hvem bestemmer i dag?
– Hva er stemmerett?

2. Oppslag fra Spire 3 Samfunnsfag

Med utgangspunkt i introduksjonen kan du og elevene snakke om og beskrive de ulike ordene valg, demokrati, parti, politiker, regjering og statsminister. Lag gjerne begrepskart eller ta utgangspunkt i tankekartet fra introduksjonen og be elevene utdype, beskrive og formulere hva ordene betyr for dem – og be dem sjekke med medelever, læringspartner(e) eller andre par. Jobb videre med oppslaget og avhengig av hvordan du startet økta, vil elevene kunne jobbe både med lesing og å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig.

Les teksten om Stortinget og la elevene forklare for hverandre. Et tips kan være å gi elevene fem Post-its hver eller per læringspar. La dem skrive forklaringer for hvert ord og bruk dette som en læringssjekk ved avslutning av økta.

3. Lag ditt eget parti!
Uavhengig om du jobber med de yngste eller eldste på barnetrinnet er denne aktiviteten lærerik og lar elevene jobbe på mange ulike måter. I «Lag ditt eget parti» foreslår jeg tre varianter som kan utfordre, men som er ulike i vanskelighetsgrad, tidsbruk og  gjennomføring. Bruk gjerne mitt forslag med valgplakater under, i forhold til fiktive og ulike partier elevene kan jobbe med.

Alternativ 1 er at elevene jobber slik oppslaget i Spire 3 Samfunnsfag legger opp til ved at de får lage sitt helt eget parti i grupper på 2 til 4 elever.

Alternativ 2 er å lage et tverrfaglig prosjekt hvor de grunnleggende ferdighetene og kreativiteten står i fokus. Elevene får da velge eller trekke et fiktivt parti og må ut i fra deres frie valgplakat lage både slagord og program, bestemme hvem som står på valg og hvorfor, utforme ny logo og ikke minst – argumentere, diskutere og beskrive hvorfor partiet mener det de mener. Jeg vet at dersom du velger denne kan du bli forbløffet og inspirert av elevenes egne tanker, meninger, interesser og argumenter – og bli enda bedre kjent med elevene dine – enten de er nye denne høsten eller det er en gjeng du trodde du kjente. Hvis læringsmiljøet tillater det kan man også avholde et fiktivt valg med stemmesedler, men unngå personvalg.

Alternativ 3 som kanskje passer best for de minste, gjøres ved at du som lærer beskriver partiene slik du ønsker ut i fra valgplakatene, og lar elevene være med på å stemme frem en av disse. Kanskje kan du også snu på presentasjonen din, og starte opp med å be elevene diskutere sammen; Hva tror du eller dere at disse partiene står for?

Her laster du ned oppslaget fra Spire 3 Samfunnsfag på bokmål eller nynorsk.

Jeg ønsker deg lykke til med arbeidet om valg og demokrati i klasserommet, og håper at du vil bruke mange av de fine ressursene både jeg og GAN Aschehoug har funnet frem til. Glem ikke å kommentere på Facebookposten vår innen 28. august 2017. Her kan du kan vinne et klassesett og en lærerveiledning til klassen din!

Velkommen!

Velkommen til Katerskuffen.no. Dette er GAN Aschehougs og min nye blogg for å vise frem gode tips, møter med kule og spennende mennesker, og å fortsatt holde kontakten og blogge til og for DEG som skaper magi i klasserommet hver eneste dag. Da jeg bestemte meg for å bli redaktør i GAN Aschehoug var det viktig at annerledes-Runar og bloggeren i meg fikk leve videre, og at stemmen og kreativiteten min ikke skulle begrenses, men derimot få mer plass og nå ut til enda flere. Derfor håper jeg at du vil følge bloggen vår her, og se de spennende arenaene vi har valgt å satse på dette skoleåret.

Jeg ønsker deg lykke til med et nytt skoleår, og håper at du velger å legge igjen en kommentar, enten her eller på våre sosiale medier. I den kommentaren håper jeg du vil skrive litt om f.eks. hva du vil lære mer om, hva du trenger eller ønsker flere tips til, og hvilke fag du syns er morsomme å planlegge og undervise i – eller syns er utfordrende.